Det er liten grunn til å være redd for å bli tatt for ulovlig fildeling. Men om du likevel skulle skjelve, finnes det mange måter å skjule seg på.

Annonse


Redd for fildelingspolitiet?

Skjelver du fortsatt i buksene etter at kulturminister Hadia Tajik forrige fredag foreslo å lempe på bestemmelsene om å overvåke piratenes IP-adresser og blokkere for nettsteder som The Pirate Bay?

Da kan du ta det helt med ro. Det blir neppe forbundet med større fare å være fildeler i det små om den nye loven skulle bli vedtatt.

Oppfordrer ikke til lovbrudd
La det være sagt med en gang: ITavisen erkjenner at rettighetshavere har rett til et levebrød og derfor må beskytte seg mot enkeltpersoner og tjenester som tilbyr det de produserer ulovlig og gratis.

Vi oppfordrer heller ikke til lovbrudd, og fraråder på det sterkeste at noen bruker de teknikkene vi skal beskrive i denne artikkelen til lovstridig virksomhet.

Annonse


Bør kjenne risiko
Vi synes likevel det er rimelig at folk får et riktig bilde av risikofaktoren ved å laste ned materiale man finner på nettet, enten dette er lovlig eller ikke.

Alt fokus på piratvirksomhet har jo gjort all fildeling mistenkelig. Dermed kan det tenkes at også fildelere med rent mel i posen kan føle en viss nervøsitet nå.

Liten forskjell
Først noen ord om selve lovforslaget.

Allerede i dag kan en privat aktør som føler seg krenket gå til en domstol og forlange at de skal kreve at en nettilbyder utlevere navnene bak IP-adresser som er samlet inn ved hjelp av overvåking av fildelingstrafikk.

Krever tillatelse
Også med den nye loven vil slik overvåking kreve egen tillatelse, såkalt konsesjon. Forskjellen er at generell konsesjon nå kan gis til private aktører. De trenger med andre ord ikke søke for hver gang, når det først er slått fast at overvåkingen skjer for å avdekke alvorlige brudd på opphavsretten.

Men de må altså fortsatt gå til domstolen for å finne ut hvem som skjuler seg bak de anonyme tallene de har funnet på nettet.

Det er ingen ting i lovforslaget som tilsier at terskelen for å forlange slikt innsyn skal ligge lavere enn i dag.

Max Manus eneste sak
Det eneste tilfellet vi så langt kjenner i Norge er den såkalte Max Manus-saken, der en 20-årig antatt kinomaskinist skal ha tatt opp filmen Max Manus med videokamera etter arbeidstid og lagt den ut på Pirate Bay før premièren.

Saken gikk helt til Høyesterett, som til slutt bestemte at nettleverandøren måtte utlevere «kinomaskinistens» navn.

Noen straffedom foreligger ikke, og det eneste resultatet ble en mer eller mindre høflig «dialog» mellom mannen som skjulte seg bak IP-adressen og filmbransjen.

Muligens måtte han ut med noen kroner i all minnelighet, muligens fikk han refs av arbeidsgiver. Vi vet ikke. Men noe å bli skremt av for vanlige fildelere kan det vel ikke sies å være.

Må litt til
Sannsynligvis er det bare slike tilfeller rettighetshaverne vil gå etter. De gidder neppe å betale advokatfirmaet Simonsen (som nå heter Simonsen VogtWig og som blant mye annet spesialiserer seg på å jage fildelere) i dyre dommer for å fange en 20-åring som bare har lastet ned The Avengers og et par andre filmer for kosens skyld.

Helt sikre kan vi jo ikke være, men det er svært usannsynlig at vi vil få amerikanske tilstander her i Norge, med millionsøksmål mot vanlige fildelere a la den berømte Jammie Thomas-saken. Ikke minst fordi politikerne våre gjentatte ganger har sagt at de ikke vil ha det slik.

Vanskelig og lite effektivt
Alle – også kulturminister Tadjik – vet at sperring av nettsider aldri kan bli effektiv. Det er også svært vanskelig juridisk sett, selv med nye lovbestemmelser. Olav Torvund, som er en av Norges fremste eksperter på området, beskriver i sin blogg hvor problematisk dette vil være, uansett hvor mye rettighetshaverne og myndighetene vil.

