Du har ikke skutt med revolverne fra dette spillet før - de er nemlig lynkjappe, og veldig morsomme.
Du har ikke skutt med revolverne fra dette spillet før - de er nemlig lynkjappe, og veldig morsomme.

Annonse


TEST: “Destiny 2” på PC – Vi har ikke hatt mer løssluppen FPS-moro enn dette

Bungies Destiny 2 er ikke et helt enkelt spill å anmelde.

Tekker nesten alle
For det avhenger hva man vil ha ut av det. For samle-fantaster er dette en gave-eske som aldri tar slutt, for FPS-fans er det morsomt å være så akrobatisk, mens det for barkede FPS- og flerspiller-nerder kan bli for enkelt, og da sikter vi til enspillerhistorien, om man ønsker å fokusere på den.

Vi ble spurt av en leser i kommentarfeltet, beklager at jeg ikke husker navnet/kallenavnet, om vi kunne ha fokus på enspiller-historien og si litt om den. Beklageligvis har vi ikke så veldig mye å fortelle om den, for den er “all over the place” på en måte som nok er logisk for denne type spill, men som vil skuffe de som ønsker en fokusert historie.

Nå er det slik at undertegnede heller aldri skjønte eller syntes Halo-historiene var noe særlig heller, så det er mulig det bare er meg.

Annonse


Spill sømløst med andre spillere.
Spill sømløst med andre spillere. (Ill.: Bungie)

En semi-åpen verden
Dette er ikke lineært slik du kjenner spill, som for eksempel nye Wolfenstein (som er glimrende), om du ikke har vært bort det første Destiny-spillet. Altså, historieoppdragene er veldig: Gå dit, trykk på dette og drep den store karen der borte, men siden verdenen er såpass åpen klarer man å tilgi dette… for det meste.

For å forklare dette, må vi forklare hvordan Destiny 2, som det første spillet i serien, er bygget opp. Du får servert et kart (du kan hurtigreise rett fra kartet som dessuten er lett å skjønne. Stor fordel til forskjell fra eneren), og etterhvert som du gjør fremskritt, åpnes nye planeter som har sine egne karakteristikker og fiender.

Du har en hjemplanet som fungerer som en “hub” for å hente gevinster, og man bruker kartet for å hoppe inn i en flerspiller-match. Dette til stor forskjell fra Call of Duty WWII som tradisjonen tro til og med har sin egen .exe.

Når det gjelder flerspiller er det spiller mot maskin (opp til seks spillere) og spiller mot spiller (kuttet ned til fire mot fire).

Flerspiller kan være hektisk, men siden kartene er langt rommeligere enn mange FPS-spill, har man tid til å tenke seg om.
Flerspiller kan være hektisk, men siden kartene er langt rommeligere enn mange FPS-spill, har man tid til å tenke seg om. (Ill.: Bungie)

Gameplayet er herlig!
Det morsomme med Destiny 2 er hvor lett det å få mestringsfølelsen, og hvor smart alt er designet (og da mener vi hele verdenen, menysystemet og inventaret – alt) i kombinasjon med en lekende humor og det utrolige flotte samarbeidet du hele tiden kan være med på. At man kan være akrobatisk som dette er en ting, men det parres med en herlig våpenfølelse.

Det er en fryd å bare skyte våpnene, og spesielt å treffe blink og se de gule tallene (som viser deg at du treffer ekstra godt og gir mye skade). Mestringsfølelsen kommer fordi Bungie er svært gode på å levere akkurat nok utfordringer, selv om det mange ganger blir for lett, slik at man alltid er på vakt, men ikke sitter anspent som de siste sekundene i CS eller Call of Duty.

I de åpne verdenene er hele tiden felles-fiender å ta, på de samme stedene hver gang, og på samme kart velger man oppdrag. Når man har valgt oppdrag er det ingen lasteskjerm, men når man har godkjent et, oppdateres det hvor man må gå for å fullføre oppdraget. Alt er veldig sømløst, men det er lastetid mellom hver planet. Vi snakker her 15 til 20 sekunder, kanskje litt mindre, med SSD-disk.

