Hopp til navigasjon Hopp til innhold
HTC One er uten tvil selskapets beste mobil, og ikke bare det, men den beste Android-mobilen vi har testet noengang. (Ill.: Trond Bie/ITavisen.no)

Dette er den beste Android-mobilen

Test: One imponerer på alle måter.

Har HTC sjanse mot de store; Samsung og Sony med lekre One? Mye tyder på at vi nå har tre toppmobiler (Galaxy S4 og Xperia Z) som alle er gode smartmobiler, så hva har One å by på? En hel del, skulle det vise seg.

HTC One II?

Og er dette HTCs siste ordentlige mulighet? Selskapet har blødd penger i lengre tid, og har tapt store markedsandeler til konkurrenter. HTC var en gang Android-konger, men det er en stund siden de var på topp. Samsung kom nemlig med sin Galaxy S-serie, spesielt S III gjorde og gjør det bra, og HTC ble satt grundig på sidelinjen.

Vi stusset over hvorfor HTC valgte å lansere en serie One-mobiler, og ikke bare én toppmodell (de het jo alle tross alt «One» alle sammen). Det er tydelig at HTC nå har skjønt at dette ikke var riktig strategi, for nå er det kun en One som gjelder, nemlig denne – og som HTC selv sier: når du tenker HTC skal du tenke One.

P1010357
(Ill.: Trond Bie/ITavisen.no)
P1010355
(Ill.: Trond Bie/ITavisen.no)

Vi håper virkelig ikke One er HTCs siste supertelefon, for dette er en veldig flott enhet. Så flott at det er vanskelig å ta øynene bort fra den, for ikke å snakke om å la fingrene ligge.

Forsiden er iPhone 5-minimalistisk med glinsende aluminiums-kanter og med elegante høyttaler-griller i front. Når man først tar på mobilen, pakket inn i aluminium-unibody-drakten merker man på sekundet at dette er kvalitet.

Men er dette bare nok en stor Android-mobil, eller klarer den positivt skille seg ut fra de to andre store produsentene? Jo, denne mobilen står på egne ben.

Spesifikasjoner

* Super LCD 3: 4.7″ 1080p 468 PPI
* Gorilla Glass 2
* Qualcomm Snapdragon 600 fire-kjerner 1.7GHz CPU
* Android 4.1.2 med HTC Sense 5.0
* 2 GB DDR2 RAM
* microSIM
* 2300 mAh-batteri
* HTC 4 MP UltraPixel bak-kamera (1080p Full HD video-opptak med HDR Video og optisk bildestabilisator). Front-kamera: 2.1 MP, 880 linse med HDR-opptak
* 32GB og 64GB-modeller
* Vekt: 143g
* Mål: 137.4 x 68.2 x 9.3mm

* NFC
* Bluetooth 4.0 (med aptX)
* 802.11 a/ac/b/g/n
* Digitalt kompass
* Gyro-sensor, akselerometer, nærhets-sensor, lyssensor

* HSPA/WCDMA – Europa/Asia: 850/900/1900/2100 MHz
* GSM/GPRS/EDGE: 850/900/1800/1900 MHz
* LTE: 800/1800/2600 MHz
* Intern GPS-atenne og GLONASS

* DLNA
* HTC Connect
* Miracast
* IR
* micro-USB 2.0 (5-pins)
* Port med mobil HD-video link (MHL) for USB eller HDMI-tilkobling

* HTC BoomSound
* HTC Zoe
* To stereo-høytallere i front med innebygget forsterker
* Beats Audio
* HDR-mikrofon
* Sense Voice

P1010364
(Ill.: Trond Bie/ITavisen.no)

En hyggelig start

Det kule med HTC er at de tilbyr deg å velge apper som skal installeres og hva som skal vises på HTC BlinkFeed første gang du skrur den på. Alt sendes så direkte til mobilen for installasjon.

Dette fungerte akkurat som vi håpet, og sparte oss fra en hel del trykking på selve mobilen (ikke alle apper på Play Store er tilgjengelige, dessverre, kun de HTC selv har valgt å ta med).

Men etter det første oppsettet ville vi gjerne gjøre mobilen til vår egen, og det var ikke like elegant.

Velg fra forhåndsdefinerte maler, eller tilpass selv.
(Ill.: Trond Bie/ITavisen.no)

Hva vil du BlinkFeed skal servere deg?
(Ill.: Trond Bie/ITavisen.no)

Til og med utvalgte apper kan installeres herfra, og leveres automatisk mobilen på få sekunder.
(Ill.: Trond Bie/ITavisen.no)

Vi hadde nemlig problemer med å endre hvilke apper som skal være tilgjengelige på nederste verktøylinje. Vi fikk det rett og slett ikke til: vi prøvde å fjerne SMS-appen, men den nektet, og istedet for å forsvinne når vi dro den over til hjemskjermen ble den liggende begge steder.

