Hopp til navigasjon Hopp til innhold
Den nye åndsverkloven forandrer ingen ting. Akkurat som Pirate Bay-dommen heller ikke forandret noe, mener ITavisens redaktør Tore Neset. (Ill.: PantherMedia /Jörg Röse-Oberreich)

Kan vi leve med den nye loven?

Kommentar: Kan ikke håndheves. Men det er helt OK.

Min bestefar var en ærlig og lovlydig mann. Men om han ble budt en dram hjemmebrent, tok han høflig i mot.

«Alle» gjorde det
«Alle» på landsbygda på 1960-tallet lagde sitt eget brennevin. Det ble til og med sagt at lensmannen gjorde det, selv om dette var høyst ubekreftede rykter. Men at han hadde vært gjest i mangt et hjem der apparatet sto synlig, hersket det ingen tvil om. Uten å gjøre noe med det.
kommentar ITavisen_To#3D702
Ett og annet hus gikk i lufta på grunn av feil med utstyret, men jeg kan ikke huske at noen vi kjente ble tatt.

Ble redusert
Fildelingen ble på begynnelsen av 2000-tallet den nye hjemmebrenningen. «Alle» gjorde det, også etter 2005, da det i tillegg til å laste opp også ble forbudt å laste ned.

I dag er bildet annerledes. Statistikker blant annet fra Sandvine viser at Spotify, iTunes, Netflix og andre lovlige tilbud i kombinasjon med styrking av lovverket trolig har redusert problemet kraftig i USA, men ikke i Europa og andre steder i verden.

Dette skyldes etter alt å dømme at USA har hatt slike gode, lovlige tilbud lenge, mens de er for ferske i Europa til å ha hatt noen synlig virkning.

Andre steder i verden er lovgivingen svak eller til og med ikke-eksisterende. Samtidig virker de amerikanske millionsøksmålene mot store og små fildelere trolig avskrekkende på mange amerikanerne.

Først protest, så nedgang
I de landene som har sperret for The Pirate Bay (se en fullstendig liste) kommer gjerne en protestbølge i begynnelsen, med økt trafikk til følge. Men mye tyder på at trafikken reduseres etter hvert.

Folk gidder rett og slett ikke styre med proxy-servere og finleting på Google. Det viser blant annet grafen fra Nielsen Ratings, som den norske IT-guruen Gisle Hannemyr har lagt ut på sin blogg.

Grafen viser klart at den britiske trafikken til Pirate Bay ble redusert etter at nettleverandørene ble pålagt å sperre for siden. Dette på tross av at de som ville, fortsatt kunne nå den med enkle midler.

«Enklere å være lovlig»-effekten
Med andre ord kan regjeringens forslag til endringer i åndsverkloven (nå populært kalt «fildelingsloven») synes fornuftige. Det man ikke kan håndheve, kan likevel ha effekt.

Hjemmebrenningen, og for den saks skyld smuglingen, forsvant ikke med et Vinmonopol med flere filialer og bedre utvalg. Men den ble kraftig redusert.

Folk gadd ikke rett og slett ikke lenger fikle med rør, bøtter og slanger. Samtidig gikk prisene ned i forhold til inntekten, på tross av et fortsatt høyt avgiftsnivå.

Bare entusiastene igjen
Etter at iTunes Spotify og WiMP etablerte seg i Norge, har trolig ulovlig deling av musikk blitt kraftig redusert.

De som fortsatt laster ned ulovlig, er trolig entusiaster som vil ha bedre lyd enn CD, er ute etter spesielle utgaver som ikke er kommersielt tilgjengelig eller rett og slett laster ned for å slippe å rippe en omfattende CD-samling.

Disse bryter like fullt loven, men de utgjør ikke noe problem for platebransjen. Snarere er de trolig deres beste kunder, noe flere undersøkelser tyder på.

På filmfronten er ulovlig deling fortsatt et problem, men erfaringene fra USA viser som nevnt over at det lett kan gå den veien der også når Netflix, HBO og andre får etablert seg med nettbaserte tilbud.

Klok spillbransje
Spillbransjen har fra første stund beskyttet seg godt gjennom i hvert fall delvis effektive kopisperrer på konsollspill.

Og da brorparten av PC-spillene ble nettbaserte, forsvant også poenget med å kopiere dem. Nå trenger du som oftest konto for å få utbytte av spillet.

Lavere priser
Microsoft, Adobe og Apple har parert problemet ved å sette ned prisene for vanlige brukere. Samtidig har det profesjonelle markedet nå valget mellom lisensbaserte betalprodukter og lovlig gratisvare (Linux).

Ja, prisene har relativt sett falt dramatisk både på film, spill, musikk og programvare. Det ville ikke overraske oss om fildelingen har noe av ansvaret for det.

Lær av svenske feil!
Å sperre for nettsteder som i seg selv ikke inneholde ulovlig materiale er et drastisk tiltak vi ikke kan støtte. Men kulturministeren sier at terskelen skal være høy, og vi får tro henne på det.

I motsatt fall kan hun ende opp som sine svenske kolleger, som opplever at Pirate Bay lever i beste velgående selv etter at bakmennene er dømt til fengsel og høye bøter.

Vanlige folk slipper unna
At innsamling av IP-adresser skal bli konsesjonsfritt for rettighetshavernes advokater virker i utgangspunktet skummelt, men vi får også her anta at rettsstaten viser besinnelse.

Det er jo ikke snakk om å avsløre de som skjuler seg bak adressene denne gangen heller, med mindre forholdet er alvorlig nok til at en dommer åpner for det.

Både norske politikere og faktisk også rettighetshaverne har flere ganger sagt at de ikke ønsker å gå etter vanlige fildelere.

De fleste av oss kan leve med en lov som ivaretar rettighetshavernes behov for å beskytte sitt materiale så lenge den ikke fører til politirazziaer på gutterommene og millionbøter for tenåringer, slik vi har sett grelle eksempler på i USA.

Vi ville også vært takknemlige om vi slapp å få en ny sak som påtalemyndighetene kjørte mot Jon Lech Johansen («DVD-Jon») for ni år siden.

Johansen hadde bare prøvd å spille av sine lovlig innkjøpte DVD-filmer på Linux. Det ville altså filmbransjen og den norske stat at han skulle straffes for.

Ulovlige YouTube
Heller ikke YouTube vil kulturministeren blokkere, selv om det er åpenbart for alle som bruker den at Google ikke klarer å fange opp alle brudd på opphavsretten med sitt «si fra, så fjerner vi»-system.

Underlig juss
Pirate Bay er på sin side bare en søkemotor som viser til såkalte Magnets og altså ikke til filene som deles. At The Pirate Bay skulle ha juridisk ansvar for innholdet i disse filene fortoner seg underlig fra et teknisk ståsted.

Svensk rett har da heller ikke argumentert med dette, men har utelukkende dømt bakmennene for medvirkning til brudd på opphavsretten.

I den ferske filmen TPB – AFK ser vi tydelig hvordan det er guttas høye profil og kjekke tone som blir utslagsgivende for den strenge dommen. Det tekniske vil ikke juristene forholde seg til.

Betenkelig, absurd, men helt OK?
Jeg fastholder derfor fortsatt at det som kan bli vår nye åndsverklov både er betenkelig og lett absurd i den digitale virkeligheten som faktisk omgir oss.

Sett fra fildelernes synspunkt er kanskje det beste ved den at den får rettighetshaverne til å slappe av, og muligens vil oppleve at det de oppfatter som sitt største problem (men som andre ser som markedsføring) virkelig blir redusert rent statistisk.

Tore Neset er redaktør i ITavisen.