Et annet kjedelig problem som vil møte deg etter noen timer, om du velger å fokusere på å gjøre ting alene, er at det fort blir alt for lett, spesielt om man har fått noe skikkelig bra utstyr og gått opp rangstigen (det er nemlig ikke slik at fiendene under et oppdrag rangerer opp med deg). Det kule er at man føler seg veldig Supermann, omtrent som i Crackdown-spillene.

For det er det det handler om: Om å oppgradere karakteren med bedre egenskaper, men selvsagt også å finkjemme verdenen for fett “loot”. Jo vanskeligere motstanderen er, jo større sjanse er det for å finne bra skjold og våpen.

Historien blir for "tegnefilm" for undertegnende.
Historien blir for “tegnefilm” for undertegnende. (Ill.: Bungie)

PC-versjonen er en sier for bransjen
Siden vi testet spillet på PC, og spesielt fordi Destiny 1 aldri kom til oss som selv plukker skjermkort og CPU-er, har vi en ting å si først og fremst til Bungie: Wow! Gratulerer! Dere “naila” virkelig dette, for det er ikke snakk om en kjip “port” de gjorde på et par uker. PC-versjonen føles faktisk helt perfekt.

Bungie har satt standarden.

Dog, vi kunne ønske oss en mer detaljert verden, spesielt innendørsmiljøene blir fort kjedelige og når ikke helt de grafikkhøyder vi er vant til på PC, men man vår en ditto bilder-i-sekundet forbedring. Det er sjelden vi ligger under 100 bilder i sekundet med nesten alt på maks med et GTX 980 ti 6GB-skjermkort og en Intel Core i5 CPU (i5-4690K) fra andre kvartal 2014.

Vi må likevel gi kudos der det er fortjent, og litt ekstra denne gang, for selv om det i mindre omgivelser er et for lavt detaljnivå, er vistaene helt utrolig vakre. Noen ganger stopper man opp bare for å skue på dem.

Det er slike ting som gjør Destinys 2 verden et sted man vil være, og mer enn en vanlig skyter. Bungie er virkelig inne på noe her, ingen andre gjør det samme. Derfor har vi store forhåpninger til oppfølgeren. Vi har trua. Blir det tittelen som virkelig blir en klassiker utenom det vanlige? Destiny 2 er til tider nærme.

Litt for likt det første spillet
Grafikkytelsen er nå en ting, og dette spillet skalerer helt utrolig godt på all slags maskinvare, men musfølesen er også helt perfekt og trolig den beste vi har testet i noe FPS – noen sinne. Man føler seg som en bedre spiller, rett og slett. Med så mange FPS på markedet siden Wolfenstein tidlig på 90-tallet, er det svært imponerende hva Bungie har fått til, og merkelig at ingen andre har nådd dette nivået før nå.

Om du kunne tenke deg å leke superhelt på merkelige planeter, og savner mer sosial spilling, men synes World of Warcraft blir i overkant, og er lei helt tradisjonelle skytere, leverer Destiny 2 en herlig opplevelse som minner om Halo og Crackdown. Og det spilles best med andre.

Vi fikk PC-koden av Activision.

Karakter: 8 av 10.

+ Masse å gjøre og utforske
+ Sømløs enspiller- og flerspiller-opplevelse
+ Utrolig god PC-versjon med svært god ytelse og mus- og tastatur-opplevelse
+ En verden man har lyst å være i – lett og humoristisk atmosfære
+ Avhengighetsskapende å finne det beste utstyret
+ Bruk 10 timer hver dag, eller et par timer i uka – moro er det uansett

– Til tider for enkelt
– PC-versjonen ikke grafikk-detaljert nok
– I bunn og grunn en grunnleggende FPS-skyter som er mye lik det første spillet

Annonse