Det finnes programvare som liksom skal hjelpe deg å heve ytelsen i spill, men på moderne spill-maskiner ender man opp med motsatt resultat.
Det finnes programvare som liksom skal hjelpe deg å heve ytelsen i spill, men på moderne spill-maskiner ender man opp med motsatt resultat.

Annonse


ITavisens maskinvare-lab tester “Game Boosters” – Det er bare tull og kan herpe ytelsen

Redaksjonen: Ta godt i mot Vegard Sørlie. Vegard er ITavisens nye maskinvare-tester. I hans første sak går han gjennom programvare som skal øke spill-ytelsen, men gjør disse programmene egentlig noe positivt for maskinen? Vi undersøker.

Allerede for fem år siden lastet jeg ned min første “Game Booster” i håp om å presse litt ekstra ytelse ut av hyllevare-PC-en min, den gangen ga det ingen forbedring.

Liker du denne saken? Det koster penger å drive avis. Vi setter derfor stor pris på om du støtter ITavisen med valgfritt beløp på vår Patreon-side.

Vi har testet
Nå har vi testet de tre største på markedet i håp om å finne noe som fungerer. Det er påstått at disse “boosterne” skal kunne øke antallet bilder per sekund – Razer mener sågar også at det skal minske tiden det tar å laste inn spill.

Annonse


Game boosters gjør ikke det samme som overklokking: Overklokking endrer maskinvaren direkte – Game boosting endrer på programvare og påvirker kun måten maskinvaren blir delegert arbeid.

Slik fungerer det: Razer, CPUCores og Microsoft Game Mode
Først ut er Windows Game Mode. Game Mode ble introdusert til medlemmer av Insider-programmet sent januar i år, og ligger pakket inn i Windows 10 dersom man har “Creators Update”.

Neste i rekka er en velkjent “booster” som har gått gjennom et navnebytte siden jeg brukte den i 2012, nemlig Razer Cortex.

Sist har vi et alternativ som koster penger (rundt 150 kroner) i motsetning til de to nevnt hittil: CPUCores er et program man får kjøpt på Steam og det har overraskende positive anmeldelser til å være nok en booster.

Game boosters virker ved at de omprioriterer hva systemet skal bruke ressurser på. Razer sin gjør dette ved å lukke programmene, for så å gjenopprette de etter spillet er lukket. Windows Game Mode gjør dette ved å dempe ressursbruken på andre programmer, men lukker de ikke fullstendig.

CPUCores gjør essensielt det samme som Windows Game Mode, men gir deg som bruker mer frihet til å velge hva programmet skal gjøre. Et av de største problemene med mange game boosters er at de fort kan lukke prosesser systemet trenger for å kjøre spill optimalt. Det er dette problemet CPUCores blir kvitt ved å gi deg muligheten til å endre innstillinger i større grad enn noen av de andre.

CPUCores tvinger også spillene til å bruke alle CPU-kjernene, noe som kan være nyttig i eldre titler.

Så til testene
For å teste de tre programmene har vi brukt verktøyene FurMark, 3DMark og Unigine Superposition samt spillene Doom og Battlefield 1.

Testbenken har følgende spesifikasjoner:

  • CPU: Intel i7700k
  • Hovedkort: MSI Z270 Gaming Pro Carbon
  • RAM: Corsair LPX 16GB (2x8GB) 3200MHz
  • Lagring: Samsung 850 EVO SSD

Programmene har blitt testet på et eldre skjermkort (Radeon HD 7950), et moderne budsjett-skjermkort (Radeon RX 560), et toppkort (GTX 1080ti) og integrert grafikk (Intel HD Graphics 630).

Zotac 1080ti AMP! på testbenken. Toppkort spesielt gjør det dårlig.
Zotac 1080ti AMP! på testbenken. Toppkort spesielt gjør det dårlig. (Ill.: Vegard Sørlie/ITavisen)

Radeon HD 7950
Ved testing viste det seg fort at disse programmene gjorde lite for å forbedre ytelsen, tvert imot så hindret de faktisk ytelsen i de fleste spill og benchmark-programmene – med unntak av CPUCores i Doom som viste en økning i bilder per sekund på 8,4 prosent med DX11.

Vulcan ga bedre FPS i Doom, som ventet, men samme prosentavvik med “game booster”.

Grafene under viser bilder i sekundet (FPS) prosentavvik.

Flytt musa over søylene i diagrammet for å se nøyaktig verdier.

Radeon RX 560
Her på et mer moderne kort ser vi at endringene blir mindre drastiske, hvis man ser bort i fra det store avviket Cortex igjen viser i Doom.

Det største avviket utenom Cortex ligger på en økning på 3,6 prosent ved bruk av CPUCores, men se som Razer ødelegger Doom-opplevelsen!

GeForce GTX 1080 Ti
Beveger vi oss langt ut av budsjettkortenes verden så kommer vi til GTX 1080 Ti.

Her forventes ikke store forskjeller siden kortet allerede er et såpass beist. Det lille ekstra man kan klare å presse ut av dette kortet ved å bruke game boosters, hvis det er noe i det hele tatt, vil sannsynligvis være ubetydelig.

Nå som vi har det inne på testbenken så kjørte vi uansett disse testene på det, men ble ikke overrasket over resultatet: Det er ingen av  testene som her ga positive resultater. Dette er også testen der Cortex gjorde det dårligst i Doom med et avvik på hele 58 prosent!

Integrert Grafikkort
Dette er definitivt testen der vi forventet å se størst forskjeller ved å bruke en game booster, men ser man igjen bort i fra Razer Cortex sin ytelse i DOOM igjen så var det største avviket kun på 3,1 prosent.

Videre forsøkte vi å teste game boosters på en i5 Surface Pro 3 med Intel HD Graphics 4400, men testene viste seg for ustabile til å gi konkret data.

Konklusjon
Under våre testforhold så viser det seg ekstremt unødvendig å laste ned såkalte game boosters: Razer Cortex skuffet ikke bare på bilder per sekund, men tiden det tok å laste inn spillet økte også betraktelig i Battlefield 1. Samtidig har Cortex store problemer når det gjelder Doom.

Uavhengig av hvor mange kontrolltester som ble tatt så var alltid Doom svært svekket når det ble bootet gjennom Cortex. CPUCores kommer best ut, men alt i alt er det fortsatt dårligere enn en ren maskin.

Har du en vane av å ha flere titalls programmer åpne i bakgrunnen så kan det lønne seg å kjøre spill i “Windows Game Mode” siden den nedprioriterer disse for deg. Utover det ville jeg holdt meg unna.

Annonse