Annonse


Endelig en skikkelig sexy mobil

Vi kan like gjerne si det med en gang: Få telefoner som finnes i butikkene i dag er like oppsiktsvekkende som LGs BL40, også kjent som New Chocolate.

Det skyldes først og fremst den helt unike skjermen, som har 21:9-format. Altså det som karakteriseres som ekte bredskjerm, som gir en fullverdig kinoopplevelse. Slike skjermer har såvidt begynt å dukke opp på TV-markedet, så å se noe sånt på mobiltelefon er definitivt en uvanlig opplevelse. For denne skjermen er virkelig bred.

Skjermbredden bidrar også til at hele telefonen er eksepsjonelt avlang. Den er smal og tynn, men veldig høy. Formfaktoren ligner ikke noe annet på markedet. Men samtidig, den føles aldri nevneverdig upraktisk å holde i, den passer godt i lomma, og den er gjennomført solid.

Annonse


Solid og gjennomført
Designmessig er det liten tvil om at LG har gjort en god jobb. Dette er en telefon som skal legges merke til, og alle detaljer er hundre prosent gjennomtenkt. Det er ikke bare at skjermen er oppsiktsvekkende, hele konstruksjonen ellers er meget solid, og utseendet er behagelig minimalistisk. Det er få direkte synlige knapper, ingen på forsiden, og flere langs sidene. Disse lar deg utføre vanlige funksjoner som å endre volumnivået, aktivere kamera, og lignende. Selv USB-pluggen er elegant skjult bak et solid lokk som likevel er meget enkelt å åpne. Så både designet, gjennomføringen og konstruksjonen fortjener toppkarakter. Veldig bra.

Mer om skjermen: I tillegg til å være meget bred er den også særdeles skarp. Oppløsningen er nemlig på flotte 800×345 piksler, og i tillegg til dette er selve kvaliteten imponerende. Fargene er veldig levende, og sortnivået er blant de beste vi har sett på en mobiltelefon. Og skjermen er ikke OLED en gang. Så igjen, toppkarakter for skjermkvaliteten også.

Det ytre er altså kjempebra. Det er lite å utsette på, med mindre du har en medfødt skepsis til 21:9-skjermer og føler at det hele blir alt for stort. Eller er redd for å få litt oppmerksomhet.

Klønete menyer
BL40 bruker LGs egne menysystem som både er fargerikt og stilig, og forvirrende på samme tid. Bruken av menyene er langt fra så knotete som Symbian, for eksempel, men er et godt stykke unna logiske og intuitive menyer som, la oss si, iPhone.

Systemets grunntanke er at du har flere hovedskjermer, og du kan bla mellom disse ved å dra fingeren til venstre og høyre. De forskjellige skjermene har diverse bruksområder, der du bruker en til å legge inn snarveier til kontakter, en annen til applikasjoner, og så videre. På selve oppstartsskjermen kan du putte widgets som utfører forventede funksjoner som å vise været, klokke, kalender og lignende. Disse kan plasseres fritt rundt. Ved å trykke på den øverste delen av skjermen får du opp en snarveimeny som lar deg justere funksjoner som WLAN, alarm, bytte profil og andre.

LGs litt merkelige tankegang viser seg imidlertid i menyenes små særegenheter. For eksempel, i stedet for å bytte mellom hovedskjermene på normal måte, kan du gå over til en kubemodus, der menyene zoomes ut og fremstår som en tredimensjonell kube. Du kan da bytte mellom disse skjermene ved å dra fingeren akkurat som før, bare at nå får du en fancy 3D-effekt. Vi ser ikke helt poenget med å bruke ressurser på denne måten, det har jo ingenting å si i forhold til funksjonaliteten.

Når du går inn i selve menyen, fra hovedskjermen, blir du fremstilt med en rekke ikoner som åpner alle de applikasjonene du forventer. Meldinger, internett, innstillinger, klokker, bilder, kamera, alt sånt. Om du ønsker det kan du plassere telefonen horisontalt, og rutenettet med ikonene tilpasser seg til det, slik at det hele blir mer oversiktlig.

Hakkete
Det er imidlertid tydelig at LG må jobbe mer med navigasjonen. Det er rett og slett en del elementer med menysystemet som ikke er så logiske, selv grunnleggende ting som å slå opp i meldinger, oversikten over siste samtaler eller det å sortere e-post, er ofte unødvendig kompliserte. Det å skrive inn tekst er også klønete. I portrettmodus bruker man et nummerisk tastatur med bokstaver, akkurat som på vanlige mobiltelefoner uten trykkskjerm. Legger du telefonen horisontalt byttes tastaturet til full QWERTY, men det er ikke bra nok. Det er vanskelig å treffe riktige taster, og eksepsjonelt lett å treffe mellomrommet i stedet for bokstavene på nederste rad. Resultatet ble at det å skrive en kjapp SMS ble ofte i overkant frustrerende.

