Annonse


800 biler i lomma

Det er litt vanskelig å tro at vi faktisk sitter og spiller Gran Turismo på PSP. De som har fulgt litt med husker nemlig at spillet har i mange år vært karakterisert som vaporware – det ble først annonsert i 2004, samtidig som PSP ble for første gang vist frem. Siden det har det vært så godt som helt stille fra Polyphony Digital.

Først nå i sommer, på E3-messen, ble spillet introdusert på nytt. Plutselig skulle det bli en del av PSPens store relansering, og slippes samtidig med den kraftig redesignede PSP Go-modellen. Gran Turismo skulle bli et viktig ledd i en revitalisering av hele PlayStation-brandet, følte vi. Ny PS3, ny PSP, og ferske Gran Turismo-spill til begge.

Hvor er moroa?
Vel, det er ikke helt slikt. Miniversjonen av Gran Turismo er nemlig ikke allverden. Det er mye å like her, men resultatet fremstår som et slags underholdningsprogram for de samlemaniske. Et eller annet sted har Polyphony glemt at vi skal ha det litt gøy også.

Annonse


Gran Turismo PSP bygger i stor grad på Gran Turismo 4 på PS2. Dermed er mye av spillopplevelsen tilsvarende, måten bilene håndteres på, måten det hele ser ut på. De fleste av banene vil være godt kjent for spillets veteraner, mange av bilene også. Det er imidlertid uansett imponerende hvor vanvittig mye innhold utviklerne har klart å dytte inn her. Først og fremst snakker vi utrolige 800 biler. Lykke til å få samlet dem alle. Baneutvalget er også formidabelt: 35 baner, de fleste av disse kan også kjøres speilvendt, og noen har flere varianter. Rundt 70 baner er det tilsammen altså. Igjen, mange av dem vil være kjent, men de er samtlige flotte og utfordrende på sine måter. De fleste er asfaltbaserte, men flere av banene tar oss til mer eksotiske, og krevende, offroad-omgivelser.

Høykvalitets
Det er ikke bare innholdet som imponerer, det gjør det tekniske også. Gran Turismo kjører med stabile 60 bilder i sekundet, og ikke overraskende er den visuelle kvaliteten forbløffende høy. Riktignok er en del av teksturene på omgivelsene ganske utvasket (det merkes spesielt på bybaserte baner), men bilene er så lekre som de kan få bli på en håndholdt konsoll. Det er også gledelig at spillet inkluderer interiørkamera, selv om det er begrenset: Du ser gjennom frontruta, men ser ikke detaljer som ratt eller dashbord. Vi hadde for så vidt ikke ventet noe annet fra Polyphony, dette er et selskap som kan Sonys maskinvare ut og inn og vet hvordan de skal utnytte den. Så Gran Turismo PSP er lekkert. Den saken er klar.

Full kjøreopplevelse
Gran Turismo har alltid likt å kalle seg selv en simulator, og har alltid fokusert på å levere en dypere kjøreopplevelse enn noen andre. Det er tilfellet også her. Selv om de aller fleste av oss ikke har vært i nærheten av en brøkdel av de 800 tilgjengelige bilene, kan vi stole på at hver av dem oppfører seg ganske lik virkeligheten. Og i tillegg til det kan vi justere visse egenskaper, ytelse, elementer som dekk og motor. Alt dette gjør en forskjell. Det er masse rom for å eksperimentere, for å leke seg med innstillinger, for å utfordre seg selv med stadig mer krevende biler. Du kan også gjøre det rimelig enkelt, og bruke den blå kjørelinjen som forteller deg når du skal bremse, samt skru på diverse hjelpemidler. Vanskelighetsgraden er fleksibel, og spillet er lett å komme i gang med selv for nybegynnere. Vi er imidlertid skuffet over at det er ingen muligheter for å kjøpe nye deler for å oppgradere bilene ordentlig.