Vi ble rett og slett nødt til å spørre HTC om hvordan (et personlig nederlag, helt klart) – vi fikk som svar at denne kan kun endres ved å bringe opp listen over alle apper, og ganske riktig da fungerte det, men hvordan kunne vi vite det? Det kunne vi ikke, det er ingen indikasjon som sa ifra at vi gjorde dette på feil måte.

En annen ting er at Google Now fortsatt ikke på som standard. Dette er ikke unikt for HTC, men et valg Google har gjort i Android, av en eller annen merkelig grunn.

Man må først besøke «Google»-appen (ja, den heter bare det, ikke Google Now) for å aktivere. Vi visste fra tidligere at den het dette, men alle som ikke har vært borti dette tidligere kan ende opp med å bruke telefonen uten denne ypperlige assistenten.

Vær likevel oppmerksom på at Google Now bruker en hel del batteri, så skru den av sammen med posisjonstjenestene om du skal på en hytte uten strøm. Når Google Now er installert er det bare å holde inne hjem-knappen for å åpne. Det er akkurat slik vi vil ha det.

P1010372
(Ill.: Trond Bie/ITavisen.no)

Design og grensesnitt

Mobilen er designet av personer fra både USA, Europa og Asia – og det merkes. Smak og kultur er selvsagt annerledes i forskjellige deler av verden, men HTC har lykkes å bringe designet sammen til et helhetlig designspråk som er seg selv på en komfortabel måte både utseendemessig og i bruk. Det er gledelig å se at HTC virkelig tar design på alvor.

Mobilen oser selvtillit. HTC har grunn til å være stolte.

Men det er noen minus også. Det hadde vært langt mer ergonomisk om på-knappen var plassert litt oppe på høyre kant (istedet på toppen på venstre side) så man kunne ha skru av og på med tommelen. Det er kronglete å nå den med venstre hånd, og bruker man mobilen med høyre hånd, som de aller fleste av oss, er det rett og slett umulig uten å være redd for å miste den – det er tross alt snakk om en 4.7″-mobil.

Synes du 4.7″ er for mye har ikke HTC gjort grep med denne mobilen som gjør den lettere å bruke med en hånd (som f.eks. å gjøre det lettere å dra ned varselsmenyen som fortsatt er laaangt der oppe), bortsett fra «pull to refresh» i egen e-post-app.

En annen ting er at tilbake og hjem-knappene er litt for små. Man må være for presis når man trykker, for det registreres ingenting om man trykker noen millimeter på siden eller over for ikonene. Punktene som registrerer berøringen er rett og slett for små, så treffer man ikke akkurat riktig sted skjer det ingenting.

P1010366
(Ill.: Trond Bie/ITavisen.no)

Siden One er såpass stor er den ikke alltid behagelig å bruke med en hånd. Når man f.eks. redigerer hjemskjermen (eller bruker apper uten «pull to refresh», argh!) er det vanskelig å kun bruke èn hånd.

Alle som har brukt de nyeste Android-toppmobilene er klar over dette, men det er verdt å nevne at når mobiler som er så store, er det ofte kronglete å gjøre mer enn å chatte og bla i nettsider, blant annet det å nå innstillingene som på død og liv skal gjemme seg oppe i høyre hjørne.

Vi hadde også sett at alle nettlesere hadde adressefeltet nederst (som på Windows Phone), men dette er likt på alle Android-mobiler, og ikke bare HTCs One.

Når det er sagt: One er svært god å holde i. Dette takket være det avrundende designet på baksiden.

Vi behøver vel nesten ikke si det, for bildene avslører det meste, men den ser virkelig utrolig flott ut, og kvalietetsfølelsen matcher. Når man man holder i den er det bare iPhone 5, og kanskje Xperia Z som er i nærheten. Dessuten er den langt mer behagelig å holde i enn iPhone 4 og 5.

Litt uvant og dumt (kanskje mest førstnevnte?) er det at det kun er to knapper i front (ingen av dem fysiske): HTC-logoen bruker masse plass i midten. Den burde heller vært en knapp man selv kunne definere til f.eks. å bringe opp multitasking-menyen (man trykker forøvrig to ganger på hjem-knappen for å få opp multitasking-menyen).

Det er altså kun to knapper: tilbake og hjem.

