VR Games tilbyr en virtuell opplevelse med multiplayer VR-spill. Det har de gjort siden 10. juni i år.
Basert på Oculus Rift DK2 og spillet Space Mission fra Avatarico så lar det en gruppe på opptil seks spillere samarbeide om å løse seks ulike nivåer for å unnslippe galaksen i tide. Her får du lese om vår opplevelse og hvordan tre av oss ble etterlatt for å dø.
Arkadehallen
På vei ned til byen prøvde jeg å tenke på hva mitt første minne av et sted som kanskje kunne ligne på det jeg var på vei til nå.
Det første minnet jeg kunne komme på var når jeg var liten og storebroren min tok meg med på RA4 i Oslo. En gammel arkadehall som lå ved Klingenberg kino, lokalet gikk gjennom bygget og hadde inngang både i Klingenberggata og Roald Amundsens Gate 4, og derav navnet RA4. Der var rader med arkadespill og flipperspill, og jeg husker spesielt at jeg likte at det var et sted man kunne gå for å spille sammen med andre, men også lydene og lysene fra spillmaskinene skapte en egen stemning der.
Annonse
VR-hallen
I «gamle dager» så gikk vi til arkadehaller for å spille spill vi ikke kunne ha hjemme. Enten fordi de var for dyre, for store eller rett og slett ikke tilgjengelig på noen annen måte.
I 2016 så går vi til «VR-haller» av nesten samme årsak som til arkaden. VR er dyrt, hodesettene, maskinvaren og innholdet. Det baller lett på seg, og om du vil ha det beste av det beste må du ofte ut med flere titalls tusener.
VR Games er et selskap som tilbyr VR-spill i sine lokaler, opplevelsen de tilbyr er lagspill i Virtuell Virkelighet. Nå bygges det slike «VR-haller», eller opplevelsessentere om du vil, over hele verden. Spesielt i Asia er trenden klar.
For alle
– Vi satser på flere målgrupper – bedriftsarrangement, utdrikningslag, bursdag og familieaktiviteter. Vi mener at VR-opplevelsen passer for alle, uansett alder og bakgrunn, sier styreleder Liza Nienova til ITavisen.
– Etter å ha prøvd VR-spill i utlandet, ble vi overbevisst om at dette er fremtiden! Vi har testet flere ulike VR-spill før vi fant frem til Space Mission som vi tilbyr til våre gjester nå. Det finnes ikke lignende VR-spill som matcher opplevelsen fra Space Mission! Man spiller på lag og bruker bare hender til å styre spillet. Vi ønsket vi å dele den unike opplevelsen med Oslos befolkning, legger hun til.
Så, etter å ha samlet en gjeng dro jeg ned til Grensen 9. Gruppen bestod av gjeng som ikke kjente hverandre så veldig godt, så det var et godt utgangspunkt for å se om vi ville klare å samarbeide med oppgavene i spillet uten å være vant til å jobbe sammen.
– Situasjonen er kritisk
– Dere er ombord i Spaceship Eden, og situasjonen er kritisk, sier Game Masteren vår. Slik starter briefingen før vi så plasseres to og to i et lite rom. Og der sitter vi, hver mann sin stol, rygg mot rygg og «glaner» i den sorte, lydisolerte, veggen.
For det er lite annet i rommene enn stoler og utstyr. Og du har ingen håndkontroller for å navigere i den virtuelle verdenen, hendene dine er alt du trenger.
Veggene er lydisolerte og sorte, for når brillene settes på skrus lyset av for å gi sensorene optimale forhold. Når brillene er på trenger man ikke noe lys i rommet uansett.
Kontrollene
I løpet av briefingen så kom vår Game Master med gode tips og relevant informasjon om hva vi skulle gjøre og hvordan kontrollene virket. For eksempel skulle man holde armene strake med håndflatene opp og ut for å «fly fremover». På samme måte kunne man begrense farten ved å ta armene nærmere brystet.
En av tingene vi ble advart mot var å falle over ende rett og slett, for når du er inne i den andre virkeligheten hadde i alle fall undertegnede liten forstand på både tid og retninger. Det var et par ganger at jeg veiva inne i både kabinettet og ledninger.
