Hopp til navigasjon Hopp til innhold
Meta 2 er en av de minst kjente AR-produktene i massemarkedet, men veldig spennende. (Ill.: Meta/ITavisen)

Slik er dagens AR-briller

Synsfelt og oppløsning forbedres stadig.

Utviklingen av AR-briller har fått nytt fokus i 2018.

Introduksjon

Etter at Microsoft slapp konseptet HoloLens i 2015 etter fem års hemmelig forskning, har interessen for Augmented Reality, eller utvidet virkelighet, fått mye oppmerksomhet.

Nå som de fysiske komponentene til kraftige datamaskiner har krympet såpass mye, at de får plass inni et sett briller, vil vi i de nærmeste årene begynne å se både store aktører og mindre selskaper begynne å selge denne teknologien mot forbrukermarkedet.

Smart-briller har allerede vært til salg i noen år nå, og selskapene som produserer disse har fokusert på nisjemarkeder for produktene sine.

Vi husker fortsatt smartbrillene Google Glass som ble lansert for noen år siden, som skapte mye «buzz» men der video-opptakene den tok opp ble oppfattet som påtrengende for uvitende og ukjente personer som ble fanget i kameraets objektiv.

Forskjellen på AR-briller og smartbriller

Den viktigste forskjellen mellom smartbriller og AR-briller, er at mens man kun får informasjon som puls, innkomne samtaler og SMS på små skjermer foran øyet med smartbriller som selges i dag, har AR-briller linser som bruker avanserte optiske prosjektorer for å generere hologrammer foran synsfeltet til brukeren.

Man kan styre grafikken med håndbevegelser eller andre styreenheter, og «spikre» skjerm-elementene som skapes virtuelt fast til vegger og andre logiske steder i hjemmet, arbeidssted, undervisningssted, eller andre steder man vil komme til å bruke denne teknologien.

Mens HoloLens er selve datamaskinen, vil flere av de andre modellene basere seg på ekstern datakraft.

Det er allerede nå mulig å kjøpe flere av brillene, men siden de fortsatt er i utviklingsstadiet, finnes det restriksjoner på hvem som kan kjøpe, og man bør være programvare-utvikler, eller ansatt i et selskap som utvikler programvaren til brillene for å få lov til å kjøpe.

Prisene er fortsatt skyhøye, og prislappen for de billigste modellene begynner på rundt 15 000 kroner.
 

 

Fikk oppmerksomhet på CES

Etter CES 2018 fikk AR igjen vind i seilene, og det er nå estimert at salg av produkter vil nå i overkant av 20 millioner enheter innen 2020 – markedet vil være verdt rundt 100 milliarder dollar.

De viktigste bruksområdene vil i første rekke være innen industri, utdanning, arkitektur, medisinsk forskning, og turisme.

Du finner flere firmaer som kun utvikler programvaren som blir bruk brukt i ulike smartbriller, som har økt funksjonalitet, og inkluderer eldre teknologi som gjenkjenning av håndbevegelse. De fokuserer ofte på nisjemarkedene, og sikter seg inn mot håndverksbransjen og industrien.

Det meste av kritikken som er rettet mot teknologien, går på om skjermene der grafikken skapes ikke er bred nok til å omfatte hele synsfeltet, og at linjene ikke brytes når du ser til siden. At grafikken ikke flytter seg, selv om du snur kjapt på hodet, og at du ikke blir svimmel etter å ha hatt på deg brillene over lengre tid, som kan skape epilepsi-lignende anfall eller mer vanlig: hodepine.

Mens Microsoft er den største og mest kjente aktøren for denne nye teknologien, og de andre utviklerne er relativt nystartede selskaper, finner vi flere kjente firmaer som har vist interesse i å skape sine egne produkter av AR-briller. Apple har allerede introdusert AR-konseptet på sine smart-telefoner, og lanserte i juni i fjor plattformen ARKit under utviklerkonferansen WWDC, og ventes med å lansere produkter i løpet av 2019. Google på sin side har lansert sin egen plattform med ARCore.