P1010381
(Ill.: Trond Bie/ITavisen.no)

Hva gjelder denne menyen synes vi ikke HTC burde ha gjort sin egen greie her, for istedet for å liste opp åpne apper på høyre side, samtidig som man ser hva man driver med, åpnes en egen meny som tar hele skjermen med store bilder av åpne prosesser. Noe av det beste med Android 4.x er å kunne flikke åpne apper til høyre for å lukke dem samtidig som man ser hvor man er.

Også her mangler det grafiske hint for hvordan man lukker en app, selv om man fort finner ut at det bare er å flikke dem opp eller ned. Og siden de er plassert i rutenett ser det ut til at man kan sortere dem, men dette er altså ikke mulig, ei heller er det en ønskelig funksjon.

HTC Sense 5.0

Det er ikke så mye å si om Sense 5.0 (heldigvis, vil mange kanskje si), HTC har nemlig ikke gjort store endringer, men leverer et fint, rent og minimalistisk hvitt grensesnitt (og med akkurat passe nok stor skrift i forhold til 1080p-panelet) vi faktisk foretrekker fremfor Googles mørke Android-skall.

Vi vi påstå at HTC har gjort flere smarte valg nettopp her, og tør vi si det: til og med smartere enn på urørt Android.

HTC har funnet ut hva folk trenger mest tilgang til, så øverst finner man av og på-knapper samt innstillinger for Flymodus, Wi-Fi, Bluetooth, Mobildata og Medieutdata (speiling til TV), samt Mer. Under Mer ser man forbruk, VPN, Mobil nettverksdeling og NFC (av som standard).

P1010363
(Ill.: Trond Bie/ITavisen.no)

Under dette igjen har HTC lagt til Personliggjør, Kontoer og synkronisering, plassering, sikkerhet, samt backup og overføring av data fra en annen mobil. Du kan nemlig hente inn innhold fra en annen HTC-mobil, Andre Android-telefoner (2.3 eller nyere) og iPhone (fra og med 3G) og Windows-telefoner, Blackberry og «andre telefoner».

Selv om Sense gjør jobben er det mange som sverger til vanilla-Android. Bootloaderen er låst på HTC One, men som Sony lar HTC deg låse opp mobiler via utvikler-nettsidenene (vi kan ikke garantere at dette blir mulig med One, men vi har ingen grunn til å tro noe annet) så du kan installere hvilken som helst Android-ROM.

Dette vil det nok være mange som gjør med tanke på at det ofte er vanskelig å vite når HTC selv oppdaterer sin Android-versjon. Det må endel testing til da de bruker sitt eget skall (Sense 5.0), og derfor vil det nok drøye lenger mellom oppdateringene enn med en Nexus-enhet.

For å oppsummere grensesnittet er vi godt fornøyde med Sense 5.0; skallet er litt lysere noen steder, og faktisk litt penere enn Googles Android, men gjør andre ting litt kronglete (som f.eks. plassering av favorittapps på hjem-skjermen og verktøylinjen).

Ta en titt på designet:

Uansett tar det ikke lang tid å bli vant til, og skulle man ønske å installere nyeste Android fra Google (da mister du selvsagt Sense) er det bare å gjøre det.

HTC leverer mindre av det du ikke vil ha (antivirus og fancy effekter som tapper batteriet), og mer av det du vil ha rett ut av pakken.

Blant annet følger det med et bilnavigasjonsgrensesnitt, Kid Mode samt gratis HTC-fjernhjelp. Ja, man kan faktisk ringe HTC og gi dem tilgang til mobilen din slik at de kan feilsøke for deg. Da vil selv nybegynnere i Android-universet føle seg både ivaretatt og verdsatt som førstegangs-kunder.

HTC BlinkFeed og Zoe

Den store programvaressatsingen er BlinkFeed. Dette er en ok, om ikke super funksjon, som leverer nyheter fra dine sosiale kilder såvel som de største mediehusene HTC har gjort avtaler med

Vi behøver vel ikke engang fortelle deg at BlinkFeed er på som standard, det er faktisk det første som møter deg. BlinkFeed ligner mye på Live Tiles kjent fra Windows Phone. Minuset med BlinkFeed er at du selv ikke kan definere nyhets-kilder bortsett fra de sosiale.

Også fotoalbum (Galleri) vises på samme grafiske måte som Blinkfeed, og henter frem bilder fra sosiale tjenester mer eller mindre på samme måte som Windows Phone. En flott hub for alle dine og dine venners bilder.

P1010376
(Ill.: Trond Bie/ITavisen.no)

I tillegg til BlinkFeed har HTC implementert noe som heter HTC Zoe. Zoe smelter sammen stillbilder og video. Programmet lager så en liten (i .mp4-format for enkel deling til sosiale medier) video basert på stillbildene og videoklippene. En ganske så kul funksjon.