Nettsurfingen er heller ikke optimal, i vertikal modus blir store delen av sidene vist frem, da det er såpass mye skjermplass, men det er ikke spesielt lett å trykke på lenkene, og telefonen reagerer ofte ikke godt nok på at vi vil zoome inn (selv om multitouch støttes). I horisontal modus må man skrolle fryktelig mye for å få lest hva som står.

Et større problem er imidlertid hastigheten. Hele menysystemet er lite responsivt, og telefonen reagerer ikke alltid like raskt og elegant som vi hadde forventet. Skjermen er kapasitiv, og vi hadde derfor regnet med smertefri og elegant operasjon, men det er faktisk ikke tilfellet. Vi blir bekymret av å se at noe så grunnleggende som telefonlisten faktisk tar noen sekunder å laste inn. Det samme gjelder også mer avanserte funksjoner som nettopp nettsurfing, der mer komplekse sider tar alt for lang tid å hente ned.

Kan det meste
Når det er sagt er BL40 er meget funksjonell telefon. Den gjør så godt som alt man skulle forvente av en moderne mobil, inkludert støtte for alle trådløse forbindelser, GPS, et fint 5 megapikselkamera, avspilling av det aller meste av medier og så videre. På tross av dette er dette ikke en ren smarttelefon. Det finnes ingen applikasjonsbutikk her, og ingen nevneverdig frihet til å tilpasse telefonens funksjonaliteter. Det følger imidlertid et utvalg av Google-programmer (kart, epost, YouTube, blogger og søk), i tillegg til diverse andre, mer eller mindre nyttige programmer. Googles applikasjoner er langt fra så godt tilpasset BL40 som tilfellet er med Android-telefoner eller iPhone, men de finnes nå der.

Kameraet har bra med spesifikasjoner, godt fotolys, men resultatene er stort sett midt på treet. Det funker, bildene holder en viss kvalitet, men skarpheten og fargegjengivelsen kan ikke måle seg med andre mobiler som legger mer fokus på kameramulighetene. Videoopptakene er tilsvarende: VGA-oppløsning er greit nok, men ikke forvent noen slående resultater. Ett pluss er imidlertid at den store skjermen og telefonens format gjør kamerafunksjonen lett og god å bruke.

Best på film
Det er imidlertid helt klart filmavspillingen som vinner takket være skjermformatet. BL40 klarer å spise det meste av formater, inkludert DivX og XviD, og den flotte, skarpe skjermen gjør en veldig god jobb når det gjelder å vise innholdet frem. Så der er det ingenting å utsette. Det eneste spørsmålet er hvorvidt vi virkelig trenger å se film på bussen i ekte kinoformat. Men slik er opp til hver enkelt å avgjøre, og det er klart at BL40 egner seg glimrende til filmtitting. Og heldigvis er BL40 blant den voksende rekken telefoner med 3.5 mm-utgang for hodetelefoner, slik at du kan sette inn ditt eget headsett uten problemer. Telefonen har imidlertid bare 1 GB med lagringsplass, så kjøp minnekort om du har tenkt å bruke den som mediespiller i utstrakt grad.

Alle disse funksjonene, spesielt skjermen, regner vi med, har en pris. Batterilevetiden er nemlig ganske elendig. Det var sjelden at telefonen varte lenger enn en dag, og det er egentlig bare like greit å automatisk plugge den i veggen hver kveld for å være på den sikre siden.

Ikke for alle
New Chocolate er altså en veldig blandet opplevelse. Telefonen er kjempeunik, den skiller seg veldig ut, samtidig som den spesielle formen faktisk har nytte for seg: Opplevelsen av å se film på den brede skjermen er noe av det beste med hele mobilen. Det øvrige designet fortjener også ros. BL40 er funksjonell, den gjør alt man forventer, klarer til og med å ta godkjente bilder og fungerer som en solid mediemaskin.

Men samtidig er vi skuffet over den rotete menyen, som ser pen ut, men er ikke designet for stressfri navigasjon. Når det i tillegg ofte er nokså tregt og lite responsivt, blir resultatet enda mer skuffende. Den dårlige batterilevetiden bidrar heller ikke positivt til totalinntrykket.

Vi liker at LG prøver nytt. Vi liker at noen tør å designe en trykkskjermbasert telefon uten å prøve å etterligne iPhone direkte. Vi ser konturer av noe veldig interessant her. Men LG må jobbe litt med brukervennligheten, og klarer de det, kan den neste utgaven av Chocolate bli en klassiker.

Annonse