Poenget er ikke om man liker Milo eller ikke, men om man kan støtte at Twitter bannlyser personer som har politiske meninger de ikke selv er enige i, og lyver om grunnen til bannlysningen.
Poenget er ikke om man liker Milo eller ikke, men om man kan støtte at Twitter bannlyser personer som har politiske meninger de ikke selv er enige i, og lyver om grunnen til bannlysningen.

Annonse


Det er egentlig over, nettet har mistet ytringsfriheten

Twitter og Facebook er private selskap som kan gjøre hva de vil, kaste ut hvem de vil og sensurere så selveste Kim Jong-un blir grønn av misunnelse.

Politikk viker for følelser
Men da har man jaggu fullstendig mistet grepet også, om tankerekken stopper der og man ser seg fornøyd.

Jeg har fulgt nøye med på den amerikanske valgkampen som i år er preget av enda mer baluba enn alle andre tidligere valgår i nyere historie.

Jada, det mener vi hvert fjerde år fra Norge og Europa uansett, men det har vært spesielt i 2015 og 2016.

Annonse


Vær i det minste ærlige
Jack Dorsey omtaler Twitter som en nøytral kommunikasjonsplattform som er like fundamentalt for sivilisasjoner som vann – ta bort muligheten til å ytre seg i et så hett politisk klima, og det er det samme som å nekte noen vann i en ørken.

USA er kraftig splittet mellom karrièrepolitiker Hillary Clinton og en brautende forretningsmann fra New York, Donald Trump. Forskjellene de to i mellom er store på alle måter, noe som samtidig betyr at stemmegrupperingene også har svært forskjellige meninger.

WikiLeaks finner seg denne gang på korrekt side, og truer med å skape sin egen Twitter.

Tar meningskontroll
Silicon Valley er å finne i den liberale fløyen, som underholdningsindustrien litt lenger sør, i LA.

Det er nettopp valgkampen som har fått oss til å sperre øynene opp, for Twitter og Facebook har ledelse som uten tvil gjør sitt beste, på en ytterst kalibrert og hemmelighetsfull og ekkel måte, å dytte pendelen til fordel Clinton og Demokratene ved å velge hva som skal vises på topplistene som de mest populære historiene og hashtaggene.

Mens Twitter kaster ut konservative som den homofile aktivisten og provokatøren Milo Yiannopoulos (som aldri har ytret rasisme, kun påpekt sin mening om den nye Ghostbusters-filmen og en av hovedrolleinnhaverne), utøver Facebook enda grovere brudd på politisk nett-nøytralitet ved å bannlyse anti-Islamister som Faisal Saeed Al Mutar som klarte å berge seg ut av Saddams grufulle Irak, mens de lar nevnte Islamister, fulle av hat mot homofile og vestlig kultur og levemåte, spy ut sin hatefulle retorikk.

Liberalismen er død
Maajid Nawaz fant opp den poengterte og dekkende frasen «the regressive left» (med betegnelsen menes politikk som tolererer intoleranse i multikulturalisme og globalismens navn).

Ingen er overrasket at politiske partier og grupperinger gjør sitt ytterste for å sverte motstanderen, men alle bør være forskrekket og bekymret over at de store sosiale nettverkene i stillhet velger side.

Twitter gjør det dårlig økonomisk, uten at vi mener det er et problem i seg selv, men slik ting er nå hadde det vært en stor fordel om plattformen ble helt uavhengig av børsen, og i stedet åpen kildekode som vi tidligere har tatt til orde for.

Nok er nok
Som om det ikke var nok at Clinton slapp fengsel etter å ha satt opp en egen privat e-postserver for å kunne slette sine spor, har de som ikke heier på Clinton, IS eller Demokratene mistet muligheten til å ytre sine ikke-hatefulle meninger. Det er ikke nok å hate Trump for å rettferdiggjøre noe slikt. Det er ingenting som kan rettferdiggjøre slik opptreden.

Dessverre følger bare Twitter og Facebook kulturen nå for tiden: student-generasjonen tåler ikke å høre meninger som skiller seg fra deres egne, og gjør alt for å stoppe meningsmotstandere uten selv å ta del i en voksen debatt.

Ingen er nøytrale
Facebook og Twitter har våknet til at alle ikke har samme politiske meninger som dem selv, for motstanderne har hatt stor suksess på de to plattformene og truer dagens politiske sammensetning.

Om man ikke tror på dette, er svaret å se hva de to selskapene gjør når de møter motstand og ser hvor populære motstanderne har blitt på plattformene deres: legger lokk på meninger de ikke liker og lanserer patetiske PR-stunt som dette.

Valgkampen har vært i full sving hos begge selskap i lang tid. Det bør man være klar over.

Annonse