Annonse


«Men tankene mine får du aldri»

PRISM-programmet overvåker hele verden, minus borgere på amerikansk jord. Dette var det første forsvaret NSA, patetisk nok, stablet sammen etter at skandalen mange trodde ville bli avdekket, ble akkurat det natt til fredag norsk tid 07.06.2013.

Dype og grunnleggende spørsmål om integritet
Men hele dette perverse eksperimentet er mye mer skremmende enn bare tanken om at en NSA eller FBI-tjenestemann muligens blar igjennom Facebook-bildene dine.

Dette bør rokke ved alles tanker om at land og stater er noe som er der for deg, og ikke et kaldt maskinelt system som vil bruke alle midler for å vite hva du tenker, føler og driver med, og kan bruke det mot deg senere.

Se for deg massiv forhåndsdømming i medier, etter at en rett bestående av likesinnende borgere har formet meninger om din personlighet, og handlinger kun ut i fra hva du ytrer og liker på Facebook, YouTube eller på Twitter.

Annonse


Nettet er fortsatt en fjortis i stil og form, og derfor også kommunikasjons-kulturen. Dette må tas med i regnestykket, men det er ovehode ingen automatikk i at mediene vil gjøre dette for oss.

«Men tankene mine får du aldri» (men bare om du bruker papir)
En stat eller et land som er laget for og av sine borgere, kan kun ærbødigst få lov å kalle seg det om den samtidig erkjenner på det aller dypeste og inderlige at alle har rett til å forme egne tanker, og arkivere dem for fremtiden (altså skrive med ned), uten at sittende styresmakter former tiltak som gjør det mulig for dem når som helst å kikke «over skulderen din»og dermed vite hva du tenker og føler uten at du selv ønsker å dele det. 

Definisjon på en stat for deg, er det motsatte av en som hele tiden spør deg, og ikke minst vet at den kan spørre deg på verst tenkelige perverte og manipulerende måte: «Du har vel ingenting å skjule, har du vel?»

Det finnes rett og slett ingen viktigere menneskerettighet – alt annet vi holder hellig følger dette grunnleggende prinsippet.

Mørke tanker i det hvite hus
Slik overvåking berører alles liv helt automatisk ved masseovervåkning i et kapitalisstisk, og demokratisk samfunn, såvel som et totalitært et.

Demokratiske styresett, bygd på kjerneverdier om alles rett til egne tanker og privatliv, det er ikke hvor NSA og FBIs metoder fører oss til. De to sytemene er mørklagte for folket, og ulykkelig låst fast til president-embetet, til det kommer en leder som skjønner at dette ikke går lenger.

Mens man i USA har et fritt forbruk av det aller meste, forfattes de viktigste lovene uten at folket vet nok til å kunne bry seg. Og ved å bruke tåpelige følelsesnavn på lovene som «Patriot Act», er man automatisk ikke-patriot om man er uenig.

Dette er selvsagt det største sludderet som florerer i den amerikanske media-fløyen på høyresiden.

Det er ikke er noe mer grunnleggende amerikansk enn å irettesette staten, og få lov til å gjøre som man vil så lenge man ikke plager andre. Trodde vi. Men som vi fått bevis: USA drives ikke lenger med utgangspunkt i grunnlovens sjel, men i en kald kalkulerende kynisme.

Fraklins Boston
Benjamin Franklins vakkert formulerte, og aldri utdaterte,
 «They that can give up essential liberty to obtain a little temporary safety deserve neither liberty nor safety», sitter som et skudd om personer som støtter og iverksetter slik overvåking.

For få har påpekt at Boston-bombene jo faktisk gikk av. Hva skal til for å ikke bli oppdaget når man skriver noe på nett? Ikke skrive noe på nett. For å gjøre det hele komplett: Boston er Franklins fødeby.

Og, for å dra frem et annet godt formulert sitat, denne gang fra Carl Sagan, ofte brukt av skeptikere i debatter mot religiløse og kvakksalvere: «Extraordinary claims require extraordinary evidence». Den sitter også godt i denne sammenheng.

Om tiltak som PRISM i det hele tatt skal vurderes, må det fremlegges konkrete bevis på at det fungerer før det implementeres, så får heller debatten starte med det som utgangspunkt.

Anti-terror som terror
Når man i tillegg vet at det er akkurat dette amerikanske styresmakter nå utsetter hele verden for (og egne borgere… la oss, som sagt, ikke være naive), og dermed alle med en Internett-tilkobling, er det omtrent å få tårer i øynene av rent og skjær opprørskhet når man leser den amerikanske grunnloven, tilføyning 4:

«The right of the people to be secure in their persons, houses, papers, and effects, against unreasonable searches and seizures, shall not be violated, and no Warrants shall issue, but upon probable cause, supported by Oath or affirmation, and particularly describing the place to be searched, and the persons or things to be seized».

Det er i praktisk talt ingen «probable cause» i PRISM-programmet når det eneste som skal til er en tørr matematisk formel som krever 51 prosent sannsynlighet for at personen er av utenlandsk opprinnelse, og at det derfor er verdt, og lov, å snoke videre.

Er USA seg selv sin største fiende?
Bushs' forsøk på å stagge, i første rekke terror innenlands, har vokst seg til et byråkratisk monster som spiser på USA fra innsiden. Det har gitt terroristene større indirekte gjennomslagskraft enn selv de mest visjonære mørkemenn fra Taliban og Al Qaida hadde våget å drømme om i form av en konstant angst hos den jevne amerikaner.

For nå er de ikke bare redde for å bli terroisert av radikale, men å få sin sjel eksponert og analysert hos anonyme agenter som operer i et hemmelig program med hjemmel i lover svært få har satt seg inn i, eller i det hele tatt vet at eksisterer. Og det berører oss som konstante brukere av amerikansk teknologi.

Alt og ingenting
Dette systemet står i svært sterk kontrast til den amerikanske grunnloven som er vakker både i tanke, filosofi, og ordlyd (fra Virginia Declaration of Rights – 1776):

«That general warrants, whereby any officer or messenger may be commanded to search suspected places without evidence of a fact committed, or to seize any person or persons not named, or whose offense is not particularly described and supported by evidence, are grievous and oppressive and ought not to be granted.»

Dessverre har det seg slik at USAs høyesterett titt og ofte implementerer ekstra tilføyninger. Det er ikke et problem i og for seg, og ofte en nødvendighet – verden går jo tross alt videre på alle mulige måter.

Vi er alle koblet til USA
Problemet oppstår når nye lover undergraver de grunnleggende lovprinsipper USA er bygget på – ikke når USA på sitt beste bruker disse grunnleggende lovene på best mulige måte for seg selv og resten av verden.

Om man skal avslutte med en appell, må det derfor være at den søtladne romantiske, men like fullt gode ideen i USAs nasjonalsang «Land of the free home of the brave», ikke blir til «Land of the seized, land of the oppressed.»

Annonse