Hopp til navigasjon Hopp til innhold
DSC01301 (Ill.: Thomas Marynowski)

Nå er Android blitt voksen

TEST: Galaxy Nexus er her, og vi tester med glede.

Det er forbløffende hvor langt Android er kommet på så kort tid. På bare tre år er det blitt et dominerende operativsystem over en lang rekke mobiltelefoner. På de samme tre årene har det gjennomgått en lang rekke forbedringer og overhalinger, men ingen av disse har vært så omfattende som Android 4.0, også kjent som Ice Cream Sandwich.

4.0 er tross alt en full visuell oppussing av plattformen, i tillegg til å introdusere massevis av genuint nyttige, nye funksjoner.

Og som to ganger tidligere lanseres også denne versjonen sammen med en dedikert flaggskiptelefon, altså Samsungs Galaxy Nexus. Som også er en av de mer solide Android-baserte mobilene på markedet.

Vi kan altså starte med selve mobilen. Den har tross alt en hel del ganske interessante momenter.

Litt plast
Førsteinntrykkene er noe blandet. Galaxy Nexus har ikke verdens mest sofistikerte kvalitetsfølelse, kanskje mest på grunn av plastplaten på baksiden. Den fungerer som batterilokk, og fremstår som litt billig. I tillegg til å være veldig vrien å få av.

Ellers er jo telefonen veldig godt satt sammen, den bare domineres av plast.

Den fremstår også som litt anonym fra utsiden, så lenge skjermen er slått av. Det eneste unntaket er at den er delikat kurvet oppover, undersiden av skjermen buer litt ut. Det ser kult ut, og gjør inntrykk.

Herlig skjerm
Det er når man slår på skjermen at det er lett å bli imponert. Ikke bare er skjermen fysisk stor (4.65 tommer), den er også helt fantastisk skarp. Ikke så rart – her snakker vi ren 720p-oppløsning. En av de første mobilskjermene som støtter dette, og dermed en av de skarpeste mobilskjermene du får per i dag.

Det er ikke bare oppløsningen: Skjermen er tross alt Super AMOLED, så fargegjengivelsen og sortnivået er fantastisk. Den er både skarp og presenterer kjempebra kvalitet. Skjermen er helt klart et høydepunkt her. Den har bra innsynsvinkler, og fungerer også veldig fint utendørs. Det er en fornøyelse å bruke Galaxy Nexus nettopp på grunn av den deilige, store skjermen – men som alltid er det smak og behag om akkurat du synes skjermen blir for stor.

Utover dette er innmaten av høy kvalitet. En 1.2 GHz-prosessor med to kjerner og 1 GB med RAM sørger for at hastigheten alltid er respektabel. Galaxy Nexus er en rask telefon, responsiv, og scorer veldig høyt i benchmarktester. Denne mobilen har ingen problemer med å kjøre mange programmer samtidig, håndtere komplekse spill eller video i høy oppløsning. Vi opplevde veldig lite hakking, selv om noe minimal lugging dukker opp av og til når man beveger seg gjennom menyene. Ingenting av dette ødela opplevelsen vår, heldigvis.

Middels kamera
Kameraet tar bilder i fem megapiksler, og her er kvaliteten litt opp og ned. Det filmes for eksempel i 1080p, men vi har sett bedre resultater. Våre opptak ble ganske uskarpe, til tross for oppløsningen, og noe hakkete. Stillbildene gjorde seg helt klart best utendørs, i godt lys, men selv da ble det ofte uskarpt. Kameraet virker rett og slett til å være litt for følsomt, og klarer ikke å stabilisere bildet ordentlig. Det er veldig fort gjort at bildene blir lite skarpe.

Bilder tatt med Galaxy Nexus

Det som imidlertid imponerer er programvaren. Android 4.0 overhaler kamerafunksjonaliteten fullstendig, og gir deg rask tilgang til alle nødvendige funksjoner. Vi får blant annet med en innbakt panoramafunksjon som er veldig brukervennlig, og vi får lagt til diverse spesialeffekter med ett trykk. Ikke minst er utløseren imponerende rask. Muligens den aller raskeste på markedet.

Klipp filmet med Galaxy Nexus

Og da var vi inne på programvare, og den store stjernen, Android 4.0.

Alt handler om Android
Som alltid med Nexus-telefonene er det altså snakk om ren Android, uten noen skall eller produsentspesifikke endringer. Dette er Android slik Google vil ha det. Og for første gang kan vi trygt si at vi ikke trenger skall og tilpasninger, for nå er det blitt bra nok.

Det visuelle er jo det man merker først. Ice Cream Sandwich følger en del av designfilosofiene fra nettbrett-sentriske Honeycomb, bare at det hele er nå også tilpasset mindre skjermer og ytterligere justert.

Inntrykket er veldig elegant, Android er blitt mye mer sofistikert, gjennomtenkt og stilig.

Allerede låseskjermen gir oss første glimt av den nye stilen, samt den fine, nye fonten: Roboto. Og allerede der ser vi de første nye funksjonene, for eksempel det å kunne dra låsemarkøren til venstre for å aktivere kameraet direkte.

En annen av de nye låseskjermfunksjonene er faktisk også ansiktsgjenkjenning, der du kan ta bilde av deg selv, og deretter bruke ansiktet ditt til å åpne telefonen. Morsom ide, men det fungerte dårlig. Det kreves for eksempel at ansiktet ditt er like godt belyst som da du tok det opprinnelige bildet, noe som jo ikke alltid er tilfellet. Selv Google innrømmer at akkurat denne funksjonen nok mest av alt er et gimmick, og sørger ikke for genuin sikkerhet.

