HTCs Desire ble introdusert for rundt ett år siden, og var en fantastisk telefon. Det var på mange måter denne mobilen som gjorde at Android virkelig tok av her til lands, og den satte også i gang et skred av lignende modeller, ikke minst fra HTC selv. Vi har siden den første Desire sett en rekke varianter av designet (Desire HD og Z, blant annet).
Nå er altså tiden kommet for en ordentlig oppfølger.
Ikke så mye nytt
Det må imidlertid sies at det er ikke sjokkerende store forskjeller mellom Desire og S-modellen. De ser faktisk relativt like ut, og spesifikasjonene er ikke dramatisk forbedret. Det er en evolusjon vi snakker om her.
Desire S er likevel fremdeles en veldig kompetent «allround»-telefon. Og den ser overraskende kul ut, når vi tenker oss om.
Annonse
HTC har tatt et par grep når det gjelder utseendet. Borte er styreflaten fra den første modellen, borte er de fysiske knappene. I stedet for dem har mobilen fått kapasitive knapper som ligger tettere inntil skjermen – og lyser opp i mørket. Dette betyr at telefonen er merkbart kortere og lettere.
Formfaktor
Dessuten har Desire S en meget elegant utforming – vi snakker stilig unibody-design, holdbart og eksepsjonelt godt skrudd sammen. Bare den nederste delen av telefonen kan åpnes for å ta ut batteri og sette inn SIM/minnekort.
Telefonen er altså ikke sjokkerende annerledes enn det vi er vant til fra HTC, men den er fin, håndterlig, skikkelig solid og god å holde i. HTC er blitt stadig bedre til å designe genuint god maskinvare.
Kraftig nok
Som sagt – spesifikasjonene er ikke så forskjellige fra den opprinnelige modellen. Det er fortsatt en 3.7 tommers skjerm vi snakker om. Fortsatt en 1 GHz-prosessor (men av nyere generasjon), men mengden RAM er økt til 768 MB. Kameraet er fortsatt begrenset til 5 megapiksler, men kan nå filme i 720p (det kan forsåvidt gamle Desire også, med en oppdatering). Sånn sett henger telefonen etter i forhold til konkurrentene, og er ingen råtass. Desire S er i større grad blitt en modell i mellomsjiktet.
Desire S er den første telefonen til HTC som kjører Android 2.3. Selv ferske Incredible S har den forrige versjonen av OSet installert.
Opplevelsen
I tillegg til den mest moderne utgaven av Android er det selvsagt Sense-grensesnittet som dominerer opplevelsen. Denne skiller seg ikke veldig ut fra Sense vi kjenner fra før. Noen mindre justeringer er på plass, blant annet noen nye snarveier i varslingsvinduet.
Sense er et veldig godt grensesnitt, tett integrert med Android, selv om det kan av og til forvirre med mengden muligheter og innstillinger. Dessuten har vi alltid klart å finne diverse bugs i Sense, riktignok ikke i Desire S (så langt), men stabiliteten har ikke alltid vært av ypperste klasse.
Igjen, har du brukt Sense tidligere, vet du hva du får. Har du ikke brukt det, bør du vite at det er det absolutt beste skallet til Android, fleksibelt, kraftig og med uendelige tilpasningsmuligheter.
Brukeropplevelsen er det ingenting å si på. Desire S er kjemperesponsiv, rask, leverer til enhver tid flott ytelse. Men med langt kraftigere telefoner på markedet står den i fare for å bli raskt utdatert.
Verdt å vente litt?
Det er kanskje det som er telefonens største problem. Selv om den er en kjempekompetent, moderne Android-mobil, vil den rask erstattes av bedre modeller. HTCs egne Sensation kommer i løpet av kort tid, og er en ekte nestegenerasjons telefon. Vi anbefaler faktisk å spare en ekstra tusenlapp og vente en måneds tid på nettopp Sensation (som blant annet byr på dobbelkjerne-prosessor og enda bedre Sense) – med mindre du absolutt ikke vil ha en mobil med 4.3 tommers skjerm. Da er Desire S et flott alternativ.
Annonse
