Hopp til navigasjon Hopp til innhold
Dette kretskortet er en modell av menneskehjernen og 9000 ganger raskere enn en vanlig PC. (Ill.: Stanford University)

Denne er 9000 ganger raskere enn en PC

Og bruker 1/100 000 del av strømmen.

Både i Europa og USA jobber forskere på spreng for å simulere menneskehjernen elektronisk.

Mange prosjekter
Det mest kjente er kanskje IBMs SyNAPSE-prosjekt. Men også EUs Human Brain-prosjekt, Heidelberg-universitetets BrainScales-prosjekt og det amerikanske helsedepartementets BRAIN-prosjekt er eksempler på hvor langt dette arbeidet har kommet.

Men noe spesielt praktisk har det foreløpig ikke kommet ut av det.

PC-en er en snegle
Derfor er det oppsiktsvekkende at forskere ved Stanford-universitetet nå kan presentere et kretskort som langt på vei emulerer hjernen.

I dag er en PC en snegle, selv i forhold til en musehjerne. Musa, som ikke kan sies å være et spesielt intelligent dyr, tenker 9000 ganger raskere enn en PC.

Samtidig bruker PC-en 40 000 ganger mer energi når den forsøker å løse de samme oppgavene.

Strømsnill simulator
Stanford-forskernes Neurogrid-kretskort er en primitiv modell av menneskehjernen.

Denne er i likhet med musehjernen 9000 ganger raskere enn en PC, men trenger bare en hundretusendel av strømforbruket når den simulerer en million hjerneceller (nevroner).

Hjernen fortsatt sjef
Med 80 000 ganger flere nevroner enn Neurogrid er hjernen vår fortsatt sjefen.

Men kretskortet bruker bare tre ganger så mye energi som den ekstremt energieffektive biologiske enheten vi alle har under hårfestet.

Tror prisen vil falle
Likevel vil vi neppe kunne kjøpe oss ekstrahjerner i butikken på denne siden av jul. For prisen er på svimlende 240 000 kroner pr. kort.

Forskerne mener likevel ikke at det er urealistisk at prisen kan falle raskt ned til oppnåelig nivå.

Hjelp for hjerneskadde
I første omgang ser de for seg at hjernesimulatoren skal brukes for å hjelpe folk med hjerneskader, slik at de kan få på plass igjen enkeltfunksjoner som de har mistet.

I denne videoen forklarer Kwabena Boahen og hans team selv Neurogrid-prosjektet:

 

Stikkord: hjernen, superdatamaskin