Under E3.messen 2016 viste Microsoft frem et spill som umiddelbart fanget min interesse, og det uten å avsløre stort om det. Dette var også i periode jeg storkoste meg med TV-serien «Black Sails» og ønsket mer av piratuniverset.
Sea of Thieves
I fjor fikk jeg endelig sjansen til å spille «Sea of Thieves» i alpha-runden til Rare. Alpha-testingen er fortsatt under sperre så jeg kan ikke si noe om den, men jeg kan si så mye som at det absolutt gav mersmak. Den siste uken har jeg levd livets glade dager til sjøs i et TV-spill.
Det er mange som lurer på hva «Sea of Thieves» handler om, og jeg svarer som oftest at det går ut på å leve som en pirat. Noe som i og for seg er helt korrekt. Man plyndrer, angriper skip, drar på skattejakt og drikker brunt. Faktisk kan man bare seile rundt uten egentlig noen mål og mening og bare nyte det fantastiske landskapet spillverdenen har å by på.
For ikke la deg lure av tegneseriegrafikken til karakterene, «Sea of Thieves» er av de grafisk beste spillene på Xbox One og PC. Sjøen er noe av det beste jeg har sett i et spill og man blir mektig imponert over hva Rare leverer.
Annonse
Livet som pirat
Tilbake til innholdet. Når man starter opp spillet kan man velge tre ulike skip: et for én spiller, et for to og et fore fullt mannskap på fire. Skipenene varierer i størrelse basert på hvor mange man er. Og det er naturlig, for det er en tøff jobb å styre det største skipet alene – tro meg, jeg har prøvd.
Man starter på en utpost der skipet ligger til kai. Her er det også en pub, små butikker som selger klær og utstyr som spade, bøtte og nye våpen og også en kar som selger «voyages», som oppdrag kalles i spillet. Disse må man betale for og handler mer eller mindre om å finne skatter, grave de opp og bringe tilbake til forhandleren som kjøper kistene av deg. Det er i hovedsak slik man tjener penger.
Pengene kan brukes på å kjøpe nye oppdrag, klær og utstyr, og trolig mye mer. Rare har vært relativt sparsomme med å fortelle om innholdet. Faktisk er betaen mer eller mindre en servertest og inneholder kun 20 prosent av fullversjonen. Det innebærer at oppdragene er stort sett de samme: Finn skattekisten, grav den opp og lever den til voyage-mannen.
Det høres kanskje gjentakende ut, men jeg har mer eller mindre spilt betaen hver eneste dag og den har aldri følt som kjedelig eller repetitiv. Stikkordet her er samarbeid.
Kjempegøy i firspann
Samarbeid er nemlig essensielt i «Sea of Thieves», og jeg vil så langt å si at det egentlig ikke er så gøy når man spiller alene., Bortsett fra at skipet er mindre og lettere å styre, får man ikke noe særbehandling som alenespiller. Det er i og for seg greit da Rare ønsker en autentisk opplevelse, men jeg tror dette vil skremme bort dem som kanskje ikke har noen å spille med.
Klarer man å stille et fullt lag og alle samarbeider, er «Sea of Thieves» en helt nydelig flerspilleropplevelse. Her må samtlige gjøre sitt for at skipet skal holde seg flytende. En på roret, en på seilene, en som speider og leser kart og liknende. Og så har man folk klare på kanoene, noen til å tette hull i skroget og tømme vann under sjøslagene. Det kan mildt sagt bli hektisk og det er her spillet leverer så bra.
Så man er ikke avhengig av å ta oppdrag for å ha det gøy i «Sea of Thieves». Man kan seile rundt for å utforske nye øyer og kanskje finne skattekister, sjekke ut skipsvrak – som ofte inneholder skatter – eller speide etter andre skip for å by opp til kamp og kanskje stjele deres rikdommer. Hvis de har noen.
Alltid “på”
Og da dukker naturligvis spørsmålet om hvordan spillverdenen fungerer. Når man spiller «Sea of Thieves» er man alltid pålogget, det vil si at man spiller i en verden med andre spillere. Det er maksimalt fire mannskap på hver server, og med tanke på størrelsen på kartet kan det ofte gå lang tid før man møter på andre. Noen ganger har vi opplevd å ikke møte på noen i løpet av en spillkveld, mens her om dagen ble vi angrepet før vi i det hele tatt fikk satt seil.
Det gikk heldigvis bra og vi kom oss unna før skipet ble skutt i stykker.
Samtidig er det også denne opplevelsen som gjør «Sea of Thieves» så gøy, den spenningen ved at man alltid kan møte på noen. Når man har sanket 6–7 kister etter et oppdrag og er på vei til en utpost for å få belønningen, da speider man ekstra godt etter motstanderskip.
I tillegg til dette har man også AI-fiender, skjelett, som man møter rundt på øyer, men det er også haier som lurer i sjøen.
Innehold, innhold, inndhold
Innhold er trolig det som avgjør om «Sea of Thieves» blir en suksess eller ikke. Her handler det også om at oppdragene må være varierte. Så langt har ikke Rare avslørt for mye om det, men innhold er essensielt i alle spill og her er utvikleren nødt til å levere.
Dessverre gir ikke betaen så mange svar på om det leveres på dette punktet – dog vet man fra alphaen at flere type oppdrag er i vente, så for øyeblikket er det for tidlig å si.
Foreløpig konklusjon
Jeg har spilt betaen godt over ti timer og må ærlig innrømme at det gir mersmak og ventetiden til lanseringsdagen 20. mars kommer til å føles irriterende lang. Rare ser ut til å bygge en fantastisk spillverden som er helt nydelig å beskue, samtidig som piratopplevelsen ser ut til å bli mest mulig autentisk.
Man kan ikke bare peise på og tro at alt går av seg selv. Nei, man må beregne vind, styre seil, tette hull, lesse ut vann og generelt samarbeide med dem man spiller med. Når dette fungerer så er «Sea of Thieves» kanskje det morsomste spillet man kan spille med andre.
Halo, Forza og Gears of War er kanskje øyenstenene til Microsoft og Xbox, men de kommer til å få hard konkurranse fra sjøeventyret til Rare som fort kan vise seg å bli Xbox-plattformens beste eksklusive, om ikke et av årets beste spill uansett plattform.
Potensialet er definitivt der, så får en bare krysse fingeren for at også innholdet er på plass når «Sea of Thieves» slippes til Xbox One og Windows 10 20. mars. Og ja, spillet har støtte for kryssplattform
Annonse
