Justisminister Per-Willy Amundsen vil lagre IP-adresser i et halvt år.
Justisminister Per-Willy Amundsen vil lagre IP-adresser i et halvt år.

Annonse


Justisministeren vil lagre IP-adresser i seks måneder

VG var med justisminister Per-Will Amundsen (Frp) da han tidligere denne uken besøkte Metropolitan Police for å lære hvordan britene jobber med ting som kameraovervåkning og bekjemping av overgrep på nett.

Ønsker å lagre IP-adresser i seks måneder
I Storbritannia har de nylig innført en ny lov som pålegger alle tele- og internettselskaper å lagre innbyggernes kommunikasjonshistorie i ett år. Overvåkningen i Norge er så langt ikke på samme nivå, men Amundsen ser på mulighetene til lagre IP-adresser også her til lands.

Jeg er fascinert av hvordan Storbritannia, som går langt på kameraovervåkning og innsamling av data, likevel greier å gjøre dette på en måte som balanserer personvernet godt. De går mye lengre enn hva som er aktuelt i Norge nå, sier han til VG.

Justisministeren sier til VG at det første grepet er å lagre alle nordmenns IP-adresser.

Annonse


– I første runde tenker jeg IP-lagring. Jeg er åpen for å vurdere flere av disse tingene, også vet jeg at det er en sterk debatt og at det er mange motforestillinger både på høyre- og venstresiden, sier Amundsen.

Har ingen forståelse
Planen er at norske internett- og teleselskaper skal pålegges til å lagre IP-adressene i et halvt år. Nå håper Amundsen å få gjennom forslaget under Frp-landsmøtet neste helg.

– På samme måte som at alle personer som bruker en telefon kan identifiseres med et telefonnummer, bør alle som er på internett kunne identifiseres gjennom en IP-adresse, sier Amundsen til VG.

Han sier videre at han ikke har noen forståelse for at personer skal kunne skjerme IP-adressene sine.

– Dersom det er menneskerettigheter, tenker jeg at vi må tenke gjennom vår tilnærming til menneskerettighetene. Jeg er mer opptatt av det barnet som blir utsatt for overgrep enn jeg er for at noen skal kunne skjerme IP-adressen sin. Det har jeg egentlig ingen forståelse for at noen skal ha behov for, sier Amundsen til VG.

Han understreker at han ikke se hvilke sider folk er inne på, bare hvem som bruker hvilken IP-adresse, skriver VG.

– Problematisk
Datatilsynet sier på sin side at masselagring av personinformasjon er problematisk. Det gjelder også IP-adresser.

– EU-domstolene har slått fast at IP-adresser er å regne som personopplysninger. Og derfor blir spørsmålet om man kan samle inn og lagre informasjon om et ubegrenset antall personer som ikke er mistenkt for å ha begått noe kriminelt, sier avdelingsdirektør Jørgen Skorstad i Datatilsynet til VG.

– Det er det høy terskel for å gjøre i et demokratisk samfunn, påpeker han.

I 2011 ble det omstridte Datalagringsdirektivet med knapt flertall. Tre år senere ble det kjent ugyldig av EU-domstolen og dermed skrotet.

 

Kilde:
VG

Annonse