Tidligere i uken, nærmere bestemt 28 Januar, var den internasjonale personvernsdagen. I den sammenheng arrangerte Teknologirådet og Datatilsynet på Litteraturhuset i Oslo.
Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet, snakket om «Overvåkningsøkonomien» og Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet holdt sitt innlegg «Hvem ser deg på nett?». I tillegg var statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Ingvild Næss i Schibsted og Erik Kristiansen i MediaCom tilstede som paneldeltagere.
Ingenting er gratis på internett, betalingsmiddelet er dine data.
I løpet av en dag spores vi og legger igjen våre personopplysninger flere ganger enn noensinne tidligere. Dette skjer samtidig som vi bruker fler “gratistjenester” på nettet.
Hva du leser, hvor lenge det blir lest, hva leste du før og hvor gikk du etterpå. Hvor ofte du trener, hva du veier, hva du spiser, hvem du snakker med og hva dere snakker om. Opptil 15.000 datapunkter samles om hver enkelt profil.
Annonse
All denne informasjonen er gull verdt for annonsører og de som selger dine profil for å gi deg tilpasset reklame. Mange store har dette som sitt eneste eksistensgrunnlag.
«Overvåkningsøkonomien»
Tennøe introduserer Acxiom, et «lite» selskap som har som hovedgeskjeft å videreselge personopplysninger. De er verdens største databroker og har ca 4500 ansatte, disse igjen står for arbeidet med å opprettholde en database med personopplysninger på 700 millioner personer.
– Sammenlign med Stasi, Stasi hadde 100 000 medarbeidere. Også uoffisielle. På 16 millioner. Her sitter altså et selskap som få av oss har hørt om, med 700 millioner profiler, og mange om oss. Og de vet, selvsagt kjønn, inntekt, men har du hund? Kan du få diabetes?, spør Tennøe fra podiet.
– “Hva er det som har skjedd? Var det dette vi drømte om på tidlig 90 tall (sic), når det fantastiske kollaborative internettet, fristedet, skulle komme?”, spør Tennøe retorisk før han går videre.
Tennøe trekker fram metadata, og især kontekstuelle data som «Overvåkningens steroider». Ingrediensene som er nødvendig er billig lagring og regnekraft sammen med stadig større evne til å samle inn data og metadata og til slutt prosessere disse for å få noe meningsfullt ut av dem.
Metadata og tredjeparter
I sitt innlegg dekker også Tennøe hva denne overvåkningen består av, og tar først for seg informasjonskapsler (cookies) og tredjeparter. For å illustrere har de laget en grafisk fremstilling av hvor mange som overvåker en bruker / leser på hans reise innom Dagbladet.no, VG.no, DN.no og FT.com.
– En kjapp analyse viser 109 eksterne tredjeparter, 109 som samler informasjon om oss for å trade det eller bruke det til direkte markedsføring eller utvikling av nye produkter, sier Tennøe.
Flere og flere datapunkter
Etterhvert som vi binder til oss flere enheter, og kroppsnære sensorer og lokasjonsdata blir hyppigere brukt, så blir den massive mengden data som samles inn om oss stadig mer nøyaktig.
Så blir spørsmålet, kan vi «sjekke ut av overvåkningsøkonomien»? I rapporten «Personvern 2016 – tilstand og trender» beskriver Teknologirådet og Datatilsynet en del tiltak man kan ta for å hindre at man spores i alt man gjør.
– Det er vanskelig, det er ekstremt vanskelig å blokkere alt, sier Tennøe om den saken.
Tar sin egen medisin
Teknologirådet har også vurdert sitt eget nettsted, teknologiradet.no, som etter en analyse av nettstedet valgte å kutte ut delingsknapper for Facebook og Google, de har også kastet ut Google Analytics for å ivareta lesernes personvern.
Er løpet kjørt?
Veien videre sett gjennom teknologirådets øyne, er at EU nå leder an, og støtter forbrukere med den nye personvern-anordningen. De ser for seg at vi må bruke forbrukermakt i helse og utdanning, som er viktige områder i livet hvor det genereres store mengde interessante data. Betale med penger, ikke med data. Han kaster den ballen til regjeringen, og sier at når det gjelder sensitive personopplysninger så er staten den første og største kunden.
Han fremlegger også personvern som et mulig konkurransefortrinn, og stiller spørsmål ved om vil tilliten til tilbydere på Internett vil vare uendelig.
– Bare se på bankbransjen, fikk [seg] en skikkelig smell, sikker som banken? Næhei, ikke etter 2008, sier Tennøe om tillit og etterlyser større samarbeid mellom forbruker og annonsører.
I en ideell verden
Datatilsynet, representert av Bjørn Erik Thon, legger frem sin visjon til hvordan ting burde være.
I deres idealsamfunn vil vi kunne lese avisen alene uten å bli sporet og solgt, vi vil kunne velge hvilke opplysninger om oss som samles inn og hva de skal brukes til. Det vil finnes «sporingsfrie» alternativer og vi vil enkelt kunne få vite hvordan våre profiler ser ut. Men der er vi ikke nå.
Enormt trykk for å samle inn mest mulig data
Det er en stor grad av personifisering av reklamer, og mer nå enn tidligere. Vi har vel alle opplevd å se søket vårt på Google etter nytt badekar gjør at det litt senere dukker en tilpasset annonse på for eksempel Facebook. For å oppnå dette så trengs stadig mer presise personopplysninger.
– Postulatet er at den som har mest (personopplysninger, journ.anm.), tjener mest, og kan tilby mest, sier Thon om denne voksende trenden.
– Liker vi egentlig personalisering?
Gjennom en spørreundersøkelse utført av Opinion i November 2015, så har drøyt 1100 respondenter deltatt for å svare på spørsmål om deres holdninger til og kunnskap om kommersiell bruk av personopplysninger på internett.
Syk eller gravid er selger best
Syke og gravide befinner seg i en forutsigbar situasjon. Har du søkt om sykdommer, medisiner eller tips for innredning av barnerom. Ja da er du attraktiv for databrokere og annonsører.
Diskriminering fra annonsører
Som eksempler på diskriminering trekkes frem eksempelet om at Mac brukere i 2012 ble gitt tilbud om dyrere hoteller enn for eksempel PC-brukere fikk. Det var fordi Orbitz hadde funnet ut at Apple brukere var villigere til å bruke opptil 30 prosent mer for en hotellnatt en andre.
Kanskje mer alvorlig er eksempler på at profiler med lav inntekt blir tilbudt lån med ekstremt høy rente, mens profiler med høy inntekt ikke får de samme tilbudene.
Den nye forordningen fra EU
Thon er entusiastisk når han forteller om den nye forordningen på personvern som EU kommer med. Punktene han trekker frem er at dataportabilitet er et av kravene, og peker tilbake til når vi fikk mulighet til å flytte telefonnummer mellom tilbydere, og at det var nettopp det som satte fart i den bransjen.
Det skal også settes større krav til samtykke, med dette så menes det at brukere skal få klar oversikt over hva det samtykkes til, i mye større grad enn nå. Som en ytterligere sikring skal det bli mulig å si nei til profilering. I høyst synlig grad skal man informeres om at man skal ha denne muligheten, og det blir også nedfelt et forbud om at visse sensitive opplysninger ikke skal brukes .
– Vi er sånn, på grensen til begeistret for at vi nå kommer til å få et nytt regelverk, som nå er på høy tid, sier Thon til forsamlingen.
Last ned rapporten «Personvern 2016 – tilstand og trender».
Du kan se video av seminaret her.
Annonse