Samsung og Asus har meldt sin interesse hos Microsoft, og ønsker å utvikle sine egne produkter basert på HoloLens. Facebooks Mark Zuckerberg har sagt at AR er en av de fire nye teknologiene han investerer tyngst i, mens selskaper som Ericsson, Amazon og Toyota som fortsatt satser mye på smart-briller, vil bruke erfaringen derfra til å gå inn i AR-markedet i løpet av få år.

Dette ønsker vi oss

Som vi ser av designet på brillene er de nokså store og klumpete, og bruken av dem når de kommer i salg til forbrukere, vil først og fremst være på arbeidsstedet, og kanskje i hjemmet eller i ulike settinger hvor man kan dra nytte av å ha grafisk informasjon som legger seg over det man ser på.

Fritidsbruk ute vil kreve en mer sømløs løsning og et «usynlig» design – for hvem vil vel tråkke rundt på gata med en halv kilos maskin på hodet? Ingen.

Smart-briller vil nok ha en kortere vei til masse-markedet, og hva man er villig til å «kle» på seg, selv om funksjonaliteten på disse er betydelig mindre enn det man finner i fullverdige AR-briller.

Microsoft HoloLens

Microsofts Holoens er det systemet det knyttes høyest forventning, basert på hvor langt framme de er i utviklingen av dette kraftige og nytenkende konseptet på hvordan mennesker vil bruke interkonnektivitet med personlige computere i fremtiden. Ideen er en videreutvikling av Xbox’s Kinect-system som ble lansert i 2010, og kjører på Windows Mixed Reality plattform, samt bruker Windows 10 som operativsystem.

Det ble utviklet en ny CPU til denne maskinen kalt HPU, eller Holographic Processor Unit, som tar for seg den oppgaver som dybdemåling, håndbevegelser og stemmekontroll.

Brillene er utstyrt med akselerometer, gyroskop, magnetometer, og har to sensorer på hver sin side for å oppdage omgivelsene samt dybde-kamera og et megapixel-video kamera, i tillegg til lys-sensor, og fire mikrofoner. Dobbelt-knappene på toppen av brillene er utformet slik at man vet hvilken man trykker på.

Høyttalerne er satt i nærheten av brukerens ører, og er utstyrt med teknologi som gjør at den ikke forstyrrer lydene fra omgivelsene. De er konstruert til å lage digitale lyder som man blir lurt til å tro kommer fra et annet sted i rommet, og er med på å gjøre opplevelsen av brillene mer naturlig.

Den sterkeste kritikken mot brillene da de ble lansert var synsfeltet for skjermene, som kun målte 35 grader. I oktober 2017 ble det meldt at to av Microsofts ingeniører hadde klart å doble tallet, og potensielt utvide til 90 grader.

Vekten på maskinen er på i overkant av halvkiloen, og batteriet har nok kraft til 2-3 timers aktivt bruk, med to ukers standby, og kan brukes mens de lades opp. Den har Bluetooth og WiFi, med en tommel-finger stor styrekontroll for å scrolle og klikke.

De første versjonene var allerede klare til å bli sendt ut til de første utviklerne våren 2016, med en pris på stive 3000 dollar, og ble sendt hovedsakelig til utviklere i USA og Canada. En dyrere versjon til 5000 dollar ble lansert i mai 2017, og var rettet mot større programvare-firmaer.

Et firma de allerede har blitt partner med, er Chicago-baserte Abcomrents som leier ut datamaskiner til store eventer og hoteller.

Meta 2

Meta er et firma jeg har fulgt med på i noen år, og i motsetning til HoloLens må man bruke en ekstern kilde for datakraft. Det begynner allerede å bli noen år siden Meta slapp den første modellen sin mot utviklere.

