Filmbransjen har i likhet med musikkbransjen i mange år prøvd å få bukt med fildelingen.
Ikke innsyn
Det har de ikke lyktes nevneverdig med, på tross av at de har klart å få politikerne i mange land (også Norge) med på lovgivning som skal hindre at piratkopierte filmer florerer på nettet.
Det største problemet filmbransjen har, er at de ikke med loven i hånd kan finne fildelerne. De kan overvåke trackere og finne IP-adresser, men de har ikke innsyn i hvem som skjuler seg bak adressene.
Og hadde de det, er det ofte vanskelig å bevise at det er snakk om en person, og ikke bare en maskin.
Annonse
Demonstrasjon
Dette ville filmbransjen gjøre noe med i Portugal.
Under en spektakulær aksjon for ett år siden dumpet innleide demonstranter iført t-skjorter med «Piratvirksomhet er ulovlig» 2000 IP-adresser på døra til landets justisminister Paula Teixeira da Cruz.
Sendte saken videre
Det skulle de kanskje ikke ha gjort.
For justisministeren kvitterte med å sende bunkene med IP-adresser videre til Departamento de Investigação e Ação Penal (DIAP) – det juridiske organet med ansvar for etterforskning og straffelov.
Dom: – Ikke ulovlig
Og hva mente så DIAP?
Jo, dommen er klar: Fildeling til privat bruk er ikke ulovlig i Portugal. Dermed nytter det ikke å komme trekkende med IP-adresser.
Hva nå, EU?
Portugal er ikke Norge.
Men de er derimot en del av EU, som prøver å harmonisere antipirat-reglene i hele Europa og som gjennom det strenge IPRED-direktivet pålegger landene å forfølge fildelere selv om de ikke har annen gevinst av sin virksomhet enn at de slipper å kjøpe filmen.
Unntaket for Norges vedkommende er kopiering og deling av filmer, musikk og bøker (men ikke programvare og spill) mellom slekt og nære venner.
I Portugal gjør man ikke dette skillet: Skjer det uten profittmotiv, er det lovlig.
Kilde:
eExame Informatica
Annonse
Annonse
