Den som ikke overholder Nord-Koreas 100 dagers mobilforbud ligger tynt an.

Annonse


Her er sensur-verstingene

Nettet sensureres som aldri før, og stadig nye land kommer inn på listen over nasjoner som prøver å stenge sine borgere ute fra informasjon myndighetene ikke liker.

Nord-Korea mest lukket
Organisasjonen Reportere uten grenser
holder øye med utviklingen, og har nå utarbeidet en ny liste over versting-land i så måte.

Øverst troner land som Burma, Nord-Korea og Turkmenistan, der Internett er totalforbudt for alle andre enn det øverste skiktet i partiapparatet som styrer landet. nDisse landene har riktignok et nett-ansikt utad, men informasjonen på disse nettstedene er selvsagt hundre prosent kontrollert av myndighetene.

Svart marked
Kontrollen er heldigvis ikke helt effektiv. For det har oppstått et svart nettmarked både på Cuba (nok et land som hindrer sine innbyggere å bruke nettet) og i grenseområdet mellom Kina og Nord-Korea. Med andre ord når den frie delen av nettet fram til i hvert fall et lite antall borgere i disse nasjonene.

Annonse


I noen land, som Yemen og Zimbabwe, er de økonomiske forholdene slik at det ikke er aktuelt for befolkningen å komme seg på nettet. Internett er med andre ord så lite utbredt at det ikke utgjør noen trussel for myndighetene.

Følger nøye med
Kina har lenge bedrevet sofistikert nettsensur, og ligger for tiden i konflikt med Google. Google-ledelsen har sagt at de vil trekke seg ut av landet dersom de ikke får lov til å servere brukerne usensurerte søkeresultater.

Russland har nå dukket opp på listen som et land som Reportere uten grenser følger nøye med på. Også Tyrkia har nå dukket opp på listen som et land der myndighetene begrenser tilgangen.

Ille i Tyrkia
I 2007 stengte landet YouTube for alle nettbrukere (ble senere åpnet igjen). Årsaken var en video som framstiller den tyrkiske landsfaderen Mustafa Kemal Ataürk (1881-1938) som homoseksuell.

Til sammen har flere tusen tyrkiske nettsteder blitt stengt av myndighetene, flere av dem drevet av etniske minoriteter som kurdere og armenere. De siste påstår hardnakket – og har i det siste fått støtte av USA – at de som gruppe ble utsatt for folkemord i 1915. Dette blir sterkt tilbakevist av tyrkiske myndigheter, og nettsider som støtter opp om den versjonen av historien resten av verden er enig om er riktig blir ikke godtatt.

Håpløst i Australia
Mer overraskende er det kanskje at Australia, som regnes som et liberalt demokrati, nå er med på listen. Landet innførte allerede i 1999 nettsensur, og har det siste året strammet enda mer inn.

I fjor gikk det så langt at stjernetegnet Jomfuen ble fjernet fra det australske nettet. I 2008 ble Australias nettpolitikk betegnet som verre enn i Iran.

Norge er ikke med på listen over sensur-land. Her i landet blir riktignok barneporno filtrert ut gjennom et frivillig samarbeid mellom nettleverandørene og politiet. Det kan tydeligvis også Reportere uten grenser leve med.

Annonse


Annonse


Annonse


Annonse