Helt siden det ble lansert til Xbox 360 i november 2006, har Gears of War vært Microsofts nest største spillserie. Halo troner selvsagt på toppen.2006.
Gears of War 4
Oppfølgeren ble lansert i 2008 og Gears of War 3 som avsluttet trilogien, kom høsten 2011. Judgment kom våren 2013 og er en forløper til historien vi blir kjent med i originaltrilogien.
Det var også det siste spillet som ble utviklet av Epic Games. Tidligere Gears-sjef Cliff Bleszinski gav seg både med serien og i Epic Games. Han startet deretter spillstudioet Boss Key, og i januar 2014 kunne Microsoft stolt annonsere at de hadde kjøpt opp alle rettighetene til spillserien. Gears skulle nå utvikles helt og holdent av Microsoft.
Selvsagt var det mange som var skeptiske til at Microsoft Studios skulle ta over utviklingen av den kritikerroste spillserien, men med ansettelsen av Rod Fergusson – en som har vært Gears fra dag én – stilnet de største kritikerne.
Annonse
Studioet The Coalition ble opprettet og fokuserer 100 prosent på å ta Gears of War til nye høyder. Akkurat slik som 343 Industries jobber helt og holdent med Halo.
Ny historie, nye karakterer
To og et halvt år senere er Gears of War 4 én dag unna lansering. Kjøpte du Ultimate Edition-utgaven har du kunnet spille fireren siden fredag, men de fleste får muligheten til å kaste seg ut i denne galskapen tirsdag 11. oktober.
Så er spørsmålet: Har The Coaltion og Microsoft Studios lykkes på første forsøk? Det er korte svaret er et rungende ja!
25 år er gått siden hendelsene i Gears of War 3 og slutten på Locust-krigen. Marcus Fenix, Augustus Cole, Damon Baird og resten av heltene i Delta Squad har pensjonert seg. Et nytt Coalition of Ordered Governments (COG) er blitt opprettet, men ikke alle setter pris på deres fremtoning.
Undertrykkelsen fra den nye grenen har ført frem motstandsbevegelsen «Outsiders» som frem til nå har levd på trygg avstand fra COG. JD Fenix, sønn av Marcus, Del og Kait er en del av «Outsiders» og de to første er, etter først å ha vervet seg til COG, nå på rømmen fra dem.
Et rekognoseringsoppdrag med den nevnte trioen samt Oscar Diaz går ikke etter planen og de blir jaktet på av COG helt til deres base som blir angrepet. COG blir drevet vekk, men en annen fiende truer, Reyna Diaz – moren til Kait – blir tatt i fange og dermed er jakten i gang. Men først må JD innom én person for å få hjelp. Du kan sikkert gjette hvem.
Holder seg til det trygge
Det er ingen fare hvis dette er ditt først møte med Gears-universet. Prologen tar deg med tilbake til tidligere slag og hendelser, som også hjelper andre med en liten oppfrisking.
Prologen er actionfylt og spennende, og det er kjekt å møte på kjente karakterer (hvil i fred, Dom) og gjenoppleve litt av historien fra triologien.
Selv om The Coalition for det meste holder seg til det trygge, mer om det senere, er de tøffe når de skroter mesteparten av de populære skikkelsene fra originalserien og introduserer en ny trio med helter, og det kan bli interessant å se hvor lang tid det tar å bli vant med dem. Marcus Fenix har heldigvis en stor tilstedeværelse i Gears of War 4, med dyktige John DiMaggio som stemmen bak mannen, noe som gjør at i hvert fall noe føles kjent.
Det starter tregt
Mye av starten går med på å kjempe mot de nye robotene til COG: DeeBees. Dette er sikkerhetsstyrken til COG opprettet av First Minister Jinn for å beskytte menneskene.
Å slåss mot roboter føles merkelig og lite givende i et Gears-spill. Serien er kjent for å være litt harry og proppet med testosteron. Her skal det være blod, masse blod, avsagde kroppsdeler, brutale henrettelser og innvoller – alt i en nydelig blanding. Å kutte en blikkboks på langs gir ikke den samme følelsen.
Heldigvis tar det ikke lang tid før JD og resten av gjengen møter på en annen fiende. The Swarm, en Locust-liknende gjeng som både er smartere og mer brutale.
Føles som Gears of War
Som jeg nevnte rett over, har utviklerne fokusert på det trygge. Det er ikke mye nytt å spore. The Coalition har hele tiden sagt at de ikke skal redefinere Gears, men heller fokusere hvordan de kan gjøre det som funker enda bedre.
Kanskje har de lært av kollegene i 343 Industries som prøvde for mye med Halo 4, noe som skapte furore blant blodfansen til serien.
Animasjonene, skytefølelsen, bevegelsene og kunstdesignet er for det meste det samme. Foruten en overraskende fargerik start på historien, er Gears of War 4 også grått og trist som vi er vant med fra serien.
Er du en av dem som er gått lei Lancer, automatgeværet, og Gnasher-haglen, kan du glede deg over at det er drøss med nye våpen i spillet og her har utviklerne vært mer kreative enn noen gang. Tross det nye arsenalet, tok jeg med selv i for det meste å holde meg til de tradisjonelle drapsmaskinene.
Les også: Microsofts nye actioneventyr er svært lovende.
Heftig grafikk
Historiedelen er ikke den sterkeste og mest interessante i serien så langt. Det føles egentlig ikke så spennende å prøve å finne moren til Kait, en person man så vidt har stiftet bekjentskap til.
