Protester mot ACTA i Split, Kroatia tidligere i år. Nå har demonstrantene fått viljen sin.

Annonse


Nå er også Amnesty mot

For to uker siden skrev vi om omfattende demonstrasjoner mot den omstridte ACTA-avtalen.

Tusenvis i gatene
Siden har protestene økt kraftig, både på gatenivå i etablerte institusjoner og organisasjoner.

Lørdag var det ifølge BBC igjen store demonstrasjoner over store deler av Europa, blant annet i Tyskland, Nederland og Kroatia. I Tyskland alene skal nå så mange som 150 000 ha vært ute i gatene totalt, dersom man regner med alle demonstrasjonene.

Politiske konsekvenser
Fredag ble det kjent at den tyske regjeringen har lagt signeringen av avtalen på is inntil videre. Årsaken er de omfattende protestene.

Annonse


Det franske EU-parlamentsmedlemmet Kader Arif trakk seg for tre uker siden fra arbeidet med ACTA. Årsaken var at han mente prosessen som førte til endelig versjon og signering var udemokratisk.

Lege-protest
Organisasjonen Leger uten grenser sendte allerede i 2010 et åpent brev til EUs handelskommisær Karel de Gucht der de uttrykker frykt for at de nye reglene kan hindre tilgang til medisin for verdens fattige.

– Fare for menneskerettighetene
Og like før helgen gikk Amnesty International ut og ba EU sentralt om ikke å ratifisere avtalen.

De begrunner sin motstand slik:

Amnesty International mener at avtalens innhold, dens prosess og institusjonelle struktur påvirker menneskerettighetene på flere måter – spesielt retten til korrekt prosedyre, privatlivets fred, ytringsfriheten og tilgangen til livsnødvendige medisiner.

– Ikke så ille
Det er imidlertid de som mener at protestene har tatt helt av, og at de mangler rot i det faktiske innholdet i avtalen.

Samtidig er det klart at avtalen ikke gjelder Norge, siden vi verken er pålagt å underskrive den gjennom EØS eller WTO.

Den norske Internetteksperten Gisle Hannemyr er en av de som er skeptisk til den tilsynelatende unisone motstanden. Hans analyse av avtalen og protestene mot den finner du HER.

Se også digi.no.

Annonse