Gran Turismo PSP er Gran Turismo på godt og vondt. Kjørefølelsen kan være realistisk, men spillet er fortsatt ganske fjernt fra virkeligheten. Det er fortsatt ingen skademodell her, og du straffes ikke for å sprette av andre biler eller omgivelsene. Den kunstige intelligensen er symbolsk. De andre bilene (og det er kun tre av dem på alle baner) bare er der, kjører sitt løp, men oppfører seg ikke menneskelig på noen måte. Misliker du disse elementene av Gran Turismo, vil ikke PSP-versjonen frelse deg.

Ingen oppbygning
Når alt dette er sagt, Gran Turismo PSP har et helt annet, grunnleggende problem. Nettopp komplett mangel på struktur. Her er det nemlig så godt som ingen progresjon. Ingen mål. Ingen følelse av å oppnå noe. Spillet har ingen kampanjemodus. Alle banene er tilgjengelige fra starten. Det er ingenting du kan låse opp, ingen hemmeligheter, ingen skjulte bonuser.

Det eneste som ligner en utfordring er en rekke opplæringsbrett. Disse ber deg utføre visse oppgaver, og formålet er å gjøre deg kjent med spillets mekanikk. Alt dette tar et par timer å komme seg gjennom, og er uansett helt frivillig. Du tjener i det minste penger – og etter noen seire åpnes også muligheten for å bruke egne MP3-filer som bakgrunnsmusikk.

Ved siden av disse opplæringsoppgavene består hele enkeltspillermodusen av det å velge bil, bane og spillvariant. Valgene der er enten time trial, drifting, eller løp mot tre andre datastyrte utfordrere.

Så alt du gjør i Gran Turismo PSP er å kjøre, tjene inn penger og bruke dem på nye biler. Dette kan gjentas i det uendelige, frem til du kanskje har fått tak i alle 800 bilene, eller eventuelt mistet forstanden.

Må fange dem alle
Vi synes ikke noe om det at spillet er designet slikt. Det føles sjelløst. Maskinelt. I stedet for en balansert oppbygning, med stigende vanskelighetsgrad, med ordentlige belønninger, blir vi tilbudt motorsportversjonen av Pokemon, der den eneste meningen er å samle. Dette er rett og slett ikke spesielt underholdende. Om ikke annet sies det at biler du kjøper i PSP-versjonen av Gran Turismo, også vil låses opp i den kommende Gran Turismo 5 for PS3.

Selve prosessen med å kjøpe biler er også ytterst merkelig. Spillet følger dagssyklus, der en ny dag starter etter at du har vunnet et par løp. Og hver dag dukker det opp et begrenset antall biler til salgs, fra en håndfull produsenter. Det betyr at etter hver dag må du gå ut i hovedmenyen og sjekke hvilke biler som har dukket opp. Og du vet aldri hvilke biler som blir tilgjengelig når, det blir kun ren gjetning. Er du ute etter en spesifikk modell, er det ikke godt å si når du får kjøpe den, uansett om du har pengene klare for lengst.

Ikke på nett
Så, enkeltspillerdelen av Gran Turismo føles ofte mer som en jobb enn noe som skal være morsomt. Da kan vi i det minste utfordre noen levende mennesker på nett, sant? Vel, nei. Spillet har ikke en gang en onlinemodus. Kun lokal flerspiller mot kompiser med PSP som er i nærheten. Dette ble vi faktisk skikkelig skuffet over, mangelen på nettspilling føles fryktelig gammeldags, spesielt for et flaggskip-spill som dette.

Gran Turismo PSP er altså teknisk imponerende, har flott grafikk, dybde, masse innhold, bilene håndteres flott, det hele oser Gran Turismo hele veien. Vi gir masse kreditt til Polyphony for å ha stappet så mye inn i så lite.

Men som et spill er det veldig mangelfullt. Ingen ordentlig enkeltspiller, ingen ordentlig flerspiller, bare meningsløs kjøring. Vi har ikke sansen for dette. Slapp AI, ingen staffesystem for dårlig kjøring og snodig opplegg for innkjøp av biler gjør spillet ytterligere tvilsomt. Skal du ha det moro med et bilspill på PSP, kjøp deg heller Motorstorm, som også er ute i disse dager. Skal du være samlemanisk, er Gran Turismo et fint valg.

Gran Turismo PSP slippes den 1. oktober

Annonse