Mens flere av de de landene (blant annet Finland) som har innført eller planlegger sperring av nettsider som The Pirate Bay er på full retrett åpner altså regjeringen for å sperre nettsider som film- og platebransjen måtte mislike.
Det kaller jeg å gå baklengs inn i fremtiden.
Kjenner motforestillingene
Kulturminister Hadia Tajik sa hun var kjent med motforestillingene og at terkselen for sperring eller vanskeliggjøring skal være svært høy.
Blant annet påpekte hun at sperrer er lette å komme rundt, og at slik sperring eller hindring også åpner for en debatt om balansen mellom ytringsfrihet og rettighetshaveres behov for å beskytte sine åndsverk.
Vet hva hun gjør
Hun ga også et lett nikk til de som mener at selve begrepet opphavsrett har gått ut på dato i en digital tidsalder.
Annonse
Hun kan med andre ord ikke beskyldes for den sedvanlige, gammelmodige politiker-ukyndigheten når det gjelder den digitale verden.
Tajik vet hva hun gjør, og forslaget kan synes både balansert og vel gjennomtenkt.
Hører på den ene siden
Det er samtidig liten tvil om at en kulturminister står overfor størst press fra den ene siden her: Kunstnere, forlag og mer eller mindre kommersielle bedrifter som lever av å selge innhold.
Det er disse hun er minister for, og det er disse gruppenes ønsker og krav som veier tyngst i den posisjonen hun befinner seg i.
Dermed er det – på tross av alle motforestillinger – rettighetshavernes syn på verden som som vil gjennomsyre en nyoppusset åndsverklov om den blir vedtatt.
Ris til egen bak
Problemet er bare at rettighetshaverne tar feil. De vil ikke selge flere plater, filmer og bøker om det sperres for Pirate Bay og et knippe andre torrent-nettsteder.
De vil heller ikke få mer penger i kassa om politiet tar en og annen fildeler.
Trygler om gjenåpning
Snarere tvert i mot. For den viktigste markedsføringskanalen er nå den frie distribusjonen. Noe ikke minst platebransjen har skjønt når de nå trygler myndighetene om å åpne Pirate Bay igjen – nærmere bestemt den delen som heter The Promo Bay.
Som altså er noe så ironisk som en lovlig tjeneste som drives av en ulovlig nettside.
Samtidig så vi at trafikken til Pirae bay økte dramatisk etter at britene sperret tilgangen. Så mye at Pirate Bay vurderte å skrive takkebrev til den britiske regjeringen.
Med andre ord er det trolig piratene – og da særlig de mest ideologisk motiverte av dem – som vil tjene på dette. Ikke rettighetshaverne.
Skumle IP-adresser
At private aktører skal få lov til å høste inn IP-adresser er jeg derimot ikke fullt så bekymret for så lenge vi opprettholder en høy terskel for å få lov til å finne ut hvem som skjuler seg bak adressene.
Her kan det tenkes, som flere kommentarer enn meg påpeker, at personvernet faktisk blir styrket.
Hvem som helst kan jo overvåke IP-adresser. men hvem som helst kan fortsatt ikke forlange å få se hvem som eier dem. Det kan bare en domstol gjøre, og det skal svært mye til.
Tør vi håpe på fornuft?
Jeg vil tippe loven blir vedtatt, uansett valgresultat til høsten. Olemic Thommessen, kulturpolitisk talsmann for Høyre, har tidligere kritisert regjeringen for ikke å ta fildelingen alvorlig, og for ikke å beskytte rettighetshaverne godt nok.
Men vi kan jo alltids håpe på at film- og platebransjen vil opptre fornuftig og ikke gå til retten hver gang de ser et spøkelse ved høylys dag. Det vil de bare tape på.
Annonse