Og siden kameraet hver gang man tar et bilde tar noen ekstra, kan man slette uønskede objekter eller personer i etterkant.

Kamera

Kameraet har HTC døpt UltraPixel. Greia her er at HTC endelig har skjønt (hører dere, alle andre?) at megapiksel-racet er noe tull. UltraPixel har kun 4 MP, men tar til gjengjeld gode bilder når lyskilder er få og svake.

HTC hevder CMOS-brikken tar inn hele 300 prosent mer lys enn vanlig, og skryter også av at de har den beste lukkertiden.

Funker det? Det er ingen tvil om at HTC One er mye bedre når det er dårlig med lys. Vi er fornøyde med kvaliteten:

HTC One:

iPhone 5:

HTC One kveldsvideo:

iPhone 5 kveldsvideo:

HTC One dagklipp:

iPhone dagklipp:

Selskapet sier rett ut at kameraet er myntet til bruk på sosiale medier. Vi liker tankegangen, for vi vil tro aller fleste bruker mobilkameraer på denne måten.

Trenger du mange megapiksler, og tar mange stillbilder og video, er kanskje ikke dette mobilen for deg. For alle andre mener vi dette er et riktig og smart valg av HTC.

P1010358
(Ill.: Trond Bie/ITavisen.no)

Design, lyd, batteri og ytelse

HTC har for det meste tatt smarte valg: fra grensesnitt til kameraet med få, men gode megapiksler og ikke minst designet som differensierer seg fra konkurrentene på en positiv måte, og ikke bare for å være annerledes.

Kvaliteten på unibody-designet er noe av det beste vi har tatt i. Det er bare iPhone 5 som kan måle seg, og den ligger ikke like godt i hånda.

One ligger som sagt svært godt i hånda, og når andre ser du har en lurer de med en gang på hva dette er for en mobil.

Bruker du smartmobilen mye til spill og film vil du være veldig glad for at høyttalerne på denne mobilen er de beste vi har testet. Takket være Beats-forsterker (høyttalerne er døpt BoomSound) gir stereo-høyttalerne i front et trykk du bare kan glemme å oppleve hos konkurrentene.

Når det er sagt kan de selvsagt ikke måle seg med Bluetooth-høyttalere, propper eller hodetelefoner, men de har altså langt mer trøkk enn konkurrentene.

Hør selv, og ta med i betraktningen at det er opptak med et kompaktkamera:

At HTC også har integrert strømsparer (du kan velge hva du skal spare på: CPU, skjerm, vibrering og datatilkobling) er et stort pluss. Med sistnevnte kan du sette den opp slik at den ikke henter data fra nettet når skjermen er av. Supert.

Sense 5.0 er responsivt og det virker ikke som at skallet stjeler ressurser, ei heller tar det i fleste situasjoner bort fokuset fra brukeropplevelsen.

Hva angår batterilevetiden har vi lest en rekke andre tester hvor det trekkes for dårlig batterilevetid, dette har ikke vi opplevd.

Faktisk er vi fornøyde med batteriet. Etter 23 timer og 46 minutter uten lading (og 37 prosent batteri brukt ved inaktivetet) hadde vi fortsatt 40 prosent igjen. Når det er sagt er måten man bruker mobilen sin på forskjellige fra person til person, så vi kan ikke påstå at alle vil oppleve batterikapasiteten som like god som vi gjorde.

Mobilen ble brukt med med batterisparer av, alle posisjonstjenster aktivert, men «Dvalemodus» (Slår av datakolbing automatisk ved langvarig inaktivetet) aktivert via strøm-innstillingene.

Vi brukte One variert under denne tiden (litt surfing, chatting og BlinkFeed-aktivetet). Vi tok også opp video, tok noen bilder til testen (med Dropbox-opplasting aktivert) og hadde Gmail satt opp til å hente e-post automatisk.

OBS: Dvalemodus er ikke det samme som den andre strømsparerfunksjonen som skrur av all datatrafikk med en gang skjermen skrur seg av.

Ønsker man en smartmobil med bedre batterilevetid bør man uansett gå for en med en mindre skjerm, evt. vente å se hvordan Galaxy S4 med sitt noe større batteri (2600 mAh vs. One’ 2300 mAh) yter. Galaxy S4 har dog større skjerm (5.0″), så det er ikke sikkert man tjener så mye på det, men det gjenstår å se.

P1010370
(Ill.: Trond Bie/ITavisen.no)

Det er også mange strømslukende funksjoner man kan skru av for å optimalisere batterilevetiden. Å skru ned lysstyrken er selvsagt viktig i så måte, det samme er å skru av Google Now og alle posisjonstjenester samt automatisk app-oppdatering.