Bortsett fra armbevegelsene så har man takket være LeapMotion sensorer også tegnet både hender og fingre til forbausende og til tider fornærmede detalj, og den leste like godt tommel opp som langfinger for å si det slik.
Det gjør at hele opplevelsen blir noe mer livaktig. Du kan også hente opp en meny via en «knapp» på venstre arm, og denne bringer opp forskjellige valg som å taste inn passord eller aktivere laseren(!).
Denne menyen spiller en rolle i flere av oppgavene gruppen må løse sammen.
Avatarene
Når man starter spillet «kobles» man til en avatar som man kan kontrollere, altså en humanoid robot, noen lysår unna. Spillerene er altså koblet til disse som Sam Worthington var til sin avatar, i filmen Avatar. Man våkner opp i en slags kuvøse og allerede her kommer første oppgaven, finn koden din og tast den inn i menyen. Slik kommer du deg løs og kan teleportere deg videre.
For å ikke ødelegge moroa for noen så skal jeg ikke beskrive innholdet i oppgaven mer enn at det tok oss uforholdsmessig lang tid å løse den. Men vi kom oss da videre til slutt, uten hjelp denne gangen.
Spilletid
Hver gruppe har tilmålt 60 minutter spilletid, og dette er altså tiden man har til å løse 6 forskjellige oppgaver som kan være å samle nøkler, for så å aktivere et tredimensjonalt puslespill hvor alle deltagere styrer sin egen bit i fire forskjellige dimensjoner.
Game Masteren har ikke bare en rolle når man skal finne plassen sin og få på seg utstyret, hun/han følger også med på selve spillet og kommer med tips og bistand underveis om gruppen står fast. Og det gjorde vi, et par ganger i alle fall.
Men etter at vi strevsomt hadde kommet oss gjennom oppgavene så fant to i gruppen ut hvordan de kunne redde seg selv, og forlot dermed tre av gruppens fem deltagere for å dø ute i verdensrommets mørke vakuum.
Haken
En av tingene som vi ble advart om i introduksjonen var muligheten for bevegelsessyke. I en løst sammensatt gruppe på fem opplevde tre av oss litt kvalme innledningsvis. Men for to av disse gikk det over rimelig kjapt. Som en av deltagerne sa, «jeg kjempet meg gjennom det». Stort sett gikk det altså fint, men undertegnede har nok fått bekreftet at han ikke tåler fremtiden, i alle fall ikke i nåværende versjon.
– Dette er personavhengig, men de fleste vil bli mer eller mindre sjøsyke. Der VR-teknologi er nå, er dette et vanlig fenomen. Forskere verden rundt jobber nå med å finne en løsning», sier Nienova til ITavisen.
Og løsningen er kanskje ikke så langt unna.
Store planer videre
Og VR Games har definitivt store planer:
– Våre partnere, et utviklingsteam i Russland, jobber nå med et nytt spill som vi håper å kunne tilby til høsten. Spillet vil være enda mer teknologisk avansert og spennende, sier Nienova
– Vi ser også hele tiden etter nye spill vi kan tilby. Vi er spesielt interessert i spill der man kan kombinere fysiske og virtuelle opplevelser. Når vi finner en riktig partner, skal vi bygge en labyrint på ca. 150 kvadratmeter hvor folk kan gå rundt i VR-briller, se en annen verden og oppleve det fysisk. Målet er å fjerne grensen mellom det som er virtuelt og det som er reelt, legger hun til ovenfor ITavisen.
Konklusjon
Måten oppgavene er bygget opp på gjør at man må samarbeide, entusiasmen og engasjementet som ble skapt under testen vår viser at konseptet fungerer godt. Maskinvaren som ble brukt dro spillet godt, og DK2 leverte som den har selv om opplevelsen nok blir langt bedre med CV1.
Det var flere anledninger hvor armene ble borte i VR-miljøet, og man måtte da plassere de i «synsfeltet» på nytt. Det var også flere andre små finurligheter med hvordan de ble tegnet inn, men det var bedre at de var der enn ikke for å si det slik.
VR vil nok i økende grad benyttes på denne måten, og til forskjellige aktiviteter, som utdrikningslag og teambuilding men dette har nok litt vei å gå før det er for alle.
Annonse
