Hopp til navigasjon Hopp til innhold
Styrkes individets rett til anonymitet på nett med Anon som en løselig sammensatt talsgruppe, eller har det motsatt effekt? Sistnevnte kan være den uheldige konklusjonen i det lange løp.

Drittunge-diktatur

Kommentar: Derfor virker Anon-angrepene mot sin hensikt.

DLD blir innført til sterk reaksjon fra Anonymous, et navn man til enhver tid ikke vet hvem som løselig styrer, og som skjuler sine ansikter i solidaritet for hver person som ferdes på nett, eller…?

Er det virkelig i det Norske folks beste interesse at deres røster bæres av nevnte, svært løselig organisert gruppe mennesker?

Generasjon trassalder

Tåpelige DLD ble presset igjennom i Norge, et land som ikke er med i EU, men som har en trist tradisjon i å være akkurat så mye medlem av resten av Europa at alle fordelene er som en ørken-luftspeiling, mens ulempene er like overhengende som sola i nevnte ørken.

Anon gir mer assosiasjoner til Heat og Halloween enn en verdig og stolt markering mot et udemokratisk teknisk virkemiddel, presset ned i vrangstrupen på folket av ett stort og to små politiske partier som aldri er enige i noe. I så måte har Anon noe til felles med suppen som kalles det politiske Norge: Kaotisk organisert uten mulighet for folk flest å få overblikk over, men alle er likevel svært sikre i sin sak.

Den største vinner. Alltid. Akkurat som et EU-direktivet vinner mot et land som ikke en gang er medlem av organisasjonen.

En gruppe med kraftig skyts

Problemet med DLD er ikke bare prinsippet om at døgnkontinuerlig overvåkning av nettet føles som et konstant overgrep mot hver eneste nordmann med mobil eller nett-forbindelse, men hvor latterlig enkelt det kan omgås og mye lettere det kommer til å bli i fremtiden.

Det er bare å se på piratene og hackerne. De gyver løs på underholdningsindustrien med et stort smil om munnen og finner stadig nye måter å lure kopibeskyttelse på og ikke minst dele piratinnholdet med resten av verden. Har noen klart å stoppe dette? Nei, og dette er ikke en gang folk med politiske motiver, i hvert fall ikke i høysetet.

Teknisk kompetanse Vs. Teoretiske DLD

Se da for deg Anon, en løselig basert gruppe som ikke bare har teknisk kompetanse som hackerne, men som også har et klart prinsipp for seg og politisk vilje. Det er ikke vanskelig å skjønne at slike folk kommer til å bruke sine ressurser på å spre uro på nett.

Som f.eks. å kræsje Arbeiderpartiet og Høyres-nettsider. Og det er her man må begynne og tenke: So what? På hvilken måte hjelper det at personer under, og rett over, pubertettsalder laster ned Low Orbit og bruker mor og fars nettlinje til å kræsje nettsider sammen med tusen andre norske ungdom og unge voksne? Hvilken rolle spiller det at noen nettsider, som ingen besøker uansett, blir utilgjengelige? Ingenting, men de får sikkert en solidaritetsfølelse og følelsen av å være rampete mot makta.

Anon bruker nett-memes og har i samme prosesss selv blitt et meme, og som alle memes blir man til slutt lei.

Et image-problem

Det spiller selvsagt ingen rolle om APs nettside forsvinner. Så er det for signaleffekten? Ja, selvsagt, men selv Anon som liker å se på seg selv som en gruppe utenfor det etablerte samfunnet må vel ha fått med seg at folk flest allerede er i mot DLD og at det derfor ikke er noe poeng å være små, søte nett-bøller.

Den festen burde for lengst være over, selv om man sikkert føler en slags makt der og da.

Anon har kommet i en situasjon det er vanskelig å komme seg ut av. De er nemlig på vei til å skaffe seg et image som sytepaver og drittunger i trassalderen og det er det ingen som liker uansett hvilken sak det kjempes mot, det styrker bare fiendens agenda.

Liten sympati i det lange løp

«Jeg har rett… jeg har rett… JEG HAR RETT!», skrikes det, gjerne med caps lock på, til den jevne velger har fått nok, skrur av TVen, lukker db.no med toppsaken forankret av folk i V for Vendetta-masker og melder seg ut av sitt politiske parti, AP, som drev saken i gjennom for EU, men mot det norske folks vilje. Neste gang stemmer han for et parti mot DLD.

Det er her det bunner opp: Til Norge blir et anarki som former sine lover på 4chan og/eller norske anonyme nettfora er ikke anon noen annen effekt enn å være plagsomme drittunger som trenger å ta i bruk sin demokratiske røst og ikke bare syte over tastaturet.

Politikerne har ikke peiling

Jeg tror ikke norske politikere har en Stalin i magen og at de derfor liker at noen følger med på det norske folks nettvaner. Det jeg vet er at de har like liten teknisk innsikt som flesteparten i Norge og derfor ikke vet sitt eget beste. Og de få som har teknisk innsikt har det kun i teorien, men skjønner ikke de praktiske virkningene av direktivet som er så og si null i forhold til det enorme prinsippet det bryter.

Anon har teknisk kompetanse og bør vite bedre enn å bedrive små rampestreker mot noe så viktig, noe som truer selve kjernen i mennesket: Individuell frihet, praktisk såvel som følt. Til det er kampen for viktig.

Stikkord: anonymous, dld, kommentar