Hopp til navigasjon Hopp til innhold
gears 3-4

Sånn skal actionspill være!

SPILLTEST: Gears of War 3 imponerer.

Og da var vi kommet til avslutningen. Historien om Marcus, Dom og Cole Train rundes av her. Nesten litt synd, disse muskelbuntene som spiser rått kjøtt til frokost, men likevel er så lette å like, har jo vært med oss i en del år. Men det er på tide å si farvel.

Om ikke annet er det hyggelig å se at det tredje Gears of War-spillet er det største, mest polerte, balanserte og innholdsrike av dem alle. Epic har virkelig fått gjennomført alle sine ambisjoner her.

Hva skal vi starte med, liksom. Det naturlige stedet er vel hovedhistorien, som tar en sentral plass, men samtidig integreres sammen med flerspillerdelen på visse måter.

La oss bare si at kampanjen er utrolig bra.

Om det å redde verden
De tidligere Gears-spillene hadde en mørk nok tone, men i denne omgang står det virkelig ille til med Sera, allerede bokstavelig talt utbrent etter årevis med krig mot Locust. Det lille som er igjen av menneskeheten har gjemt seg, lever enten som de forlatte Stranded eller har stukket av til avsidesliggende områder. Våre venner i COG lever sine dager på et enormt skip som seiler utenfor de ødelagte landene, og må stadig navigere vekk fra angrepene fra Lambent Locust.

Det er vel ingen sjokk at krigen snart vender tilbake, større enn noensinne. Skipet kommer under angrep fra Lambent, enorme tentakler kommer opp fra havet og ville, muterte skapninger befinner seg plutselig overalt på dekk. Samtidig dukker det opp et bekjentskap fra de tidligere spillene som har ny informasjon om faren til Marcus Fenix.

Historien står mer i fokus her enn i de forrige Gears of War-spillene, manusforfatterne har faktisk tatt et par grep som gjør at plottet fremstår mer helhetlig, mer involverende, at vi bryr oss mer. Vi vil vite hvordan det går med Marcus og hans venner, hvilke hemmeligheter faren hans skjuler og hvordan de skal klare å redde det lille som gjenstår av Sera. Joda, Gears of War 3 er ren action, men det fremstår som litt dypere enn bare et skytespill.

Skjer mye
Vi må derfor la være å diskutere nevneverdig mye av plottet. Vi kan hinte om et par ting: Vi får selvsagt sett mye mer av Sera, områder vi aldri har besøkt tidligere, vi får i et av brettene spille som en av Marcus’ kolleger (noe som ikke forandrer på spillbarheten), og vi får deltatt i en lang og variert rekke fantastisk regisserte kamper mot stadig flere og stadig mer aggressive fiender.

gears 3-4

Epic slenger på med nye motstandere, bosser, det ene spektakulære brettet avløser det andre. Det spares ikke på noe som helst. Unreal-motoren får virkelig kjørt seg, variasjonen er glimrende og imponerende. Dette er ultrafokusert, aldri kjedelig, vi koser oss gjennom hele kampanjen. Ikke et minutt føles bortkastet.

Det er samtidig fint å se at enkeltspillerdelen varer en god stund. Dette er ikke et spill som rundes på 4 timer, langt i fra.

Gears of War 3 fremstår som veldig konkluderende. For all del, det er godt mulig det kommer flere Gears-titler i fremtiden, Microsoft gir nok ikke slipp på en av sine viktigste serier, men i så fall ser vi for oss spinoffs, prequels og lignende. Historien om denne krigen, om Marcus og Dom, den slutter her. Det hintes ikke om noen umiddelbar fortsettelse. Ingen cliffhangers.

Vært der før
Epic har ikke gjort dramatiske endringer i hvordan spillet føles. Dette er det samme tredjepersonsperspektivet vi har sett i de to første spillene. Kontrollen er like «tight» som alltid. Bruken av dekning er like essensiell. Du trykker fremdeles på A-knappen for å sprinte, for å plassere deg bak objekter som gir deg beskyttelse (men pass på, ikke alle er permanente), for å hoppe over dem. Det er fortsatt et system som er skikkelig elegant, som etter veldig kort tid føles veldig naturlig og smidig.

Våpenbruken bygger også på de samme prinsippene. Du velger mellom tre skytevåpen og granater ved å trykke på korrekt retning på styrekorset. Det finnes i tillegg visse ekstravåpen som kommer på toppen av disse. Blant annet en heftig machete du finner på visse brett, som bare tåler noen få hogg, men er meget effektiv. Noen tunge maskinvåpen fungerer også på denne måten. Du plukker dem opp, bruker dem og kaster når de er tomme.

Elementer som «active reload»-systemet vender tilbake og er fortsatt moro å bruke. Vi får selvsagt noen nye våpen å leke med (den nevnte macheten, «retro lancer» med bajonett i stedet for motorsag, eller digger, som sender en bombe under bakken, samt et par andre). Vi får brukt Silverbacks, spillets mech-variant utstyrt med maskinvåpen og missiler. Vi får vært med på et par sekvenser på skinner, en av dem, på en ubåt, er faktisk overraskende kul å spille.

En nyttig nyhet er også muligheten til å trykke på LB-knappen når som helst, noe som gir et raskt oversikt over hvor dine medsoldater befinner seg, og i hvilken retning brettets mål ligger.

