Endre Olsvik Elvestad har som en av få nordmenn besøkt Nord-Korea. Den ruvende statuen er av  Kim Il-sung (venstre) og sønnen Kim Jong-il som døde i 2011.
Endre Olsvik Elvestad har som en av få nordmenn besøkt Nord-Korea. Den ruvende statuen er av  Kim Il-sung (venstre) og sønnen Kim Jong-il som døde i 2011.

Annonse


Endre besøkte Nord-Korea – slik er verdens mest ekstreme og isolerte land

(ITavisen-eksklusivt:) Endre Olsvik Elvestad (24) studerer i Hong-Kong. Så fikk han tilbud om å reise til verdens mest lukkede land som et ledd i en «kulturell utveksling».

Dette er første av to deler.

Et lukket diktatur åpner døra på gløtt
Den avdøde journalisten og samfunnsdebatanten Christopher Hitchens skrev i 2001 en reisereportasje fra sitt besøk. Siden den gang har det blitt produsert en rekke dokumentarer om landet.

Vi fikk først en fascinasjon for Nord-Korea etter å ha sett Vice sin glimrende dokumentar fra det lukkede landet i 2011. Vice-gründer Shane Smith avslørte at han og produksjons-teamet brukte et og et halvt år på å få innpass.

Annonse


I 2015 er det lettere enn det var for Vice å komme seg inn, men et normalt land er det ikke. Alt fra demokratiske kjerneverdier til helt banale aktiviteter og gjøremål vi tar som gitt er tabu i et land der Kim Jong-uns bestefar, Kim Il-sung som døde i 1994, fortsatt er Gud.

Dukkespill
Ingen utlending er turist i Nord-Korea som i andre land. I stedet blir man guidet, bevoktet og overvåket fra man kommer til man drar. Dette for å tvinge den besøkende inn på guidede turer som kun viser det beste landet har å by på.

Etterhvert som verden blir mindre takket være digital kommunikasjon, spiller nettet nå en stor rolle på den globale arenaen. Teknologi er helt sentralt for å kle av diktaturer, organisere demonstrasjoner og vise omverdenen hvordan det egentlig står til. Den friheten vi har i vesten føles som en selvfølge til man besøker et land som Nord-Korea.

Som eneste medie i Norge har vi snakket med Elvestad om hans opplevelse av landet, og dele hans reisebilder.

Ingen slipper unna propagandamaskineriet, selv ikke barn.
Ingen slipper unna propagandamaskineriet, selv ikke barn.
Om det skulle være noen tvil er landet kommunistisk.
Om det skulle være noen tvil er landet kommunistisk.

Hvordan startet det hele?
ITavisen: – Hvordan fikk mulighet til å ta denne helt spesielle turen?

Endre: – Som utvekslingsstudent til Hong Kong befinner jeg meg i et brytepunkt mellom vest og øst. Hong Kong har demokratiske verdier og ytringsfrihet, men er samtidig en del av Kina med en internasjonal befolkning. På overflaten virker det som om Kina og Nord-Korea har gode relasjoner, men bak det diplomatiske teppet av tåkeprat er ikke den gode tonen like fremtredende. Kontakten er uansett god nok til at studenter som meg får lov å komme en tur etter å ha blitt utsatt for en grundig bakgrunnssjekk.

Når man befinner seg på et sted som Hong Kong, åpnes mange spennende dører, blant annet til lukkede diktaturer som Nord-Korea. Når det åpnet seg en mulighet for kulturell utveksling tenkte jeg at, søren, nå må jeg bare gripe sjansen. Jeg har reist mye, men Nord-Korea er noe helt spesielt. Svært få får mulighet til å reise inn, og enda færre med så «frie» tøyler som vi fra «The University of Hong Kong» fikk. Jeg studerer til vanlig datateknikk på NTNU, men det siste halvannet året har jeg vært utvekslingsstudent.

ITavisen: – Hvilke tanker hadde du om landet før du reiste?

Endre: – Jeg skal være helt ærlig: jeg visste ikke mye om Nord-Korea utover det man hører igjennom internasjonale medier. Jeg var av den oppfatningen at Nord-Korea var et land med et lederskap som er særdeles hensynsløse, og som sitter på atombombe-teknologi. Videre visste jeg at det er det mest lukkede landet i verden, ikke bare for de som bor der, men også for turister. Det følte jeg var spennende og ekstremt.

Da jeg først sendte inn søknaden og fikk den godkjent (kun tre stykk fra Europa, ingen fra USA, fikk komme inn) begynte jeg å lese meg opp. Jeg leste en bok skrevet av en Nord-Koreansk propagandaoffiser som rømte Nord-Korea etter at han hadde tatt med en utenlandsk avis ut fra kontoret og hjem. Dette ble oppdaget av kollegene, og var en så alvorlig hendelse, at han måtte flykte for livet sammen med en medsammensvoren. Den ene overlevde, den andre ikke. Offiserenes familie ble arrestert og sendt i konsentrasjonsleir. Det setter jo ting i perspektiv, for å si det sånn.

Et sjeldent bilde fra landsbygda.
Et sjeldent bilde fra landsbygda.
Luksus for de priviligerte.
Luksus for de priviligerte.

Buret inne
Så strengt er det i landet, at når man som borger reiser innenlands tar guiden fra deg passet og reisebeviset – dette slik at du ikke skal ha mulighet til å rømme.

Endre: – Samtidig er det mange Nord-Koreanere som prøver nettopp dette. Rundt 22 000 flyktninger har reist fra Nord til Sør, mens kun to personer har defektert fra Sør til Nord. Blir kvinner tatt i å prøve å flykte, blir de hengt sammen med resten av familien. Er regimet imot deg har du ikke sjanse.

