Hopp til navigasjon Hopp til innhold
Åsmund Eldhuset som foreleser på NTNU i fjor høst. Tema: Algoritmer. (Ill.: Fotogjengen ved Studentersamfundet i Trondhjem)

Du bør vite hva denne mannen mener om utvikling

Silicon Valley (ITavisen): Nå jobber Åsmund (29) i USA.

Åsmund Eldhuset (29) er en ressursperson for universitetsmiljøet i Trondheim og utviklere som ønsker å prøve lykken i Silicon Valley.

Denne artikkelen er første av to intervjuer.

Åsmund vet mye om utvikling og det å jobbe i USA
Han vet mye om hvordan det er å jobbe i USA, om programmering og hvordan man best kommer i gang som utvikler fra et teknisk ståsted.

CV-en til Eldhuset er imponerende lesning, for ikke alle som kan programmere har vært med i NM i Programmering og Fysikkolympiaden og vunnet prisen «Årets IT-student», selv om matte er veldig viktig for faget.

Litt om deg og bakgrunn din, Åsmund. Hva gjør du nå? 

– «Gladnerd» er en god oppsummering av personligheten min. Jeg gikk sivilingeniørstudiet i datateknikk på NTNU i Trondheim, og likte meg så godt i universitetsmiljøet at jeg ble værende.

Etter at jeg fullførte studiet i 2009 har jeg vært ansatt i konsulentfirmaet BEKKog undervist litt på NTNU, men i fjor fikk jeg et spennende jobbtilbud fra Silicon Valley-firmaet Medallia (Red. anm: Medallia utvikler programvare og algoritmer som hjelper andre selskaper med å forstå kundene sine bedre).

BEKK var snille nok til å la meg ta permisjon i et år for å prøve ut livet her borte. Så langt har jeg det veldig gøy, men jeg merker samtidig at på sikt er det nok Norge som er det riktige landet for meg.

Slik startet han
Hvorfor ble du programmerer?

– Jeg har alltid vært veldig nysgjerrig og vitebegjærlig, og glad i vitenskap og teknikk; dessuten har jeg alltid likt å skape ting. Moren min er forsker og faren min er i IT-bransjen, så vi har alltid hatt datamaskiner og nok av lærebøker hjemme.

I begynnelsen lekte jeg meg bare med datamaskinen, men faren min foreslo at jeg burde lære meg å bruke Word og Excel skikkelig, så jeg skaffet noen gode lærehefter.

Disse nevnte blant annet makroer, som er en funksjonalitet hvor du kan «ta opp» en sekvens av handlinger og så «spille» dem av senere. Under opptaket genereres det et program i bakgrunnen, som er det som senere kan gjenta handlingene. Dette syntes jeg var veldig spennende, så da var jeg i gang.

– Det som fascinerer meg mest med programmering er hvordan man ved hjelp av utrolig enkle grunnprinsipper kan bygge enormt kompliserte systemer, og jeg liker utfordringen som ligger i å finne logikken for hvordan man kan kombinere flere enkle operasjoner til å bli en mer komplisert operasjon. Programmering er som å bygge LEGO, med den store fordelen at du aldri går tom for klosser.

Merkelig nok var det først mot slutten av videregående at jeg innså at det var mulig å ha programmering som noe mer enn en hobby. Da ble plutselig valget av studieretning veldig enkelt.

Naturlig overgang til USA
– Helt fra jeg var liten har jeg ønsket å drive med «noe innen vitenskap», men å bli programmerer i Silicon Valley har aldri vært noen uttalt ambisjon – i stedet har jeg bare drevet mye på med ting jeg brenner for, og dermed også blitt flink i dem uten å tenke så mye over det.

Det tror jeg kan være en god rettesnor for mange: sikt mot å jobbe med noe du liker å holde på med, for hvis du er motivert for å drive med det på egen hånd, kommer du til å bli flink i det – og så er det jo kjekt å ha en jobb som man gleder seg til å gå til.

Hvilket programmeringsspråk følte du at du mestret skikkelig først, og hvor gammel var du?

– Det kommer an på hvor du legger listen for «mestring» – det finnes alltid mer å lære, og selv hvis man har lært seg all syntaksen (grammatikken) i et språk, finnes det alltid nye teknikker, anvendelsesmåter og biblioteker (tilleggsfunksjoner) å lære seg.

