Spillere har mast om en oppfølger siden “State of Decay” ble lansert i 2013 og raskt ble en favoritt blant zombie-tilhengerne, nå er det fem dager til toeren slippes.
“State of Decay 2”
Jeg spilte aldre det første spillet i serien, noe som i hovedsak skyldes at jeg aldri har vært så begeistret over zombie-sjangeren. Verken når det gjelder spill eller TV. Det fikk en liten oppsving med “The Walking Dead”, til jeg gav opp hele serien, og senest med “7 Days to Die” som, til tross for sitt betapreg, var en positiv overlevelsesopplevelse.
Som det første, er det Undead Labs som sitter bak utviklerspakene og det er Microsoft Studios som er utgiveren. Det betyr at spillet er eksklusivt til Windows 10 og Xbox One, og er samtidig et Xbox Play Anywhere-spill som betyr at man kan spille det på begge plattformer og lagringen synkroniseres på tvers av dem.
“State of Decay 2” finner sted 15 måneder etter det forrige spillet, og det handler igjen om å overleve. Man slår seg ned i en by og må samarbeide med andre for å bygge den opp igjen samtidig som man alltid er på vakt for den stadig økende trusselen. Handlingen er mye av det samme som for fem år siden: man starter med å lage en base – dette ved å slå seg ned i et hus man finner egnet – fyller den med personer som kan og vil hjelpe dere og leter etter forsyninger i forlatte bygninger i nærheten.
Annonse
Ikke alle bygningene er forlatte. Foruten zombier, møter man også på overlevende. Disse kan man knytte bånd med ved blant annet å hjelpe dem ut av trøbbel, og på den måten vil de bistå deg og gruppen din i å bygge opp samfunnet på nytt. Man kan også risikere å bli uvenner med overlevende rundt om i den stort sett forlatte byen, og da skyter de på deg i stedet for zombiene.
Kort fortalt: hjelper du andre, så hjelper de deg.
En ting jeg ikke liker med spillet, er at det aldri er fred å få. Litt overdrevent selvsagt, men det er alltid en annen som trenger hjelp ved at de enten er skadet, risikerer å bli drept eller har noen andre problemer. Ofte har man bare lyst til å undersøke ett hus til, men da lyser varsellampene fordi en på andre siden av byen er i trøbbel. Og man vil jo selvsagt hjelpe (for det hjelper også en selv ved at man får bedre innflytelse).
Bygg om samfunnet
Når man starter spillet kan man velge mellom ulike karakterer man vil følge gjennom historien. Disse har ulik bakgrunnshistorie og egenskaper, og vil også bidra til å forme historien.
Mye av starten gikk med å hjelpe en venn som helt i begynnelsen blir bitt av en zombie. Vi møter en doktor som har utviklet en motgift, men er selvsagt tom for ingrediensene som trengs. Det fører til byen vi slår oss ned i og vi hjelper med å finne ressursene som trengs. Blant annet trenger vi prøver fra den nye fienden, “Plague Zombie”. Disse er, som de andre zombiene, spredt rundt i byen og det kan være helt tilfeldig om man møter en. Dog er de godt synlige med sine blodrøde kropp.
For det meste føler man at det er en selv som må gjøre alt. De ikke-spillbare karakterene bidrar ikke stort, men via en egen meny kan man spørre om hjelp når det trengs. Blant annet ved å få tips når man er på utkikk etter medisin, eller bare trenger en hjelpende hånd.
Som nevnt over, handler “State of Decay 2” om mye av det samme med det første spillet i serien. Etter man har slått base, må man finne forsyninger og bygge den opp. Rundt om i de forlatte husene kan man finne ting som byggematerialer, mat, medisin, våpen og ammunisjon. Mange av ressursene man kan bruke til å oppgradere hovedbasen ved for eksempel å bygge en grønnsakshage for mat, eller medisin, eller å utvide antall senger.
Personene i samfunnet klager titt og ofte hvis det er for mange i huset, og da er det lurt å oppgradere med flere senger, eller kanskje å utvide.
Man erfarer fort at mat og medisin er to essensielle ting for å opprettholde et godt miljø i samfunnet. Det viser seg at sultne og syke personer ikke skaper et godt miljø. Hvem hadde trodd det?
Her kommer også helsen og utholdenheten inn. Spilleren kan oppgraderes til å få bedre utholdenhet, styrke og andre egenskaper opp til syv stjerner, men man trenger uansett en pust i bakken fra tid til annen. Da kan man hvile den karakteren og i stedet ta over en annen spiller som er en del av samfunnet. Det varierer også spillet noe ved at man tar kontroll over en spiller som har andre våpen og egenskaper.
Endelig samarbeid
Flerspiller var noe mange savnet i originalen. Undead Labs lyttet heldigvis til ønskene og implementerte samarbeid i “State of Decay 2”. Så fort man er ferdig med prologen i spillet og kommer til byen, åpnes spillet opp for samarbeid for opptil fire personer. Man kan selv velge om du vil at andre spillere skal kunne hoppe inn i din verden, om kun venner kan eller om man trenger invitasjon for å delta.
Vi har dessverre ikke fått testet samarbeidsmodusen ordentlig, men har selvsagt lest oss opp om hvordan den fungerer. Når man blir med en venn i et spill, handler det om å hjelpe den og ikke deg selv. Det betyr at progresjonen din settes på pause, men man får “influence”-poeng, beholder alt man klarer å samle med seg og man kan også bytte ting med medspillerne. “Influence”-poeng, eller innflytelse om du vil, er for øvrig noe man får for å fullføre oppgaver og å hjelpe andre, disse kan igjen brukes for å kjøpe ting, for eksempel ta kontroll over en ny bygning.
Som en liten gulrot får man også ulike belønninger ved å spille med andre.
En annen ting med flerspilleren er at man er “låst” til hvor verten beveger seg, som bety at man ikke kan bevege seg altfor langt unna ham eller henne før advarslene kommer og man risikerer å bli teleportert tilbake. Slik fungerer det også i “Far Cry 5”.
Konklusjon
Etter å ha spilt “State of Decay 2” en god stund angrer jeg litt på at jeg aldri stiftet bekjentskap med det første spillet i serien. Dette er slike overlevelsesspill jeg liker. Finn en base, slå deg til ro så fremt det lar seg gjøre, bygg opp basen og utvid med nye og flere personer i samfunnet.
Spillet kan føles litt repetitivt ved at man ofte bare går for å finne ressurser og slikt, men stort sett er oppdragene mer givende enn de er en plage.
Spillmekanikkene er i hovedsak bra, man denger løs på X for å bruke slagvåpen, eller trykker ned høyre trigger for å skyte, men kan til tider også føles litt trege. Bevegelsene er ikke så myke og smidige som man kanskje skulle ønske – det hele føles litt kantete og det er noen ganger det er i overkant vanskelig å komme seg over hindre, men stort sett går det greit.
Totalt sett er “State of Decay 2” en fornøyelig overlevelsesopplevelse, og prisen på 299 kroner, 59 kroner i måneden med Xbox Game Pass, er definitivt i det hyggelige slaget. Er du glad i zombie-sjangeren anbefaler jeg å fyre opp en måned med Game Pass for i det minste teste det ut.
“State of Decay 2” lanseres eksklusivt til Xbox One og Windows 10 22. mai.
Annonse
