Herlige Beatles

Harmonix har nå klart en gang for alle å bevise hvor langt musikkspillsjangeren er kommet. Fra den spede begynnelsen med skranglete plastinstrumenter og coverlåter, til dette, den hellige Gral: The Beatles i fullstendig digitalt format. Med unntak av CD finnes ikke den legendariske Beatles-katalogen tilgjengelig noe sted i digital eller nedlastbar form (lovlig, altså). Men Harmonix og MTV har likevel fått det til. Det må ha tatt årevis å navigere seg gjennom denne labirynten av lisenser, rettigheter og forskjellige ansvarshavende. Men likevel er spillet nå her, og lever så til de grader opp til forventningene.

Dedikert
Det er forbløffende hvor mye jobb som er blitt lagt inn i dette spillet. OK, Guitar Hero Metallica klarte noe tilsvarende, å dedikere et spill til ett band og levere en musikalsk og visuell opplevelse som kunne tilfredsstille både tilfeldige spillere og hardcore fans, men det er Beatles vi snakker om her. Litt annen liga. Her er det ingen rom for feil.

Harmonix har imidlertid fått solid oppbakning. De to gjenlevende Beatlene (Ringo Starr og Paul McCartney) har bidratt med ekspertise, og Yoko Ono samt sønnen til George Harrison, Dhani, har hatt sitt å si under utviklingen. I tillegg hjalp sønnen til Beatles-produsenten George Martin, Giles, til med å gjøre lyden optimal. Så det er ingenting å si på støtten fra industrien og Beatles selv.

Da var det altså opp til utviklerne å leve opp til presset. Og det har de klart. Fra første stund ser vi at presentasjonen er totalt feilfri. Det visuelle er rett og slett herlig, menyene og bakgrunnsbildene gjenspeiler den visuelle stilen til bandets forskjellige epoker, alt er elegant, pent og lettforståelig. Spillet følger bandets karriere kronologisk, fra de første konsertene på trange Cavern Club, gjennom stadig større arenaer og studiosesjoner, til en avslutning på taket av Apples musikkstudio (faktisk bandets siste konsert noensinne).

Klassiker på klassiker
Det starter enkelt, naivt og sjarmerende, med korte, kjappe sanger. Twist and Shout, I Saw Her Standing There, I Wanna Be Your Man, Can’t Buy Me Love, og så videre. Tilsynelatende enkel, ukomplisert musikk, men fullt av hjerte, kreativitet og glede. Og fengende som få. Det blir naturligvis mer og mer komplekst utover, jo mer psykedeliske og eksperimenterende Beatles blir, desto mer vrien blir musikken. Vi skal innrømme at helt på slutten begynner det å bli lite grann slapt, noen av låtene kan bli noe lange og repeterende, men ærlig talt. Dette er herlig musikk og det er totalt underholdende 99% av tida.

Utviklernes harde arbeid gjenspeiles i veldig stor grad i den visuelle innpakningen. De animerte bakgrunnene er de helt klart beste vi har sett i et musikkspill noensinne. Beatles-figurene er herlig realistiske, de har et lett tegneserieaktig preg over seg, men blir aldri karikerte eller overdrevne. Utseendet deres endrer seg selvsagt med alderen, og de mange stilskiftene til bandet. Under studiosesjonene har Harmonix designet noe som heter dreamscapes. Det betyr at hver låt starter med bandet som står i studioet, men endrer seg til lekre drømmesekvenser som følger sangenes tematikk. Det er skikkelig kult å se på. Synd at vi må spille samtidig.

Rent visuelt og grafisk er altså Beatles Rock Band en overveldende suksess. Spillet setter ny standard for hvordan musikktitler kan, og bør se ut. Vi er virkelig imponert.

Gjennomført
Lyden er også viktig, spesielt når vi snakker om et musikkspill som bygger på såpass gamle opptak. Igjen har Harmonix, med hjelp fra Apple Corps, gjort en fremragende jobb med å børste støvet fra denne klassiske musikken, og tilpasse den til spillformatet. Beatles har faktisk aldri hørtes bedre ut, utrolig nok. Instrumentene høres tydelige og klare ut, og det er jo en nødvendighet når vi snakker om et spill som splitter alle låtene i separate spor. Noe man aldri i verden tenkte på da sangene ble spilt inn på 60-tallet – tokanals stereo var jo et nytt konsept da!

