Jeg skal spare dere det meste av min nostalgi i forhold til min start i bransjen. Dessuten er jeg ikke nostalgisk, så vi vinner begge to. For en start!
Litt om meg
Jeg er utdannet i IKT-driftsfag (nå døpt IKT-servicemedarbeider).
Det betyr at jeg startet i arbeidslivet med å sette opp enkle domene-servere og brukerkonto-administrasjon og fikse skrivere (det er mindre plagsomt når det ikke er eget stoff man ikke får skrevet ut grunnet tilfeldige grunner skriveren brygger på). Slike ting. Ganske langt fra journalistisk arbeid, men likevel mye mer givende utenfor rammene selve arbeidet bestod i enn jeg selv fikk med meg tidlig på 2000-tallet.
Man lærer og vokser, smertelig nok ikke alltid i riktig rekkefølge.
Annonse
For det kule med alt som har med service å gjøre er to ting spesielt: oppgaveløsning, oftest alene og litt medmenneskelig psykologi når nevnte skriver ikke orker mer en fredag klokka 16:30.
Begge disse tingene har hjulpet meg i arbeidet jeg har utført siden tidlig 2007 da jeg fikk journalistjobb på prøve av ITavisens redaktør Tore Neset (ingenting i denne jobben, før eller siden, slår hvor hjertelig du tok meg imot, fullstendig grønn som jeg var), journalist Ida Oftebro (en journalists journalist, og noen jeg skylder en stor takk) og journalist Martin Sivertsen (en nerdenes nerd på absolutt aller best mente måte, og ITavisens redningsmann mer enn en gang).
En ekstra spesiell hilsen til Thomas Marynowski, Norges mest garvede spill-journalist som tok meg super godt imot. Jeg savner samarbeidet.
Martin jobber nå i Klapp, selskapet som har bygget og designet siden du nå leser.
Siden 2007 har jeg lært mer enn jeg selv er klar over, og fortsetter å gjøre, takket være den utrolige sjansen jeg fikk til å kjøpe ITavisen tidlig i fjor.
Maks heldig timing gjorde det mulig å flytte til San Francisco («ITavisen flytter til Silicon Valley» skrev jeg 2. februar 2015 – det føles ut som en livstid siden), samtidig som alt rundt avisen foregikk. Litt flaks skal man ha?
Tusen, tusen, tusen takk
Det endte med at jeg opprettet AS-et Pollination Publishing, et knøtteselskap i forhold til trafikktallene du kan sjekke ut på tnslistene.no.
Foruten undertegnede får jeg hjelp av min far, og ITavisens freelancere dere for lengst har stiftet bekjentskap med: Martin Kynningsrud Størbu og Hassan Zouhar. ITavisen hadde ikke overlevd uten dere. Nei, jeg mener det: uten dere tre går ikke dette rundt. Punktum.
ITavisen er 100 prosent eid av AS-et. Vi har hverken eget salgskontor, markedsføringsavdeling eller annet surr som fordyrer jobben vår som er klinkende klar: å servere de mest leseverdige teknologi-artiklene før alle andre (ikke testene, de krever mer tid), hele døgnet, hele uken.
Den eneste årsaken til at ITavisen lever er Google AdSense-annonser som genereres automatisk (nytter du annonseblokkerer taper vi penger vi kunne ha brukt på enda mer eksklusivt stoff. Vi står alene her) – og da mener jeg den eneste. Ikke den eneste selvfølgelig, for uten lesere, ingen inntekt. Tusen takk for at dere leser oss.
Et pusterom
Tilbake til bloggen: Jeg tenkte fremover å skrive litt mer om meg selv og mine vurderinger i forhold til ITavisen og fremtiden, i dette formatet, men kun om det er av interesse.
Jeg følte aldri at stoff som dette passet under kommentar-taggen, til det er for personlig og har i og for seg ikke noe med teknologi-bransjen å gjøre. Det i seg selv er forfriskende når man har hatt snitt i å skrive fem teknologi-saker hver dag i ti år.
En annen direkte årsak til at jeg nå velger å skrive her er at jeg føler jeg har manglet en mer personlig kanal ut mot deg, og du til meg (jeg er alltid tilgjengelig på epost), slik at jeg kan lufte synspunkter og innfall, men enda viktigere:
at dere kan fore meg med hjerneføde som ikke nødvendigvis har noe å gjøre med teknobranjsen å gjøre, men i forhold til ITavisen, samfunnet vårt (14,853 kommentarer i august!) og nesten alt annet der ute av interesse (politikk inkludert).
Hva vi sammen kan gjøre for å gjøre Norges nest eldste teknologi-nettavis bedre? (vi blir 20 år 22. oktober – kun Digi.no er eldre, så vidt jeg vet). Garantert en hel del.
Fortsett å lese oss, så lover vi å gjøre masse ut av de små midlene vi har til rådighet (noe som samtidig gjør oss langt mer tilpasningsdyktige enn de fleste andre – det skal man jaggu ikke undervurdere i den sinnsvake media-bransjen).
Annonse
