Hopp til navigasjon Hopp til innhold
«There is no such thing as a free lunch:» Personvern, integritet og brukerglede er ikke ord i Xiaomis ordforråd (Ill.: ITavisen)

TEST: iPhone-kopien fra Xiaomi er et mareritt

Test: Vi har aldri vært borti noe lignende.

Vi fikk tilbud om å teste et Xiaomi-produkt, Redmi Note 2, lansert i august i år. Vi klarte ikke å si nei.

Oppdatert, 16:13:

ITavisen tester alltid produkter «as is», om ikke annet er nevnt. Det aktuelle testproduktet ble lånt til oss av Gearbest.com i en uåpnet original-eske med Xiaomi-vannmerke.

Presser seg frem
Selskapet er nemlig notoriske for å være Kinas svar på Apple til tusen, ikke for produktkvaliteten, men for å kopiere alt fra designspråk til grensesnitt. Til og med Steve Jobs presentasjonsmetoder har de brukt. Det oser ikke selvrespekt av slikt.

Les også: – Xiaomi fortsetter å stjele.

Selv om de er høylytte og ganske usympatiske står de likevel igjen med en rekke pene mobiler som er kraftige og billige. De har også fått god kritikk av amerikansk teknopresse. Det er vanskelig å ikke være nysgjerrige på selskapet og hva de klarer å levere. Skal vi bli positivt overrasket? Nei, dette er verre enn hva vi trodde.

  • 5.5″ – 1080p
  • MediaTek Helio X10 2,2GHz CPU
  • 2GB RAM
  • 3060mAh-batteri
  • Android 5.0.2
  • microSD
  • 13 og 5MP-kameraer
  • 1080p @ 30 bilder i sekundet-video
  • Bluetooth 4.0
  • 152 x 76 x 8.3 mm
  • Vekt: 160 g

Pris: 1500 kroner uten kontrakt. Gearbest tar 230 kroner i frakt fra Kina.

Design
Den føles ut som en leketelefon, fordi den er veldig lett, et inntrykk som forsterkes av at batteriet ikke er i. «Knepp» sier det da vi napper opp plastdekselet. Der ser på to SIM-kort-plasser. Ikke dumt, vi har jo to numre. Batteriet er ikke overraskende langt fra fulladet.

Det er ellers lite å si om designet bortsett fra at baksiden er hvit, og fremsiden sort. Den minner om en iPhone 5c, men plasten er mer gummiaktig og ser langt fra like pent ut som på Apples billigmobil, som heller ikke tok helt an. Den ligger godt i hånda, og vi ville ikke blitt flaue av å bli sett med en. Ingen sexbombe, men heller ikke en mobilens boms.

Redmi Note 2 har ingen fysiske knapper bortsett fra hvile- og volumknapper på høyre side. Greit nok. Det mest imponerende er at mobilen føles mye mindre i hånda i forhold til hvor stor skjermen er, men med sine 8,3 mm er den feitere enn mange andre mobiler i samme klasse.

Redmi Note 2 har et helt kurant design.
Redmi Note 2 har et helt kurant design.

…Så begynte kaoset
Vi blir spurt om å lage en Mi-konto. Dette krever at vi registrerer mobil-nummeret. Det er vi ikke så glade for. Dette fungerer uansett overraskende nok på første forsøk (vi var redde SMS-serverne i Kina ikke ville godta et amerikansk nummer). MIUI er navnet på Xiaomis Android-versjon, app-butikken: Mi Store. Mi er navnet Xiaomi ønsker å dytte på vesten, derav mi.com. Det skjønner vi godt, tør du uttale Xiaomi?

Grensesnittet er en iOS-klone fra kamera-ikonet på hjemskjermen, til innstillingsmenyen, men det er greit nok – om ikke annet er Mi-grensesnittet godt nok gjennomført og behagelig for øynene, selv om det ikke gjør noe bedre enn iOS 9.

Kort tid etter at vi har installert våre favoritt-programmer fra Google Play Store, starter merkelige ting å skje. Redmi Note 2 spør nesten hver gang jeg vekker den om jeg vil installere forskjellige typer «sikkeherhetsprogramvare».

Det komiske er at de samme appene blir forsøkt blokkert av Xiaomis sikkerhetsmekanisme som forsøker å vokte brukeren; man skulle tro fra apper som er «sideloaded» og derfor kan inneholde farlige bytes, men sannelig blokkerer den ikke apper fra egen butikk også. Takk, på en måte.

En ting er mobiler og PC-er som kommer med forhåndsintallert programvare, det er som regel fra store selskap vi stoler på. Xiaomi prøver å pushe på deg apper som i verste fall er skadevare, og som i beste fall gjør mobilen tregere. Dette trekker ikke overraskende masse ned.

Vi har aldri hatt følelsen av å være ufrivillig overvåket av noe tidligere, Redmi Note 2 er forhåpentligvis første og siste produkt som har klart den bragden.

