ITavisen.no var tilstede når kulturminister Anniken Huitfeldt i dag, presis klokken 15:00, svært fort forklarte hva det nye forslaget til revidert åndsverkslov går ut på i et høringsnotat.
Departementet startet pressekonferansen, kanskje passende alt etter som man ser det, med artisten Ida Jenshus.
Usikkert om det har praktisk betydning
Huitfeldt forklarte i forkant av fremføringen til Jenshus at «det handler om at artister skal kunne leve av musikken sin».
Om denne loven vil utrette noe for artistene Huitfeldt hevder hun vil beskytte blir bare en spådom og trolig ikke noe vi får svaret på før om flere år.
Annonse
Det viktigste i forslaget som nå skal ut til høring er at advokatselskap som Simonsen kan, uten konsesjon, overvåke og lagre IP-adresser. Dette er nytt, per i dag må rettighetshavere nemlig ha konsesjon, en konsesjon som for ikke lenge siden ble utvidet for nevnte advokatselskap.
– Ble varslet allerede i Soria Moria
Ifølge ministeren sa AP klart ifra i Soria Moria-erklæringen at partiet skal sikre kunstnerens rettigheter:
«Det gjelder den virkelige, såvel som den digitale verden», forklarte Huitfeldt og sammenlignet ulovlig fildeling med det å stjele i butikken, en sammenligning nok mange ikke er enige i. Det er tross alt kopier det er snakk om, digitale sådan.
I forslaget opprettholdes det at det er opp til organer og domstolene å avgjøre om personen bak en IP-adresse kan avsløres av teleoperatøren.
Dette kommer ikke som noen overraskelse spesielt ikke når politiet har sagt rett ut at de ikke vil bruke ressurser på dette, det er opp til de krenkede å føre sine egne saker, mener de.
Det er opp til domstolene
Og det er her den viktigste endringen kommer: Det blir spennende å se om domstolene kommer til å bruke tid på slike saker ettersom de trolig kommer til å føle et langt større trykk fra underholdningsbransjen.
Som sagt, advokatselskap kan overvåke, så lenge de vil og hvem de vil uten konsesjon. Samtidig hjelper ikke en IP-adresse om man ikke vet navnet til personen.
– Terskelen for sak skal være høy
Huitfeldt forklarte at terskelen skal være svært høy, hvor høy? Det er for tidlig å si da det ikke ble noen domfellelse rent bortsett fra utlevering av navnet til fildeleren i Max Manus-saken.
Hutifledt ønsker ikke «USA-tilstander», men ser for seg et system som i Sverige, et land som har innført EU-loven IPRED til relativt høylytte protester, ikke minst fra Piratpariet som står sterkt i vårt naboland. Mer om dette lenger ned i artikkelen.
Her er endringene
Her er de viktigste punktene i endringene, ifølge Huitfeldt:
* Det handler om å lov til å registrere IP dersom man ser krenkelse. Det er datatilsynet som skal samle IP og føre tilsyn, ifølge Huitfeldt, men også rettighetshaverne skal ha rett til dette, ifølge departementets pressemelding.
* Identitet skal kunne utleveres basert på IP-adresse, men kun om det er en vesentlig krenkelse.
* Før man når domstolene med en eventuell sak skal Post- og teletilsynet også vurdere om saken er vesentlig nok for domstolene.
* Internett-leverandørene gis lov til å sperre nettsider, som f.eks. The Pirate Bay.
Flere sivil-rettsaker?
I punkt 2.4 i høringsnotatet mener departementet at rettighetshavere bør ha mulighet til sivilrettslig å forfølge personer de anser har brutt åndsverkloven.
Departementet påpeker at dette krever lagring og innsamling av IP-adresser, de har i dokumentet ikke forklart hvordan dette skal gjøres og hvem som har rett til hva, men dette er noe som skal drøftes videre.
Likevel påpekes det i lovforslaget at «det er viktig at spørsmålet om det skal gis tilgang til slik informasjon bygger på en domstolsavgjørelse.»
«Utfordringen er å finne løsninger som ivaretar både rettighetshavere og forbrukere, som stimulerer til lovlig bruk, og som reduserer omfanget av ulovlig bruk» heter det i høringsnotatet. Så gjenstår det å se om den jevne artist eller kunster får merke dette i praksis.
Vil ikke bestemme det tekniske
«Notice and Takedown»-systemet som blir brukt i USA sammen med DMCA-loven blir ikke innført her i Norge og ble avvist i forbindelse med gjennomføringen av direktivet om elektronisk handel.
Det skisseres likevel en mengde måter å sperre tilgang til innhold på nett på, men departementet vil ikke ta stilling til hvilken blokkeringsmåte ISPer skal bruke.
Samtidig presiseres det at de ser på DNS-blokkering som det mest effektive og anslår kostnadene som moderat for ISPen.
Med andre ord må ISPene selv betale for dette om de pålegges av en domstol eller et organ å blokkere en nettside, mest sannsynlig, som nevnt, med DNS-blokkering.
Må også slette innhold
Høringsforslaget åpner også for at innhold skal kunne slettes fra ISPs servere om man har blokkert for det samme innholdet.
Ikke bare åpner departementet for dette, men de vil ha en mulighet til å pålegge en ISP dette, trolig må dette også pålegges av en domstol.
Kulturministeren:- Fildelingen har økt
Anniken Huitfeldt: – Max manus-saken bærer tungt og terskelen for å bli dømt skal være høy, hevder kulturminister ovenfor ITavisen.no.
Samtidig innrømmer hun at fildelingen i Sverige har økt etter innføring av IPRED-loven. I tillegg er selvsagt mørketallene høye da trolig fler og fler svensker skjuler seg bak utenlandske IP-adresser, IP-adresser som tilbys av selskap som tilbyr slike tjenester spesifikt for å unngå å bli tatt for ulovlig fildeling.
Lovendringen, om det blir enighet, blir satt i kraft neste år.
Hele høringsnotatet finner du her (PDF).
Alle selskap og organer som har vært med på det nye forslaget finner du en liste over her.
Annonse
