Annonse


Nå kommer Neil Young-spilleren

I september 2012 presenterte rock-legenden Neil Young en musikkspiller kalt PonoPlayer.

Young har lenge ment at lyden på CD er vesentlig dårligere enn vinyl og LP-plater, og skal blant annet sammen med den nå avdøde Apple-sjefen Steve Jobs tidlig ha begynt å jobbe med alternative, digitale lydformater.

På Kickstarter 15. mars
Det dreier seg altså om en spiller som takler høyoppløste musikkformater som både skal være bedre enn MP3/AAC og til og med bedre enn CD.

Nå har selskapet PonoMusic annonsert at spilleren kan forhåndsbestilles via folkefinansieringssentralen Kickstarter 15. mars.

Annonse


Pris: 3000
Prisen blir 399 dollar – om lag 2378 kroner (med moms blir norsk pris 2972).

Lagringskapasiteten blir på 128GB, altså noe mindre enn Apples iPod Classic, som tar 160GB (og som støtter CD-kvalitet i form av Apple Lossless, men ikke høyere oppløsning enn det).

Det betyr at mellom 1000 og 2000 album i «bedre enn CD»-kvalitet kan lastes over på spilleren.

Samarbeider med high end-produsent
Ifølge Pitchfork er Pono-spilleren utviklet i samarbeid med den amerikanske hifi-produsenten Ayre, som er kjent for svært bra lyd (og like høye priser).

Det er først og fremst DAC-en de har samarbeidet om. Denne inneholder et såkalt pre-ringing filter som skal eliminere et forvrengningsfenomen som etter sigende er hørbart i annet digitalt utstyr.

Diskutabel forskjell
Det er imidlertid diskutabelt om noen klarer å høre forskjell.

For flere blindtester har vist at selv såkalte «gylne ører» har problemer med å skille mellom MP3-lyd over 192 kbps og høyere bitrater.

Grundige undersøkelser
Og en undersøkelse foretatt av McGill University i 2009 viser at det ikke finnes grunnlag for å si at det er hørbare forskjeller over 256kbps (bitraten kjøpte iTunes-låter ligger på)

Boston Audio Society gjorde i 2007 en grundig undersøkelse som viste at det menneskelige øre ikke klarer å høre forskjell på standard CD og teknisk sett bedre formater som DVD-Audio og SACD.

– Små forskjeller
Og endelig gjorde det norske bladet Lyd og Bilde i fjor en uformell test for å avdekke eventuelle hørbare forskjeller mellom Spotify, Wimp (ikke det nye HiFi-formatet), filer i tapsløs CD-kvalitet og høyoppløste 24 bitsfiler.

– De hørbare forskjellene mellom formatene er små, og vi innrømmer gjerne at vi ikke alltid klarte å plukke ut musikken med høyest oppløsning, heter det i konklusjonen.

Bladet påpeker imidlertid at resultatene gjelder lytting der og da, og utelukker ikke at det kan være hørbare forskjeller ved lengre tids lytting.

 

 

 

Annonse