Hopp til navigasjon Hopp til innhold
Datalagringsdirektivet ble vedtatt med knapt flertall i april 2011. Nå har EU-domstolen avgjort at det er ulovlig. (Ill.: Marius Jørgenrud/digi.no)

DLD kan falle til høsten

Frp, Krf og Venstre varsler omkamp i ny regjering.

Den 9. september er det stortingsvalg. Og de fleste piler peker i retning av et regjeringsskifte.

Tre partier vil ha omkamp
Hvordan en eventuell ny regjering blir sammensatt, er ennå høyst uklart. Men en mulig kombinasjon på borgerlig side må nødvendigvis inneholde Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti eller Venstre.

Nå varsler disse partiene at de vil ta opp kampen mot det omstridte Datalagringsdirektivet, som innebærer lagring av abonnements-, lokaliserings- og trafikkdata for samtlige nordmenn.

Knapt flertall
EU-direktivet omfattes av EØS-avtalen, og Norge er dermed forpliktet til å implementere det. Dette ble bestemt ved et stortingsvedtak i april 2011.

Men det skjedde uten kamp, og flertallet var knapt med 89 mot 80 stemmer.

Bare Ap for
Bare Arbeiderpartiet var entydig for innføringen av direktivet. De to øvrige regjeringspartiene var mot. Det samme var Fremskrittspartiet.

Høyre var delt, og fem Høyre-representanter stemte nei til direktivet. Høye-veteranen og den tidligere lederen for Datatilsynet Georg Apenes meldte seg til og med ut av Høyre i protest mot partiets ja.

Vil omgjøre vedtaket
Nå kan det bli omkamp om den svært omstridte saken.

Ifølge Nationen varsler både Venstre, Krf og Frp at de vil prøve å få omgjort vedtaket dersom de havner i regjering sammen med Høyre.

– Nei, sier Høyre
Høyres nestleder Jan Tore Sanner har imidlertid ingen tro på at dette vil bli en sak for en ny regjering.

– Det er god tradisjon i Norge for å respektere Stortingets vedtak, så DLD blir nok stående med en borgerlig regjering, sier han til Nationen.

Utsatt flere ganger
Det er imidlertid høyst usikkert når direktivet vil bli implementert. 

Så langt har det vært flere utsettelser, blant annet på grunn av uenighet om finansieringen. Verken politiet, nettleverandørene eller staten er villig til å punge ut med de enorme beløpene det koster å overvåke samtlige nordmenns bevegelser på nettet.

Kan bli stoppet av EU
Samtidig har direktivet vakt strid innad i EU. Flere land har tatt til orde for at det prøves rettslig i Europadomstolen, og før jul i fjor ble det klart at så kommer til å skje.

Dermed kan Datalagringsdirektivet ironisk nok bli stoppet av EU selv, før det blir innført i Norge.

Stikkord: dld, politikk