Grunnleggeren av firmaet, Meron Gribetz, skapte mye rabalder rundt AR-briller da han i 2013 startet en kampanje på Kickstarter, og dro inn nesten dobbelt så mye penger som de hundre tusen dollarene han spurte om i utgangspunktet.

Med et nitti-graders synsfelt var de tidlig markedsledende på vidden av skjermene, og har kommet langt i utviklingen av ny programvare.

De bruker håndbevegelser til å styre det holografiske grensesnittet, der du virtuelt kan ta på, løfte og dytte grafikken som blir skapt, og styre hvor i rommet du skal ha de virtuelle elementene.

Du bør ha en kraftig datamaskin for å kjøre Meta 2, der minimumskravene er en Intel Core Intel 7-4770 eller en AMD FX 9370. 8GB RAM, og NVIDIA GTX 960 eller AMD Radeon R9 290 grafikkort.

Den kjører på Windows 10, og man må bruke Unity 5.6 eller høyere, og så langt er det bare programvare-utviklere som kan kjøpe brillene.

Spesifikasjoner

  • 2550 x 1440 @ 60 Hz
  • 90°
  • 4 x høyttalere nærme ørene
  • 2,7 meter lang HDMI-kabel for video, data og strøm
  • 720p front-kamera
  • Sensororer for hender og posisjons-tracking
  • Meta operasjons-miljø

Magic Leap One

Magic Leap ble startet opp i 2010 av Rony Abovitz, og de har vært svært hemmelighetsfulle under utviklingen;

kanskje ikke så rart siden de har arbeidet på et brikkesett som bruker en teknikk som lager data-genererte 3D-bilder som blir prosjektert som et lys-felt over øyet.

De har fått rundt 10 milliarder kroner i investeringer fra selskaper som Google og Alibaba Group, og annonserte rett før jul at deres første produkt mest sannsynlig ville komme i løpet av 2018. De vil koste rundt 1000 dollar og vil i første rekke bli rettet mot utviklere og firmaer, selv om selskapet har antydet at det er en mulighet for forbrukere å kjøpe dem.

Systemet bruker også haptisk teknologi, som er en tilbakemeldingsteknologi der man kommuniserer gjennom berøring. På den måten får brukeren en så behagelig og intuitiv opplevelse som mulig med de virtuelle omgivelsene. Det skal være mulig å bruke brillene i lengre perioder om gangen, og systemet vil blir styrt ved hjelp av en håndholdt enhet.

Rokid Glass

Rokid er et ungt selskap som kommer fra millionbyen Hangzou, 20 mil sør-vest for Shanghai. De startet opp i 2014, og begynte å utvikle programvare med kunstig intelligens for roboter.

Under CES 2018 viste de fram en lett-vekts minimalistisk versjon av AR-briller. Selv om den nesten ser ut som normale briller, opplyser selskapet at man ikke skal trenge en ekstern datakilde, men at alle komponentene er inkorporert i brillerammen.

Prototypen som ble vist fram under CES 2018 hadde bare et 35 graders synsfelt, men selskapet hadde allerede planlagt å utvide dette til 50 grader. Brillene vil komme med håndbevegelse- og stemmekontroll, og med mulighet til å snakke til en innebygd digital assistent.

Realmax Qian

En annen kinesisk aktør på CES 2018 var Shanghai-baserte Realmax, som viste fram en uferdig versjon av prototypen Qian med en Leap Motion-sensor limt fast til toppen av brillene. De har siden oppstarten i 2003 levert robotteknologi til flere utdanningsinstitusjoner i Kina, og selger allerede en smart brillekobling til industrien med datterselskapet Realwear.

Firmaet skryter av 100 graders synsvinkel, og satser på å gjøre AR-briller til allemannseie med brillene sine og utviklingsverktøyet sitt. De konsentrerer seg først og fremst for de tre feltene industri, handel og gaming.

Stikkord: AR, Eksklusivt, Maskinvare, vr