«Denne appen» står det, uten at vi har anelse hvilken app det refereres til. Takker du nei spør den deg annethvert minutt. Selv om vi nekter å takke ja, er det allerede reklame å finne på hjemskjermen, servert av en annen app vi var dumme nok til å åpne.
«Denne appen» står det, uten at vi har anelse hvilken app det refereres til. Takker du nei spør den deg annethvert minutt. Selv om vi nekter å takke ja, er det allerede reklame å finne på hjemskjermen, servert av en annen app vi var dumme nok til å åpne.
Sånn går det når mobilen kun koster 1500 kroner. Den har ikke NFC, så Android Pay vil uansett ikke fungere (dermed er den heller ikke god på målrettet reklame, heller).
Sånn går det når mobilen kun koster 1500 kroner. Den har ikke NFC, så Android Pay vil uansett ikke fungere (dermed er den heller ikke god på målrettet reklame.).

Medfølgende apper
La oss ta en titt på hva som følger med av forhåndsinstallerte apper. Om ikke annet regnet vi med at samtlige av dem starter, og at vi klarer å skjønne hva de gjør. Vi tok feil.

  • DCShare – Zero Flow web share: «Bluetooth one minute, one second transfer DCShare». Javel, ja..? Betryggende.
  • Texas Storm. Pokerspill som serverer reklame i hele OS-et.
  • KKBrowser-nettleser med innebygget reklame og annet snusk. Takker man nei kan man likevel bruke den, men vi foretrekker selvfølgelig Chrome.
  • POPBIRD. Et spill vi er glade vi slipper. Det krasjer.
  • Search. Googles mange år gamle søkeboks. Ikke noe mer, ikke noe mindre.
  • Videos, en kjip mediaspiller.
  • Menew. Hot SMS-services og andre tjeneste vi holder oss unna. Reklame.
  • 1 Tap Boost. Skal visstnok slette data Android ikke trenger, men åpner istedet Facebook for oss (?!)

Vi installerte «OS Monitor» for å undersøke hva disse appene kobler seg til, for vi er litt nervøse. Vi føler på ingen måte at vi har kontroll over hva som sendes og mottas etter hva vi har opplevd av merkelig oppførsel.

Snuske-appene som følger med.
Noen av de medføldenge snuskeappene (IMDB og OS Monitor går ikke under denne kategorien).
Poker-appen kobler seg til en reklameserver i Kina - det er trolig denne som nå serverer pop-up-reklame på hjemskjermen.
Poker-appen kobler seg til en reklameserver i Kina – det er trolig denne som nå serverer pop-up-reklame på hjemskjermen.
Hver gang vi plukker opp mobilen får vi spørsmål om å installere et eller annet sikkerhetsprogram.
Hver gang vi plukker opp mobilen får vi spørsmål om å installere et eller annet sikkerhetsprogram. Samtidig advarer mobilen mot å installere appene som dyttes automatisk til brukeren. Forvirrende er ikke et dekkende nok utrykk.
Mas, mas, mas. Er dette Windows på 90-tallet? Diskopprydning og sikkerhetsproblemene står tydeligvis i kø på denne mobilen.
Mas, mas, mas. Er dette Windows på 90-tallet? Diskopprydning og sikkerhetsproblemene står tydeligvis i kø på denne mobilen. Og jaggu er det ikke brannfare også om man ikke punger ut.

Småplager
Noe annet plagsomt utspiller seg på følgende måte: har du en drøss med apper du skal installere, starter de automatisk. Av andre mindre plagsomheter som ødelegger helhetsinntrykket går det ikke an å holde ned på ikonene på hjemskjermen for å slette dem, selv om Xiaomi ellers gjør alt de kan for å kopiere iOS.

Konklusjon
Hadde dere bare ikke vært så frekke ved å forsøke å dytte på oss snuskete apper, og installere programmer vi ikke vet hva gjør, så hadde dette vært et helt kurant «nok en middelklasse Android 5.0-mobil til under 2000-kroner»-produkt. Dessverre skyter de seg selv i foten med mas som virker skikkelig snuskete, for ikke å snakke om reklame på hjemskjermen. Det går bare ikke an.

Det er for mange andre som gjør det samme til at vi gidder å føle oss overvåket og overfalt på denne måten. Sky unna.

Terningkast: 2.

+ Billig
+ Pent grensesnitt
+ Kjapp nok
+ Ligger godt i hånda
+ Plass til to SIM-kort
+ microSD

-Foreslår å installere «sikkerhetsprogramvare» for deg uten at du spør om det
-Nifse apper som ikke starter, og som vi ikke vet hva gjør, følger med
-For mye Apple-kopiering uten at de har klart å forbedre noe
-Plast
-16GB lagringsplass
-Mangler NFC for mobilbetaling

Stikkord: Mobil, Tester, xiaomi