Ei er den heller den lengste. På vanskelighetsgraden «Normal» klokket jeg inn på 6 timer og 59 minutter. Spiller du på «Insane» og leter etter samleobjekter, kan du fort legge til noen timer.
De nye karakterene er kanskje en av årsakene til at jeg ikke lot meg rive helt med. Stemmeskuespillet er meget godt og karakterene har til tider noen morsomme samtaler seg imellom. Blant annet en diskusjon om «jinx» som i hvert fall jeg og spillgjengen min kan kjenne oss igjen i. Men etter å ha spilt den første trilogien som Dominic Santiago … la oss bare si at JD på ingen måte er en Dom. Ikke ennå.
Da det første Gears of War ble lansert i 2006 ble det regnet som grafikkflaggskipet til Xbox 360. På den tiden så det rett og slett ganske så fantastisk ut. Selv om både 2 og 3 så bra ut, gav de ikke den samme «wow»-følelsen som det første. Gears 4 gjør heller ikke det, men det ser uansett helt fantastisk ut.
Jeg har dessverre ikke fått testet det i 4K på en Windows 10-maskin, men av det jeg har sett ser det meget så bra ut.
Horde 3.0
At mye er det samme, gjelder også flerspillerdelen. Her er det stadig Gnasher-fest – man må virkelig kjøre på for å holde tempoet oppe.
Dog er det også en haug av nyheter på lur: «Dogdeball» og «Arms Race» er to nye og spennende spillmoduser, og The Coalition har tatt flere valg for å gjøre Gears mer aktuell på eSport-scenen. Samt at spillerne kan glede seg over dedikerte servere.
Utviklerne skal også ha skryt for sitt valg av sesongpass. Her er alle flerspillerkartene i teorien gratis. Spillet lanseres med ti kart, et av dem er det populære Gridlock-kartet, og flere blir lagt via utvidelsespakker. Slik det fungerer i Gears 4 er samtlige kartpakker gratis hvis man spiller i en av de sosiale spillelistene, men de roteres og hver gang noen legges til, forsvinner andre.
Ønsker man å ha tilgang til alle kartene hele tiden, til for eksempel bruk ved private kamper, kan man velge å kjøpe kartpakkene/sesongpasset. Merk: Kun verten trenger å eie kartet.
Det vi digger i flerspillerdelen
Selve juvelen i Gears of Wars flerspillerdel er, ifølge undertegnede, Horde som ble introduserte med Gears of War 2 i 2008. Her er det mye nytt.
The Coalition gir spillerne en liten smakebit på Horde 3.0 i deler av kampanjen. I starten fryktet jeg det skulle bli like ille som i Destinys «gå til en dør, vent på at Ghost skal åpne døren mens man slåss mot horder av fiender. Gjenta ved hver eneste dør». Det er smartere implementert i Gears’ historiedel og skjer heldigvis ikke altfor ofte.
Som vanlig er det 50 bølger med fiender som venter deg i Horde, sjefskamp ved hver tiende bølge. Dessuten blir fiendene sterkere fra den påfølgende runden. I tillegg til bonusrunder der man må utføre ulike oppgaver for å få litt ekstra poeng.
«Fabricator» er den første nyheten man møter på. Dette er kort og godt en 3D-skriver som skriver ut det man ønsker av våpen, egenskaper og barrikader.
Poeng man samler fra falne fiender, leveres til «Fabricator» og disse kan brukes til å kjøpe nytt utstyr og oppgraderinger.
I tillegg har Horde-modusen fått klasser med hver sine unike oppgaver. Sniper er for eksempel den eneste som kan starte med skarpskytterrifle, Soldier er den eneste som starter med fragmenteringsgranat, mens Engineer kan reparere våpen og liknende.
Etter å ha spilt snart 100 runder i Horde 3.0 er jeg veldig klar på at dette er den beste utgaven så langt. Man har flere valgmuligheter og friheter enn tidligere og fiendene virker å være enda skarpere enn noen gang.
Når man spiller med ukjente over nett er det ikke alltid samarbeidet er på topp, men Horde i Gears of War er en helt unik opplevelse når man spiller med kjente.
Les også: Spill med ITavisen-redaksjonen.
Konklusjon
Gears of War 4 er Microsofts første egenutviklede spill i serien, hvis man ser bort ifra Ultimate Edition som kom i fjor. De gjør mange trygge valg på deres første forsøk, noe jeg tror den største tilhengerskaren vil sette pris på. Hvorfor skal man egentlig endre for mye på ting som allerede fungerer godt?
Historien er ikke den mest spennende. Den er av typen «redd verden» som vi har sett mange ganger før, samtidig som de nye karakterene ikke har vokst på en. Riktig ennå. Det kan være for at de ikke er like skitne, hensynsløse og dystre som Marcus, Dom og Baird.
Horde er stadig seriens flerspillerflaggskip og er bedre enn noen gang. Her har man flust av tilpasninger og mulighetene for et godt samarbeid blir levert på et sølvfat.
Spillet skal også ha et stort pluss for å tilby delt skjerm i samtlige moduser, énspiller som flerspiller.
PS. Gears of War 4 er et Xbox Play Anywhere-spill som betyr at man kan kjøpe det på enten Xbox One eller Windows 10 og spille det på begge.
Karakter: 8/10.
+ Horde 3.0
+ Nydelig grafikk
+ Godt stemmeskuespill
+ Marcus Fenix
+ Støtte for delt skjerm
– Seriens svakeste historie
– Robot-fiender fenger ikke
– Er kanskje litt for trygt
Annonse