Når man har programmering som jobb trenger man dessuten en mengde andre ferdigheter, blant annet å skrive pen kode som kan forstås og vedlikeholdes av andre, å samarbeide godt med andre, og å jobbe sammen med kunder eller brukere for å finne ut hvordan programmene du lager bør fungere.

Startet som tolvåring
– Som nevnt begynte jeg med makroprogrammering i Word (i en alder av tolv år), og språket var det noe merkelige WordBasic. Jeg byttet snart til Excel, med det merkbart bedre Visual Basic for Applications (VBA), forløperen til språket som i dag er innebygd i alle Office-programmene.

Hvis du noen gang har brukt makro-funksjonaliteten i Office, har du indirekte skrevet VBA-programmer, men for å få utnyttet språket maksimalt må man skrive programkoden selv.

Den gangen var VBA faktisk oversatt til norsk, noe som letnet læringsprosessen litt – jeg hadde ikke innsett at det fantes lærebøker om VBA, så jeg lærte meg programmering via den innebygde hjelpefunksjonaliteten, men det var unødvendig tidkrevende. Det store «mesterverket» mitt var et Yatzy-spill som jeg laget i en prosjektuke i niende klasse.

Norsk informatikkolympiade
– På videregående tipset en venn meg om programmeringskonkurransen Norsk informatikkolympiadeHan lærte meg det kraftigere (men mer lavnivå) språket C, og derfra tok jeg turen til C++ og et grundigere studium av algoritmeteori, denne gangen med bok i hånd.

Dette var nok første gang jeg drev med noe som kan kalles seriøs programmering, men C++ er et enormt stort og komplekst språk, og jeg kan bare de mest sentrale delene av det. Men det kan brukes til alt mulig; blant annet lekte jeg meg litt med 3D-programmering. 

– På NTNU lærte vi Java og Python og enkelte nisjespråk som Prolog. Gjennom en interessegruppe som het «Microsoft Student Community» plukket jeg opp C#, som også er det språket jeg brukte mest i BEKK. Hos Medallia går det i Java, så de to språkene jeg i dag behersker best er C# og Java.

OL for nerder
Hva er den internasjonale Informatikkolympiaden, og på hvilken måte kan det hjelpe en programmerer?

International Olympiad in Informatics (IOI) er en internasjonal programmeringskonkurranse for elever i videregående. Hovedfokuset ligger i algoritmer, altså problemløsning ved hjelp av programmering.

Hvert deltagerland arrangerer sin egen nasjonale konkurranse; vår heter Norsk informatikkolympiade og er en av de nasjonale realfagskonkurransene (sammen med Abelkonkurransen, Fysikkolympiaden og Kjemiolympiaden). De fire beste deltagerne fra hvert land går videre til IOI.

– Jeg deltok selv i NIO og IOI 2003 og 2004, og har siden da vært med på å arrangere NIO, og har vært lagleder på IOI flere ganger. Det var utrolig gøy å møte så mange likesinnede; utenom de to konkurransedagene blir mesteparten av tiden på IOI tilbragt borte fra skjermen og sammen med nye venner fra andre land.

De som gjør det bra i IOI får ofte tilbud om stipender og utvekslingsstudier, og det gjør seg godt på CV’en senere – selv har jeg flere ganger blitt kontaktet av firmaer som ønsker at jeg skal søke jobb hos dem fordi de har sett meg på resultatlistene (selv om jeg var helt nede på 116. plass).

Meld på din skole
– IOI foregår i Kasakhstan disse dager (26. juli til 2. august).

IOI arrangeres i et nytt land hvert år; de tre neste årene går turen til Russland, Iran og Japan. Til høsten er det ny kvalifikasjonsrunde i NIO, så jeg oppfordrer datainteresserte videregående-elever som leser dette til å be IT- eller mattelæreren deres melde på skolen deres på http://nio.no/pamelding/.

Neste del tar for seg mer om programmeringsspråk, hvordan komme seg til USA og hvilket råd han fikk fra selveste Bill Gates.

Stikkord: intervju, programmering, Silicon Valley, utvikling