Sammen mot andre
Sett bort fra at kampanjen i Gears 3 er formidabel som en action-spillopplevelse, byr den også på et par artige elementer. For eksempel co-op for fire spillere hele veien gjennom. Dette er noe mange vil sette pris på. Eller det at gjennom hele historiedelen blir det telt opp statistikker over alt du gjør. Så når du er ferdig kan du gå i statistikkmenyen og se oversikt over alt du har fått til – hvor mange fiender du har drept, hvilke typer av dem, med hvilke våpen, og så videre. Vi kan konkludere med at vi har drept blant annet 164 Palace Guards, to Brumaks og 7 stykker av de fæle Armored Kantus. Vi har vært i dekning i totalt 46 minutter og 59 sekunder og utført 81 helt perfekte Active Reloads. Gøy? Det er totalt 32 sider med statistikker bare for enkeltspillerdelen og selvfølgelig egne stats for de andre modusene.

Mer: Mens du spiller enkeltspillerkampanjen går du også opp i nivåer. Så etter å ha rundet det har du gjerne låst opp en del ekstrafigurer, mønstre til våpen og andre godsaker.

Og ikke nok med det. Hele kampanjen er spillbar i en såkalt arkade-modus, som aktiveres separat, og der kan du spille enkeltbrettene med aktivert poengtelling. Alle motstanderne du dreper gir deg poeng akkurat som i flerspiller, du kan aktivere «mutators» for å endre opplevelsen, og dine poeng multipliseres så lenge du holder deg i live. Det er altså en artig vri på de vanlige enkeltspillerbrettene som gjør opplevelsen mer konkurranseorientert.

Så kommer vi til den mer tradisjonelle konkurransen, altså en omfattende flerspillerdel. Her er det også mye å sette tennene i.

Vis hva du kan
Vi skal være ærlige, nettspill-delen av Gears of War 3 er ikke så enormt som, la oss si, Call of Duty eller Battlefield. Det bygger på nivå-progresjon som låser opp mye nytt, men her er det ingen klasser med avanserte kits som igjen kan oppgraderes og bygges ut. Du kan velge hvilke våpen du vil bruke når du starter runden, men det slutter der. Sånn sett er opplevelsen mer strømlinjeformet, mindre overveldende, og fokuserer på det som er gøy: Konkurranseaspektet.

Nykommere kan godt starte med Casual-menyen. Denne starter automatisk matchmaking i team deathmatch-modusen, der du rett og slett blir satt sammen med andre spillere på lavere nivå, og får skyte fra deg. En merkbar endring her er også at hvert lag får et visst antall respawns, slik at de som dør oftere ikke trenger å vente til neste runde for å komme tilbake til spillet.

De mer komplekse spillvariantene finnes i Standard-menyen, der du kan velge mellom seks moduser. Her kan du spille tradisjonell Warzone, med ett liv per runde, og andre spilltyper som King of the Hill eller Wingman (som setter opp fire tomanns-lag mot hverandre). Du kan øve deg på samtlige mot bots, om du ønsker.

De aller fleste brettene er ferske, men gode, gamle Gridlock vender tilbake, denne gangen i mørket.

Det viktigste av alt, det ser ut til at spillet er blitt merkbart mer balansert, og det er et viktig poeng for veldig mange.

Beistene angriper
Det er mer å hente her. Den geniale Horde-modusen, for eksempel. Her er det gjort ganske store endringer, først og fremst i det at du kan installere fortifikasjoner. Før den første runden starter har du litt penger, stort sett nok til å kjøpe en base og sette opp gjerder på utvalgte lokasjoner. Stedene der du kan plassere disse objektene er tydelig merket med grønt. Mellom hver runde kan du sette opp nye forsvarsverk, og ettersom du tjener mer penger (på å eliminere motstandere) kan de eksisterende objektene oppgraderes til sterkere utgaver og nye kan kjøpes. Du kan sette opp en falsk Marcus som lurer monstrene, stasjonære våpen, og det ultimate: skaffe deg en Silverback. Av og til dukker det også opp bonusmål, som å utføre et visst antall headshots, noe som igjen gir deg mer penger i kassen.

Gears 3 har også en motsatt variant av Horde, kalt Beast. Der spiller du som et monster, og må faktisk angripe menneskenes baser. De har de samme forsvarsverkene som du kan bruke i Horde, så du må forsere deres piggtrådgjerder og våpenstasjoner. Det er en veldig interessant vri på det velkjente konseptet.

Skal vi klage på noe? Vi synes det er litt vel få brett her, og de samme brettene går på tvers av alle flerspillervariantene, inkludert Horde og Beast.

Alt du ønsker
Likevel, mengden innhold her er nesten overveldende. Gears of War 3 er et massivt spill. Og allerede nå frister Epic med mer: I kampanjemenyen står det at mer innhold til enkeltspillerdelen kommer snart. Ja takk.

Så vi har en omfattende, herlig regissert enkeltspillerdel her, og tro oss – den er eksepsjonelt solid. Den kan spilles med opptil fire venner, den åpner for inntjening av poeng i arkademodusen, du kan spille Horde og Beast til krampa tar deg, du kan delta i alle de sedvanlige flerspillervariantene.

Og vi trenger vel knapt å si at grafikken er fantastisk (spesielt lysseffektene har blitt merkbart forbedret), at det hele er ekstremt polert ned til minste detalj, at det har eksepsjonelt høye produksjonsverdier fra start til slutt?

Det er berettiget å klage på at Xbox 360 har få genuine «hardcore»-spill på plakaten denne høsten, men Gears of War 3 redder i alle fall konsollens ansikt for denne gang. Det er overveldende mye å gjøre her nesten uansett hva du er ute etter, det ser veldig bra ut, det føles helt riktig.

Så karakter da. Vi smeller på med en veldig, veldig sterk femmer. Med litt forbehold: Det er lite revolusjonerende her, dette er et rent actionspill, men det beste i sin klasse. Et skytespill av ypperste kvalitet, så lenge det er dette du er ute etter er det lite negativt å finne.