Hopp til navigasjon Hopp til innhold
Har du alltid drømt om å jakte fra ryggen til en sabeltanntiger? I Far Cry Primal har du sjansen. (Ill.: Ubisoft)

Det har aldri vært så gøy å være huleboer

Spilltest: Far Cry Primal er faktisk ganske moro.

Etter å ha vært satt til Afrika og nå senest i Himalaya i Far Cry 4, går serien drøyt 10 000 år tilbake i tid med sidehistorien Primal.

Velkommen til Steinalderen
I Far Cry Primal er det slutt på skytevåpen, eksplosiver og heftige kjøretøy, av den logiske årsaken at ingen av disse var oppfunnet på den tiden. I stedet får vi tilgang til et våpenarsenal bestående av pil og bue, spyd, en deilig klubbe med mer.

Vi trer inn i rollen som Takkar, en av Wenja-stammen i det fiktive landet kalt Oros. I starten befinner vi oss sammen med en gruppe andre fra samme stamme, men en mislykket mammutjakt fører til at Takkar blir skilt fra resten gruppen.

Les også vår sniktitt på The Division.

En hjelpende hånd
Nå starter jakten på å gjenerobre Oros og gjenreise Wenja-stammen i det fiktive landet. I starten av spillet lærer vi å samle ressurser; tre, skifer, flint, siv med mer, og bruker dem for å bygge redskaper og våpen.

Denne hamstredelen av spillet er helt grei og ikke utfordrende på noen som helst måte. Er det noe man ikke ser med det blotte øyet, kan man bruke det Ubisoft kaller «jegerblikket» så lyser interessepunktene, enten det er treverk, blodspor eller fiender, opp på skjermen.

Det som er blitt litt av trenden i nyere videospill, er å hjelpe spillerne mest mulig på vei. Ingen skal gå seg bort, ingen skal sitte fast, alt er bra.

Mens jeg i sniktitten skrev at jeg bare løp forbi de «snille» dyrene, fant jeg raskt ut at dette ikke fungerer når man faktisk skal runde spillet. Disse er nødvendige for å komme videre i spillet. Dyrekjøtt brukes for å temme rovdyrene og for å oppgradere hyttene i landsbyen er man avhengig av dyreskinn. Hvis man ikke er i humør til å dra på jakt, kan man heldigvis sende et av rovdyrene etter dem. Mer om dem lenger ned.

Huleboere er ikke som andre.
Huleboere er ikke som andre.

Les vår sniktitt på Far Cry Primal.

Spennende karakterer
Etter at vi omsider har satt sammen et våpen, drept noen dyr for mat og funnet oss ly for natten, kan vi starte gjenreisingen av Wenja og Oros.

Vi stifter bekjentskap med kvinnen Sayla. Hun er en av de gjenlevende etter at fiendesetammen Udam knuste landsbyen til Wenjaene, og hun er en av hovedkarakterene i spillet og spiller en viktig rolla når Udamene skal knuses.

Først på planen er å ta kontroll over en ny landsby. Dette er vårt hovedsete, det er her Takkar drar for å få nye oppdrag i hovedhistorien. Landsbyen kan oppgraderes etter hvert som man gjør oppdrag og tar kontroll over nye områder. Flere følgere er også en viktig del for å bygge opp landsbyen. Disse sørger også for at man får en daglig dose med nye og ferske ressurser.

En kamp mellom to rovdyr.
En kamp mellom to rovdyr.

Utforsking av Oros
Far Cry-spillene fokuserer på store, åpne områder og Primal er intet unntak. Det store landskapet åpner for utforsking og det er lett å glemme hovedoppdragene når man trasker rundt i Oros på jakt etter rovdyr, Udam-medlemmer eller andre spennende oppdagelser. Det er også her man hjelper andre huleboere, får flere følgere og tar kontroll over nye områder.