Det er altså ingen tvil: Dette er teknisk sett en fantastisk pakke. Grafikken, innpakningen, lyden, alt er av høyeste klasse. Og setter som sagt en ny standard for alle musikkspill fremover.

Harmonisk
Så var det spillbarheten da. Klart, dette er Rock Band, og skiller seg altså ikke dramatisk ut fra tidligere spill i serien. Prinsippet med hvordan vi bruker de to gitarene, trommesettet og mikrofonen har ikke forandret seg. Vi bygger opp poeng-multipliers, og aktiverer fordobling av disse (for anledningen kalt Beatlemania) når tiden føles riktig. Det skal sies at de fleste Beatles-sangene er rimelig enkle hva konstruksjon angår, og kan dermed føles lite krevende for de mest hardbarkede veteranene av musikkspill. Det er ingen avanserte riffs her eller overlange, komplekse soloer. Men Beatles handler ikke om dette heller. Det handler om å ha det gøy, og ikke minst om å være samspilt som et band. Beatles var jo på sin tid selve definisjonen på fire samstemte musikere, og spillet skal gjenskape denne opplevelsen i stua. Så ja, det er kanskje ikke så vanskelig (men utfordringer finnes, absolutt), men det er så til de grader underholdende.

Den eneste nyheten av betydning er vokalharmonier. Kort fortalt betyr det at du kan koble til tilsammen tre mikrofoner, og tre personer kan altså synge harmonier samtidig. Det er krevende å sette opp, hvis du virkelig satser på fullstendig bandopplevelse og har tre personer syngende i tillegg. Det er heller ikke lett å få til, rent vokalmessig, men konseptet er glimrende når det først fungerer. Beatles var tross alt kongene av harmonisk synging, og denne opplevelsen gjenspeiles i spillet.

Låtutvalget
Vi synes det er litt synd at Beatles Rock Band kun inkluderer 45 sanger. Det går ganske kjapt å spille gjennom samtlige, og alle (med unntak av en), er tilgjengelige fra begynnelsen av i quick play-modusen. Det er likevel verdt å spille gjennom karrieren, om ikke annet for å få achievements, låse opp fotografier og filmklipp av bandet, og få tilgang til den siste sangen, The End.

Det er viktig å huske at Beatles-spillet, i motsetning til for eksempel Metallica og Aerosmith-titlene til Guitar Hero, ikke inkluderer musikk fra andre artister. Dette her handler 100% om ett band. Og 45 perler fra deres karriere er ikke ille i det hele tatt, og beviser hvor mye flott musikk Liverpool-kvartetten har skapt. Det er et par låter vi savner, men Harmonix lover allerede betydelige mengder nedlastbare spor, så det problemet blir løst på sikt. Husk at Beatles Rock Band ikke støtter noen andre nedlastbare sanger fra Rock Band-katalogen. Ganske logisk egentlig, spillet er ment til å stå fullstendig på egne bein.

Du kan selvsagt spille på nett, konkurrere med enkeltinstrument eller gå gjennom hele karrieren med fullt band online. Spillet inkluderer i tillegg såkalte utfordringer, som baserer seg på brett fra kampanjemodusen, og som gjør det mulig å låse opp enda flere skjulte bilder fra bandets historie.

Herlig underholdning
For å avslutte, Beatles-spillet er altså en respektfull, kjærlighetsfylt hyllest til et band som på mange måter bidro til å skape moderne musikk slik den fremstår i dag. Klart, det hjelper å være fan av Beatles fremfor å bare være fan av musikkspill, men er det noen der ute som med hånda på hjertet kan si at de hater Beatles?

Spillet er kanskje ikke verdens mest krevende og har ikke så mange sanger som konkurrentene, men alt er 100% kvalitet. Det gjenspeiler det å være en del av et band i større grad enn både Guitar Hero og Rock Band har klart tidligere. Harmonix har klart å leve opp til alle forventninger, og har satt nye standarder hva kvalitet angår. Dermed kan vi ikke si annet enn at vi anbefaler Beatles på det varmeste, for dette er virkelig et spill som varmer hjertet.

Guitar Hero 5 er også ute i disse dager, følg med for anmeldelse snart!