Dette pleier å gjøre underverker på Android-mobiler. Merk også at HTCs nyhetsstrøm, BlinkFeed, er satt til å automatiske oppdatere seg når man er tilkoblet WiFi. Vil man ha enda mer ut av batteriet kan man også skru på HTCs strømsparerfunkjoner.

Hvorfor Android enda ikke leverer en surfe-opplevelse uten berøringsetterslep (Chrome) har vi ingen gode svar på.

Dette gjelder fortsatt alle Android-mobiler vi har testet, og et problem som altså ikke unikt for HTC One. Selv med super-maskinvare (kun Samsung Galaxy S4 er kjappere enn HTC One), har altså Android grunnleggende utfordringer på dette området. iPhone er fortsatt uten tvil den beste på dette området.

Det er litt merkelig, ikke bare fordi man har masser ytelse å ta av (dobbelt så mye som iPhone 5 leverer), men også fordi man ikke merker dette problemet i samme grad når man berører seg rundt i selve OS-et eller spiller spill.

Konklusjon

Når det er sagt er dette en Android-mobil, og føles også sånn i bruk. Det er ingen store forskjeller på hvordan man bruker One kontra de andre mobilene i klassen (hjemskjermen brukes på samme måte, og Play Store er også helt lik), så det som skiller dem er i hovedsak design og mer eller mindre nyttige kamera-funksjoner og helt OK ekstrafunksjoner som HTC Zoe og HTC Blinkfeed.

Vi oppsummerer: fantastisk skjerm, utrolig pent design, en kvalitetesfølelse av en annen verden, smart kameraoptikk, samt lynkjapp ytelse – da er det rett og slett umulig å ikke gi annet enn en veldig sterk femmer som nesten bikker over til sekseren.

Dette er uten tvil den beste Android-mobilen vi har testet. Sammensmeltingen av design, skjerm, ytelse og lyd gjør dette til den komplette smartmobil. HTC One blir du fort glad i.

P1010378
(Ill.: Trond Bie/ITavisen.no)

Sekseren ryker grunnet en plagsomt plassert på-knapp (det høres kanskje pirkete ut, men hvor mange ganger trykker man ikke mobilen av og på i løpet av en dag?), men det er det faktum at det er umulig å vite når HTC oppdatere til nyeste versjon av Android som er verst. Vi hadde helst sett at den kjørte urørt Android.

Når det er sagt er Sense 5.0 er helt kurant, men personer som kjøper en mobil som One har ofte et stort behov (og de bør kunne forvente å bli holdt oppdatert med tanke på prisen på toppmobiler som dette) for å være helt oppdatert på programvaresiden. Det er ikke bare HTC som må skjerpe seg her.

HTC kunne jo gjort Sense 5.0, og funksjoner som BlinkFeed og Zoe, tilgjengelig som nedlast-apper og på den måten ikke gjort potensielle kunder nervøse for når One får nyeste Android – det er tross alt et fåtall som kan og tør å åpne bootloader og laste inn egen ROM.

Vi skjønner hvorfor HTC gjør dette: for å skille seg ut i butikkhyllene, men man skiller seg mer ut om man kjører nyeste Android-versjon uten ekstra dilldall, og passer seg for å gjøre alt for differensiere seg bare for syns skyld.

Det hadde heller ikke skadet med et 2600 mAh-batteri, men vi skjønner at HTC må tenke pris, for produksjonen av denne mobilen er nok helt endel dyrere enn polykarbonat-mobilene.

HTC One, Samsung Galaxy S4 eller Sony Xperia Z? Vi har ikke testet de to sistnevnte, men alle disse tre ser ut til å seile opp som knallsterke produkter, så her faller det til slutt trolig på personlig smak og preferanser, og hva du selv foretrekker av design og ekstrafunkjoner. Vi anbefaler å teste dem alle om mulig. Det blir nok ikke lett å bestemme seg, og bra er det.

HTC One blir tilgjengelig fra midten av april hos tele-operatørene, og vil koste fra 5000 kroner i norske nettbutikker (32 GB), mens de som ønsker å kjøpe den uten abonnement kan kjøpe en i slutten av samme måned.

Det finnes ingen 16 GB-modell, HTC starter nemlig rett på 32 GB (noe som ytterlig forsterker følelsen av at dette er et premium-produkt). Man kan også få den med 64 GB-lagringsplass.

P1010373
(Ill.: Trond Bie/ITavisen.no)

Stikkord: android, htc, htc one, Mobil, Tester, testprodukt