Hopp til navigasjon Hopp til innhold
Jan Grønbech er Googles norske «country director». Nå deler han sine tanker om teknofremtiden med ITavisens lesere. (Ill.: Jan Grønbech/Google)

Slik tror han din nære tekno-fremtid blir

Google Norge-sjefen: – I 2020 kommer dronene. Kommentar.

Kommentar: Jan Grønbech, Google Norge.

Det er en ting som ofte går igjen når man skal spå hva som kommer til å skje, og det er at man lett overvurderer hvor fort utviklingen kommer til å gå.  

Jeg skal prøve å ikke gå i den fellen ved ikke å tidsfastsette når noen trender vi ser vil bli vår nye hverdag.

Nordmenn har i snitt over tre dingser hver
Men det er noen megatrender på gang som vil prege de neste årene, om ikke alle i 2015.

Nylig var jeg på et foredrag med Salim Ismail, grunnlegger av Singularity University. Dette er ikke hvem som helst. Ismail er så etterspurt blandt toppledere verden over at han må ta 40 000 dollar for et foredrag. Han rådgir statsledere og toppeledere i Fortune 100 selskaper. Hans kjernekompetanse ligger innenfor «disruption» og «eksponensielle forretningsmodeller».  

Hans første spådom, som Google nok er ganske enig i, var at vi innen 2030 vil ha en billion enheter koblet til nettet. Dette er opp fra ca.  7 milliarder i dag.  

Hva betyr dette? Det betyr at «Internet of Things» blir en megatrend som allerede i 2015 vil bli lagt merke til. Nordmenn har i dag 3,4 enheter i snitt som kan aksessere nettet.  

Med nettet i jakka
At vi i løpet av den nærmeste tiden vil få noen kjøretøy, briller, kjøleskap, droner, senger, dusjer, tredemøller, allværsjakker, hjelmkameraer, sykler og andre ting som også vil kreve en IP adresse er hevet over enhver tvil. Alt vil være tilkoblet.

Spørsmålet er bare om hvor det stopper. Selv skulle jeg gjerne hatt en chip under huden som kunne sørge for betaling, identifikasjon og ikke minst til tracking, hvis jeg skulle gå meg bort…

Ismail sier videre at det innen 2020 vil forsvinne to milliarder jobber grunnet automatisering. Dette vil sikkert, som det meste, ta litt lengre tid i Norge, men at en rekke yrkegrupper vil automatiseres og gjerne erstattes av roboter eller applikasjoner er det liten tvil om.

Det har skjedd med fabrikkarbeidere og aksjemeglere, selv her på berget. Det vil sikkert skje med eiendomsmeglere, bankansatte, hotellansatte, oversettere, taxisjåfører, hjemmehjelpere, matlagere, renholdere og mange andre yrker.

Uber og Airbnb viser vei
Dette kan virke skremmende på mange, men faktum er at hver eneste gang slike paradigmeskifter har funnet sted, så har det ført til menneskelig tilpasning og en dobling av behov for yrkesaktive, men da lenger opp i næringskjeden.  

Et eksempel på dette er at for hver eneste stilling som forsvant i tradisjonelle medier, grunnet overgangen til digitale medier, så ble det skap tre nye arbeidsplasser. Teknologi skaper vekst, i media mer enn i samfunnet ellers. 

Vi vil nok se en sterk vekst innen det vi kaller «collaborative consumption». Aktører som Uber og Airbnb viser veien her.

10. oktober i fjor bodde det 400 000 gjester i Airbnb-leiligheter. Det er sikkert langt flere idag. Dette gjør at de på rekordtid har blitt verdens største «hotellkjede».

Uber snur opp ned på drosjenæringens mafialignende karteller i alle verdens storbyer. Dette er ikke på grunn av teknologi alene, men enkel teknologi muliggjør en bedre kundeopplevelse som ikke var aktuell før nylig.  

Dette vil vi se mye mer av, innenfor en rekke bransjer. Det er slettes ikke sikkert at hverken Uber eller Airbnb er de som vil vinne den kampen.  

Dronene kommer
Droner er en annen trend som det er vanskelig å komme unna.  Sett deg i skoene til sjefene i verdens største dekkselskap eller til de som lager lastebiler. Hvordan vil deres forretning utvikle seg dersom droner begynner å erstatte transport på vei? Utviklingen der går enormt fort.  

Hittil har manglende løftekraft vært en årsak til at dronene ikke har blitt tatt alvorlig.

Innen 2020 vil droner som kan løfte containere fulle av varer være tilgjengelig. Da er droner som kan fly en bok fra et lager til din dørstokk være helt dagligdags og sikkert allemannseie.  

Derfor er skyen viktig
Den viktigste, og nærmeste, trenden som vil påvirke vår hverdag er Cloud Computing. Hvorfor skal vår digitale arbeidsplass på jobb være dårligere enn den vi har hjemme?  

Hvorfor skal bedriftens hemmeligheter sikres dårligere, på en lokal server, enn våre private dokumenter som ligger trygt i skyen? Hvorfor skal man betale 10 tusen for en PC med harddisk, lagre ting lokalt og oppleve at PC-ens ytelse er høyest den første dagen for så sakte svinne hen?

Jeg skriver dette på en tre år gammel Chromebook. Den er betydelig raskere idag enn da jeg fikk den. Batterilevetiden er også mye bedre enn den var da jeg fikk den i 2012. Oppdateringene av operativsystemet skjer når jeg ikke bruker den og serverne i nettskyen gir meg ubegrenset med lagringsplass.

Blir jeg lei av den er det bare å kjøpe en ny for et par tusen og logge meg på med brukernavn og passord og fortsette akkurat der jeg slapp med den forrige. Tenk hva NAV sin nye IT satsing kunne kostet?

Svimlende summer
McKinsey Global Institute spår at Cloud Computing er en bransje som vil omsette for 1,5 billioner dollar, altså det amerikanerne kaller «trillions»

Hvis man skulle sett på menneskehetens teknologiske utvikling så langt, og fremtiden, så kan man si at 2015 er morgengryet på den første dagen. Vi har så vidt sett starten på det som skal bli en spennende teknologisk fremtid.  

Våre barn vil om 20 år oppleve større teknologiske fremskritt hver uke eller hver dag enn det våre foreldre gjorde på et liv. Bransjer og selskaper vil bli snudd på hodet. De som ikke følger med vil bli «disrupted». Det er ikke snakk om hvis, men når.  

Dagen i dag er den vanskeligste og mest komplekse dagen vi har opplevd så langt i våre karrierer. Men, noen lar seg kanskje skremme av at dagen i dag også er den letteste og minst komplekse dagen som gjenstår av våre yrkesliv.

Når vi da skal ansette folk, så er det ikke interessant hva de har lært, og hva de kan, for det er allerede utdatert og irrelevant.  Det som gjelder er hvor fort de kan lære seg nye ting og hvor villig de er til å gjennomføre forandringer.

Stikkord: Google, kommentar