Overhaling på overhaling
Hovedmenyene har også gjennomgått store endringer. Noe av det første vi ser er de tre funksjonsknappene, som ikke lenger er fysiske, men en del av skjermen. De tar deg tilbake i menyene, rett til hjemmeskjermen, og de åpner listen over åpne programmer. Vi merker altså at menyknappen, som tidligere åpnet kontekstsensitive menyer i applikasjoner, er borte.

Knappen som viser åpne programmer er derimot den mest interessante. Denne leder til multitasking, og det er en kjempebra løsning, mye bedre enn i tidligere Android-versjoner. Før holdt man inne hjem-knappen, og fikk opp en stygg liste over åpne programmer. Nå trykker vi på denne dedikerte knappen, og ser en fin rad over alt som kjører i bakgrunnen, med tydelige ikoner som viser programmenes tilstand. Det er kjempelett å scrolle opp og ned denne listen, og for å stenge programmene sveiper vi dem bare vekk. Det er en ekstremt elegant løsning. Kjempebra.

Over disse tre knappene sitter en rekke snarvesikoner, en slags dokk der du kan plassere de applikasjonene du bruker mest, og disse er alltid tilstede, selv om du blar deg gjennom flere hjemmeskjermer. I midten av denne finner vi også snarveien til hele applikasjonsoversikten.

Resten av skjermflaten brukes til alt annet du måtte ønske. Snarveier, ikoner, widgets, og så videre. Blant nyhetene er også det at du kan endre størrelsen på widgetene dynamisk, og at du nå kan organisere ikonene i mapper, ikke ulikt iOS. Alt du trenger å gjøre er å dra tilsvarende applikasjoner sammen.

Ikke alt henger sammen
Siden knappen for innstillinger er borte, har nå de separate applikasjonene fått egne innstillingsmenyer. Disse befinner seg enten øverst eller nederst på skjermen, og lar deg utføre de viktigste funksjonene ved å trykke på ikoner, og åpner for flere justeringer når du trykker på et ikon med tre prikker.

Dette er samtidig et eksempel at Google fremdeles ikke helt klarer å være konsekvente når det gjelder design. Selv deres egne apps følger ikke én designfilosofi: Noen har innstillingene øverst på skjermen, noen nederst. Noen bruker visse fargevalg, noen bruker andre.

Tredjepartsapplikasjoner får gjerne plutselig opp en egen menyknapp helt nederst på skjermen, ved siden av de tre hovedknappene. Så plutselig kan det blir fire hovedknapper.

Som vi nevnte kan man sveipe vekk åpne programmer, men når du får opp en lignende meny i nettleseren, som viser alle åpne faner, kan du ikke sveipe dem vekk for å stenge dem (noe vi antok ville vært det mest logiske). Neida, der må du trykke på et kryss.

Oppdatering – vi dobbeltsjekket, og det går an å sveipe fanene vekk.

Ny følelse
Men tilbake til applikasjonene. Selv om de ikke er konsekvente på design, er de uansett blitt gjort mye penere alle sammen. Applikasjonen med kontakter er blitt grundig overhalt, det samme gjelder Gmail, øvrig epost, kalender, YouTube, og flere andre. Det er lagt til nye funksjoner, og alt sammen er rett og slett mye stiligere, renere og finere å se på. Android 4.0 er blitt genuint behagelig å bruke.

Nye animasjoner og spesialeffekter, for eksempel når du blar gjennom menyene, gjør også inntrykket mer futuristisk.

Nettleseren er en viktig del av dagens smarttelefon-opplevelse, og Androids variant har alltid vært veldig bra. Og nå er det blitt enda bedre, enda raskere og lettere å bruke. Kanskje den raskeste mobile nettleseren på markedet i dag?

Google har lagt til massevis av øvrige endringer, forbedringer og justeringer. Vi kan blant annet merke oss et program som viser en nøyaktig oversikt over databruk, veldig nyttig for de som ønsker å være økonomiske. Tastaturet er blitt bedre og mer responsivt, og hele opplevelsen fremstår som så mye mer kvalitetsbevisst enn noen tidligere Android-utgaver.

Det er som sagt fremdeles ikke perfekt, først og fremst fordi det ikke er en konsekvent, gjennomgående designfilosofi på tvers av alle Google-applikasjonene. Men det er et langt steg fremover for plattformen.

Visse problemer
Tilbake til selve mobilen: Vi har to problemer til med den. Det ene er batteriet. Skjermen er den store synderen her, skrur du opp lysstyrken på fullt, varer telefonen fra morgenen til cirka syv-åtte på kvelden. Og sikkert enda kortere hvis du har et enda tyngre bruksmønster. Skal mobilen holde hele dagen, må du skru skjermen betydelig ned.

Og Galaxy Nexus er med i en stadig voksende skare av smartmobiler som ikke har minnekortplass. Det er synd.

Anbefales
Til tross for at vi ikke er helt fornøyd med batteriet, kameraet og plastdekselet, er dette er veldig god og kraftig telefon. Og til tross for at vi ikke er helt fornøyd med visse detaljer, er Android 4.0 et veldig godt operativsystem. Penere, raskere og mer funksjonelt enn noe som har kommet fra Google tidligere.

Det er ingen tvil om at dette er Android-mobilen å kjøpe i disse dager, med mindre kamera er viktig for deg. Utover dette – en kjempebra mobil, og glimrende introduksjon til tidenes beste Android.