Sekundæroppdragene, som Ubisoft kaller det, kan for eksempel være å sørge for at andre Wenjaer kommer trygt fra A til B, eller tømme et område for fiender og rovdyr.

Les vår anmeldelse av Rainbow Six Siege.

Ånder, sjeler og tamming
Ånder og sjeler er en viktig del av Primal, for personer var like overtroiske i Steinalderen som de er i dag. Sjamanen Tensay er en essensiell av Wenja-stammen og han blander alle mulige herlige miksturer han tvinger i oss. En personlig favoritt er kanskje masse blod og et par øyeepler fra et av Udama-stammens kjempere.

Med disse blodmiksturene tar vi steget inn i åndeverden og det er her vi temmer vårt første dyr, en ugle. På en fantastisk reise gjennom land og under vann, innhenter vi uglen og får temmet den. Dyretemming er også viktig i Primal og vi kan raskt slå oss på brystet med den ærefulle tittelen «Dyremesteren».

Uglen er Takkars personlige steinalderske drone og gir oss et flott oversiktskart over stedene rundt oss, uglen kan også merke av fiender på bakken. I tillegg kan den slippe «bomber» hvis du oppgraderer den.

Det er totalt 17 forskjellige rovdyr å tamme i Primal med forskjellige egenskaper. Noen hjelper Takkar med ressurser, andre merker av fiender innenfor en viss radius og de aller heftigste jakter og dreper fiendene og byttet for deg. For i det hele tatt å kunne temme disse rovdyrene, må man oppgradere «Dyremesterferdighetene» til Takkar. Her kan man også oppgradere rovdyrenes egenskaper.

I Primal er det action både til lands og til vanns.
I Primal er det action både til lands og til vanns.

Les flere anmeldelser her.

Konklusjon
Jeg skal ærlig innrømme at jeg trakk litt på skuldrene etter å ha testet Primal første gang i januar. Nok et spill i Far Cry-serien? Men jeg føler at Ubisoft har gjort en god jobb med å skille seg ut fra tidligere spill.

Spillet ønsker å være et overlevelsesspill, noe jeg ikke fikk den helt store følelsen av. Jeg er ikke avhengig av samle spill for å holde Takker i live, men jeg må finne planter og liknende for å helbrede meg og dyrene mine.

Historien klarer heller ikke å gjøre meg engasjert. Den ligger bare der i bakgrunnen som en forhistorie for å vite hva som har skjedd og hva det neste man skal gjøre er. Uansett må jeg innrømme at karakterene jeg møter på underveis er interessante og unike. Sjamanen Tensay er et kapittel for seg.

Grafikken er det ingenting å si på. Den er nydelig og et 2016-spill verdig. Dog kommer jeg ikke utenom at stilen er litt vel rød, uten å kunne sette fingeren på hva det kommer av.

Lydspillet likeså. Man hører et rikt dyreliv og vannet som renner i bekker og fosser. Helt fritt for nåtidens dippedutter og forstyrrelser. Det gir også en kriblende følelse i kroppen når du hører at et rovdyr er i full fart mot deg, men du ikke klarer helt å bestemme hvor det faktisk kommer fra. Ekstra tommel opp for at karakterene snakker noe som minner om et «huleboerspråk», dette er faktisk et språk som er laget av lingvistiske historikere kun for Primal. Gøy!

Alt i alt var det en fornøyelse å spille Far Cry Primal. Hoved- og sekundæroppdragene kan bli litt ensformige i lengden, men det er sjeldent kjedelig å traske rundt i Oros.

Karakter: 8/10.

+ Grafikk
+ Lydeffekter
+ Stor, åpen verden
+ Dyretemming er gøy
+ Interessante og unike karakterer

– Kan bli litt ensormige oppdrag
– Uinspirerende historie
– Ingen flerspiller

 

Far Cry Primal ble testet på Xbox One.

Stikkord: FarCry, Primal, Spill, Tester