Dersom regjeringens lovforslag går gjennom i Stortinget, vil myndighetene få hittil uante muligheter til å overvåke deg. Men det finnes måter å verge seg på.

Annonse


Her er oppskriften

I dag ble det kjent at regjeringen sier ja til det omstridt Datalagringsdirektivet fra EU.

Tidenes overvåking
Forslaget skal behandles i Stortinget, og alt avhenger nå av om Høyre lander på ja-siden. Partiet er splittet. Fremskrittspartiet sier nei, det samme gjør Venstre, Senterpartiet og SV. Men dersom alle Høyres 30 representanter sier ja, får altså forslaget flertall.

Dermed er det duket for det mange betegner som tidenes overvåking av norske borgere etter den annen verdenskrig. Alt du foretar deg på mobil og nett vil bli registrert i minst seks måneder.

Kan finne ut alt
Dette gjelder i utgangspunktet ikke innholdet i det du skriver, eller nettadressene du er på. Men derimot hvilke numre du ringer og sender tekstmeldinger til, hvilke adresser du sender e-post til og hvilke servere du har gått til.

Annonse


Med grunnlag i disse dataene kan myndighetene også finne ut hvilke nettadresser du har vært på og hvilke filer du har delt. Men da må det foreligge tillatelse fra en dommer, en såkalt rettskjennelse. Og for at det skal skje, må det foreligge mistanke om alvorlig kriminalitet. I følge justisminister Knut Storberget er dataloggene tenkt som verktøy for politiet i saker med strafferamme på 3 års fengsel eller mer (altså ikke to år, som vi tidligere skrev). (Kilde: tu.no)

Grunn til å beskytte seg
Justisministeren kan ikke garantere at data ikke kan komme på avveie (jfr. Wikileaks).

Oppsiktsvekkende nok har Norge opplevd for første gang at en privat aktør kan få en slik rettkjennelse. Det skjedde i den såkalte Max Manus-saken, der advokatfirmaet Simonsen på vegne av filmbransjen fikk medhold i at de kunne forlange navnet bak en IP-adresse utlevert.

Det er derfor god grunn til å beskytte seg allerede nå mot det som kan komme til å bli en omfattende snoking i dine saker både fra myndigheter og private aktørers side.

Blogg med instruksjoner
Martin Bekkelund ved Friprog-senteret er en av de som har skrevet mest utfyllende om de tiltak privatpersoner kan treffe for å unngå å bli gått i sømmene av myndighetene.

På sin blogg beskriver Bekkelund i detalj hvordan du bruker en proxy-server.

Denne serveren tar seg av alle dine oppkall mot nettet, og om noen prøver å kartlegge dine bevegelser kommer de bare hit. Serveren kan være hvor som helst i verden, for eksempel i et land med en helt annen lovgiving enn i Norge. Selv om norsk lov gjelder for deg når du befinner deg i Norge, vil alle dine nett-bevegelser skje i utlandet. Og det uten at ikke verken kan spores tilbake til deg.

Falsk IP-adresse
Mange av proxy-løsningnene kjører med kryptert trafikk. Det vil si at alle data som passerer mellom din proxy (som altså i utgangspunktet ikke er deg) og nettet for øvrig vil være umulig å se for uvedkommende.

Du kan i tillegg forfalske IP-adressen din, slik at den ser ut som en annen adresse en den du har fått tildelt av leverandøren din.

Umulig med mobil
På mobiltelefonen er det pr. i dag umulig å verge seg mot overvåking, både når det gjelder avlytting (krever rettskjennelse) og trafikkdata (blir registrert automatisk dersom DLD blir innført).

Den eneste måten å verge seg på, er å la være å bruke telefonen eller bare bruke den til «uskyldig» kommunikasjon.

Som her – litt spøkefullt fra Martin Bekkelund:

Slik omgår du Datalagringsdirektivet med mobiltelefon from Martin Bekkelund on Vimeo.

Smart å være under radaren?
Arne Klepp har for øvrig skrevet en åpen kronikk (først publisert på Linux1.no som også går inn på hvordan man havner under radaren til myndigheter og andre snushaner.

Spørsmålet er likevel om du som vanlig, lovlydig samfunnsborger kan komme til å vekke mistenksomhet hos politi og statlige overvåkingsorganer om du bruker alle disse beskyttelsesmekanismene. For de selv om de ikke vil kunne se hva du gjør, vil de definitvt se at du gjør det.

Kanskje er det like greit å holde på som du gjør i dag, og signalisere at du ikke har noe å skjule?

Oppdatert 13/12-2010 kl. 18.51.

Annonse