Selv de mest positive og hyggelige av oss er litt tilbakeholdne med hva vi trykker «liker» på når vi er på Facebook.
Ville se hva som skjedde
Men hva skjer om du lar det stå til og trykker «liker» på absolutt alt?
Blir du kastet ut av Facebook? Blir du overrent av spam? Mister du alle vennene dine fordi de blir overrent av alt du liker?
Wired-journalist Mat Honan prøvde.
Annonse
To ukers klikking
I to uker trykket og trykket han på absolutt alt som rant inn i strømmen hans. Ja, han fulgte rett og slett kunsteren Andy Warhols udødelig, livsbejaende slagord «jeg synes alle burde like alle».
Resultatet var ikke helt som han ventet.
Mer kommer – hele tiden
Facebook fungerer nemlig slik at når du liker noe, så får du mer av det samme. Og liker du dette også, kommer mer.
Honan likte alle forslagene han fikk – fire om gangen for hver «liker». Det ble så mye job at han til slutt måtte begrense seg til bare å like de fire første, og ikke de fire nye som dukket opp under hver av de fire han likte.
Tvilstilfeller
Underveis kom han i tvil. Da en venninne postet et bilde av sin lille datter med stygge sår i ansiktet, synes han det bare var trist. Han ville helst ikke «like» det. Men skitt au.
Så kom det et dødsfall. Der gikk grensa, siden han selv hadde opplevd et dødsfall i egen familie nylig.
Lik alle butikkene!
Men på tross av disse unntakene var det nok igjen å ta av. Spesielt passet han på å «like» kommersielle foretak som garantert ville gi Facebook vann på mølla (som kjent lever de av annonser).
Resultatet kom allerede etter en time. Plutselig var alle mennesker forsvunnet fra nyhetsstrømmen.
Honan sto tilbake med bedrifter som ville selge ham ting. Ikke mye å holde seg varm og sosial på en ensom lørdagskveld hjemme i sofaen.
Og så: Politikk!
Hva med politikk? Det går jo kule varmt på Facebook for tida når det gjelder situasjonen i Midt-Østen.
Honan valgte å like en pro-israelsk side, i den tro at det ville skape røre.
Haglet med høyre-propaganda
Og jo, da. Plutselig hadde strømmen hans blitt det reneste reiret for høyreekstremisme, fra Rush Limbaugh og bortover.
Det haglet med stoff om retten til å være våpen, anti-Obama og den ene bredsiden mot innvandrere verre enn den andre.
– Det er dette som er problemet
På denne måten kunne Honan – om han hadde vært høyrevridd – kost seg med sine egne og likesinnedes synspunkter til evig tid. Uten å få en eneste plagsom motforestilling, og uten å forholde seg til venner som kunne be ham bremse litt ned.
– Dette er et problem som er mye større enn Facebook. Det minnet meg om det som er galt med samfunnet. At vi nå snakker til hverandre i stedet for med hverandre, skriver Honan i sin oppsummering.
Endte med skam
Verst synes han likevel det er med all idiotien som verken har politisk eller kommersiell slagside. Eter å ha likt alt fra skyen som ligner på en penis til babyen som ligner på Jay-Z som barn begynte han å bli skamfull.
Men han likte fortsatt alt. For hvordan skulle han få tilbake tilbake sitt virkelige jeg når Facebook-utgaven hadde levd sitt eget liv i to døgn?
Annonse