Å finne piratkopier av attraktive filmer, TBV-serier og musikkverk blir neppe særlig mye vanskeligere om man virkelig skulle få til en sperring. Statistikker viser riktig nok at slik sperring (i dette tilfellet av Pirate Bay) faktisk reduserer fildelingstrafikken. For – som det heter – leilighet gir tyv.

Hva om skremmebildet stemmer?
Er det ikke farligere enn at man vil gjøre ulovlig nedlasting litt mer upraktisk, få ned pirattrafikken noen hakk og rute folk over til enklere, lovlige tjenester, er det jo greit – også for de som laster ned en piratkopiert fil i ny og ne og mot alle advarsler og formaninger både fra oss og andre akter å fortsette med det.

Men hva om skremselspropagandaen vi har sett fra pressehold i det siste (for eksempel fra våre gode kolleger i Hardware.no) virkelig skulle slå til?

Gjelder å gjemme seg
Med andre ord at Simonsen og deres kunder virkelig skulle slå til mot tilfeldige personer de har fått IP-adressen til og deretter kjører saken i rettsapparatet for alt den er verd?

Da gjelder det å verge seg, akkurat som råkjørere skaffer seg oversikt over fartskontroller i god tid før de passerer.

Akkurat som det ikke er forbudt å varsle om fartskontroll, er det hjeller ikke forbudt å beskytte seg mot overvåking via nettet.

Og her finnes det mye du kan gjøre.

Ikke bruk Pirate Bay!
For det første er det lite smart å bruke The Pirate Bay, verdens mest omtalte og åpent trassige pirat-nettsted. Det finnes hundrevis av alternativer der ute som sannsynligvis ikke blir overvåket i samme grad.

Du bør også sette ned den tillatte trafikkmengden i programvaren du bruker for å laste ned, slik at du ikke vises på nettleverandørens statistikk som «versting» med flere gigabyte i timen opp og ned.

Unngå norsk
Selv om det ikke er populært i fildelingsmiljøene, er det også tryggest å avslutte sesjonen når nedlastingen er ferdig, slik at du ikke blir registrert som opplaster (seeder).

Kanskje aller viktigst er det likevel å unngå norske titler. Piratjegerne jakter primært på vegne av norske rettighetshavere, og vil ha fokus på norsk film og musikk.

Bruk proxy
Er du ordentlig paranoid kan du bruke VPN (Virtual Private Network) til å laste ned via ensåkalt proxy-server til å generere IP-adressen din. Dermed ser overvåkerne bare en IP-adresse f.eks. fra en ukrainsk nettilbyder, og ikke den IP-adressen du benytter i Norge.

Som ekstra sikkerhet kan du kryptere trafikken din, slik at overvåkerne heller ikke har mulighet til å se hva slags data som flytter seg mellom deg, serveren du bruker og kilden for piratkopien.

De kan ta deg likevel
Helt vanntett er dette likevel ikke. For du kan aldri vite om proxy-tilbydere logger trafikken. I den loggen vil den virkelige adressen din ligge. Dersom politiet får tilgang til denne, vil du sitte i saksa.

Noen sier det derfor gjelder å finne en proxy i et land med svak eller ikke-eksisterende åndsverklov, og som ikke har utleveringsavtale med Norge eller USA. Andre mener at land som USA og Canada er tryggere, siden man der muligens har sterkere vern mot innsyn fra myndighetene.

Gjør hva de vil
I grove tilfeller vil politiet i de fleste land uansett kunne skaffe seg skjult tilgang til servere de mistenker brukes til kriminalitet. Med regulær overvåking av hovedkilde i sanntid nytter verken kryptering eller proxy.

Denne metoden har blant annet FBI brukt i de store opprullingene av barneporno-miljøer, aksjoner som også har ført til pågripelser i Norge.

Neppe sannsynlig
Det er neppe sannsynlig at norsk politi vil få tillatelse til å bruke slike metoder i kampen mot musikk- og filmpirater, men det kan jo tenkes at de kan få data fra samarbeidende politi i land med en annen lovgivning.

Nærmere beskrivelser av metodene du kan bruke for å skjule deg finner du på Torrentfreak.com og Gizmodo.com

Annonse