ITavisen: – Hva var det viktigste du måtte gjøre før du reiste?

Endre: – Vi tenker at Nord-Koreanske myndigheter er teknologisk tilbakestående, men de har også folk som vet hva de driver med. Vi fikk en hel liste med ting vi måtte slette fra sosiale medier for å bestå bakgrunnsjekken. De bakgrunnssjekket hele gruppen. Det endte med at bare tre fikk lov å være med. Meg, en fra Tyskland og en russisk statsborger. Resten av de fra vesten ble nektet innpass. Har man pass fra Sør-Korea, er det bare å glemme å ta turen.

Med pass fra Japan, USA og får du et eget «spesialtilpasset» opplegg. Sør og Nord er teknisk sett fortsatt i krig med hverandre – hatet mot USA er så sterkt at man kan sammenligne det med nazistenes jødehat under andre verdenskrig.

Underholdning.
Underholdning.
Det er ved den demilitariserte sonen mellom Nord og Sør. Bildet er tatt fra hovedbygget i nord. Det man ser er hovedbygningen til Sør-Korea.
Det er ved den demilitariserte sonen mellom Nord og Sør. Bildet er tatt fra hovedbygget i nord. Det man ser er hovedbygningen til Sør-Korea.

Endre: – Vi måtte passe på å ikke ta med Korea-pop inn i landet. Alt av bilder som kunne være støtende måtte slettes, og pornografi fører til dødsstraff. Alt vi hadde av litteratur om Korea som på noen måte kan virke negativt er det bare å glemme å ta med inn. De som tok Korea-studier ved universitetet måtte for all del ikke ta med noe fra klassen inn. Alle oppgaver om slikt på PC-ene måtte slettes på forhånd for maskinene blir undersøkt når man lander.

Årsaken til at de er svært strenge, er trangen til informasjonskontroll. En kontroll som er helt nødvendig for å klare å befolkningen i uvisshet, og på den måten videreføre diktaturet.

Endre: – Jeg vurderte å laste ned Wikipedia, og ta det med inn, men jeg lot være – blir du tatt er det ingen vei ut igjen. 

ITavisen: – Var du engstelig?

Endre: – Jeg var spent, ikke engstelig. Jeg visste jeg reiste med en internasjonal gruppe, backet av et verdenskjent universitet og med en professor som hadde vært inn og ut flere ganger. Men vi fikk også et lite sjokk, for i tillegg til professoren skulle vi ha med oss en person som tidligere hadde kjørt jetski med Nord-Koreas diktator Kim-Jong Un. Han skulle opprinnelig ordne det meste rundt opplegget, men så ble personen dratt inn i en politisk dragkamp i Nord-Korea og ble utestengt. Det var dagen før vi skulle dra.

– Alt ble snudd på hodet, vi skulle dra inn med offisielle visum, men så ombestemte utenriksdepartementet i Nord-Korea seg fordi de ikke fikk pengene sine (bestikkelser, selvfølgelig). De følte seg snytt, og stoppet hele visum-planen vi hadde brukt to måneder på gjøre klargjøre. Derfor måtte vi i løpet av en dag skaffe oss turistvisum og dra inn på det i stedet. Det viste seg å være helt likt med delegasjon-pass, så dette var noe de gjorde bare for å gjøre det ekstra vanskelig.

Det første som møter besøkende når de går av togene er selvsagt landets Gud, tidligere diktator Kim Il-sung som døde i 1004.
Det første som møter besøkende når de går av togene er landets Gud, tidligere diktator Kim Il-sung som døde i 1994.

Menneskene
ITavisen: – Fikk du offisielt lov til å snakke med Nord-Koreanere flest?

Endre: –Nei, men det var veldig spennende å komme tett på den jevne Nord-Koreaner, for det fantes alltid måter man kunne gjøre det på under nesa til regimet.  Noen Nord-Koreanerne som snakket engelsk klarte vi å kommunisere med, de syntes det var like spennende å snakke med oss som vi med dem. Google translate ble også en redning ved flere anledninger.

Ved innreise havnet vi på samme fly som med det Nord-Koreanske juniorlandslaget i fotball. Da brukte vi Google Translate for å snakke sammen. Sånn var det mange ganger: vi klarte å sno oss unna vaktbikkjene og sendte mobilen, som man sendte lapper på ungdomskolen, for å snakke sammen. Vi snakket om Norge, Kina og hvordan verden så ut utenfor Nord-Korea.

Endre:- En av dem forklarte hvor viktig det var for ham og familien å være på junior-landslaget, og hvordan det ga ære til familien. Hele familien løftes opp om en i familien gjør det bra. Gjør du noe regimet ikke liker, da ligger som nevnt hele familien veldig dårlig an. I dette tilfellet fikk hele familien et nytt hus av Staten fordi unggutten på 17 gjorde det bra på landslaget.

På den måten klarte Endre og hans reisefølge og ha mer eller mindre normal kommunikasjon med den jevne borger, ikke at en spiller på junior-landslaget er normalen, han får jo reise ut av landet. Bare det er vært spesielt.

Del to publiseres neste uke.

Hovedstaden Pyongyang, en by med 2,5 millioner innbyggere.
Hovedstaden Pyongyang, en by med 2,5 millioner innbyggere av totalt 24,9 millioner (2013, Wikipedia).
Byen på kveldstid med overraskende mange lyskilder.
Pyongyang på kveldstid med overraskende mange lyskilder, men flyfoto avslører at resten av landet er mørklagt.

Annonse