Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Stort plattformspill på liten konsoll

SPILLTEST: LittleBigPlanet passer glimrende på PSP.

LitteBigPlanet ble lansert med mye omtale og gode anmeldelser (fra oss inkludert) for ett års tid tilbake.

Det var tross alt et på mange måter revolusjonerende spill – det kombinerte meget solid plattforming på noen skikkelig kreative og flotte brett, og muligheter for å designe helt egne utfordringer via en avansert, men samtidig brukervennlig editor. Når vi la til solide flerspillermuligheter og spillets utrolige sjarm og personlighet, er det ikke rart det ble en vinner.

Nå skal altså LittleBigPlanet inn på PSP, som tilfellet er med så mange andre av Sonys viktige PlayStation-spill. Noen ganger fungerer slike porter fantastisk, andre ganger er de mindre vellykket.

Heldigvis er LBP et slikt type spill som gjør seg veldig godt på PSP. Det er tross alt et plattformspill, som krever rimelig ukomplisert kontrollsystem, så et lite format passer godt med konseptet.

Ivaretatt
Det er veldig hyggelig å se at LittleBigPlanet på PSP aldri føles som en billig port, presset inn på underlegen maskinvare. Nei, sjarmen, humoren og ikke minst spillbarheten er intakt. Klart, vi merker at noe er blitt kuttet ned, men det må man bare regne med.

Spillet beholder storebrorens søte personlighet. Så igjen får vi spille som den lille sackboyen, et lite tøyfigur hvis ansiktsuttrykk vi kan styre gjennom enkle trykk på PSPens d-pad. Sackboy beveger seg gjennom brettene ved å du bruker den analoge stikken, og du kan også hoppe inn og ut i brettene (det finnes to «dybdenivåer») samt dytte og dra i visse objekter ved å holde inne den ene skulderknappen. Alt dette får du tydelig forklart i opplæringsbrettet, som med humor geleider oss gjennom de grunnleggende kontrollteknikkene.

Verdens mest sjarmerende
Brettene i spillet er igjen nydelig konstruert av liksom-ekte materiell som treverk, tøy og andre stoffer. Det bidrar til det særdeles unike utseendet til LittleBigPlanet, et utseende som få har fremdeles klart å matche. Områdene i PSP-versjonen av spillet er helt nye, og det er over 30 av dem. Samtlige er igjen inspirert av diverse land (Australia, Kina og Egypt, for eksempel), der landenes kultur og unike skikker gjenspeiles i brettdesignet, musikken og det generelle utseendet. Alle brettene har en underliggende tematikk, men spillmekanikken går først og fremst ut på å bare komme seg gjennom brettene ved å hoppe gjennom stadig mer komplekse plattformsekvenser. Som senere også utvides til bruk av diverse brytere, kjøretøy og muligheten til å ta knekken på enkle motstandere. Igjen, mekanikkene, gjennomføringen og hele tankegangen er godt kjent fra PS3-versjonen av spillet, men de nye utfordringene gjør at det er et svært trivelig gjensyn med LBP-universet.

Utviklerne har justert litt på visse spillelementer. Har du spilt PS3-versjonen av LBP, husker du sikkert at kontrollen hadde tendenser til å være litt «flytende», noe som til tider reduserte presisjonen. På PSP virker det som om kontrollen er strammet litt opp, at den flyter litt mindre. Selv om det fremdeles føles litt løst noen ganger. På PS3-versjonen kunne man også «gå innover» i brettene over tre plan, på PSP er det redusert til to. Spillet er altså utelukkende i to dimensjoner, men du kan på visse steder hoppe inn i dybden for å nå bestemte områder.

Et pluss er at PSP-utgaven av spillet gir deg ubegrensede liv. På PS3 kunne du bare respawne et visst antall ganger på siste lagringspunkt, før du måtte starte brettet på nytt. På PSP kan du dø så mye du vil og alltid starte fra siste lagringssted. Bra.

Fullt av underholdning
Så når alt kommer til alt er den riktige følelsen der. Du hopper rundt, plasserer klistremerker, drar i brytere for å låse opp nye områder, du samler inn bobler for å dra inn poeng og finne nye klær til sackboyen, det er totalt sett ikke stor forskjell fra PS3-utgaven. Du kan fremdeles åpne en liten meny for å bytte klesplagg som sackboyen skal ha på seg, noe som åpner for ganske mye tilpasning.

Det som er synd er at du ikke får vist vedkommende online, da spillet ikke har noen flerspillermuligheter. Utviklerne har påpekt at det var et bevisst valg på grunn av manglende ressurser, men det er likevel synd.

Bygg eget
Det som er intakt er mulighetene for å designe egne brett. Det var tross alt det som gjorde originalspillet så unikt. Rimelig ukompliserte og fleksible verktøy som lot deg bygge fullverdige verdener som lett kunne måle seg – eller overgå – brettene som fulgte med spillet.

Disse verktøyene er fint oversatt til PSP. Noen justeringer er gjort, og stort sett er det like elegant å plassere objekter rundt i verdenen, slik at du kan bygge et helt greit fungerende brett på rimelig kort tid. Klart, det å lage noe som er ordentlig bra tar mye lenger tid og tålmodighet, så ikke forvent jobb i spillbransjen med det første. Men faktum er at det går veldig fint å laste opp egne kreasjoner, laste ned det andre har lagt ut, og slikt øker spillets levetid betraktelig.

Og ikke uventet ser det hele veldig pent ut rent teknisk. LittleBigPlanet på PSP er like sjarmerende, fargerikt og detaljert som storebroren. Selvfølgelig, noen teksturer er kanskje ikke fullt så skarpe, kantutjevningen er litt dårligere, men til å være et PSP-spill med røtter i mektige PlayStation 3 ser det forbløffende fint ut.

Så vi synes helt klart at spillet er en suksess. Det har ikke tapt nevneverdig mye av sjarmen eller spillbarheten, brettene som kommer med er kjempeartige, det er noen velkomne justeringer med, og det eneste vi savner er flerspillermulighetene. Kort fortalt, er du ute etter en solid plattformopplevelse på PSP, med muligheter til å designe egne brett i tillegg, er LittleBigPlanet det beste valget.