Hopp til navigasjon Hopp til innhold
Nye Batman-spillet er blant titlene som selges hos Gamesload

Verdens beste superheltspill

SPILLTEST: Det er ingen tvil, Batman er sjefen.

Batman har hatt en formidabel oppsving den siste tiden, takket være to glimrende filmer. Klart, det finnes mange andre gode superheltadaptasjoner på film, men spesielt fjorårets Dark Knight skilte seg dramatisk ut. Når det gjelder spill derimot, har gode superhelt-titler vært mangelvare. Spillene kommer på rad og rekke, i forbindelse med aktuelle filmer, men få av dem er virkelig gode.

Det som imidlertid er unikt med Batman: Arkham Asylum er at spillet på ingen måte følger noen av de nylige filmene. Det er et helt uavhengig spill, som har i hovedsak forbindelser til tegneserieuniverset, ikke Christopher Nolans filmer. Men samtidig nyter spillet av oppmerksomhet rundt karakteren.

Film eller ikke, og forsåvidt Batman eller ikke, Arkham Asylum er helt klart et av de beste action/eventyrspillene nå på sensommeren. Uansett. Det er forbløffende bra. Og det er det som er hovedpoenget.

Galehus
Spillets designere har plassert hele spillet på Arkham-øya utenfor Gotham, der det beryktede asylet for byens mest sinnsyke kriminelle er plassert. Det starter med en glimrende, delvis interaktiv sekvens, der Batman leverer selveste Joker til asylet, nok en gang, og du følger de to mens Jokeren blir eskortert inn i fengselets ganger. Fra første øyeblikk merker vi hvor troverdig spillet er til mytologien. Den genuint forstyrrede Joker spytter ut hysteriske replikker (stemmearbeidet er fabelaktig gjort av Mark Hamill) og vi blir med en gang dratt inn i den korrekte stemningen.

Batman innser raskt at Joker var litt for lett å fange denne gangen, og det viser seg at moromannen hadde en plan hele tiden. Det er nemlig selveste Arkham som nå skal bli hans base, et ledd i hans nyeste, onde plan. Arkham er jo tross alt fullt av skurker, og disse samarbeider gledelig med Jokeren. Dermed åpnes det for et spill som ikke bare fokuserer på konflikten mellom de to erkefiendene, men også lar oss møte på store deler av tegneserienes superskurk-galleri. Og de slemmingene vi ikke møter personlig, dukker gjerne opp i datafiler vi finner rundt omkring, eller refereres til på andre måter.

Arkham Asylum er et tredjepersonsspill, men er langt fra noe tradisjonell actiontittel. Her blandes det kamp, sniking og noe plattforming sammen med intelligent gjennomført progresjon og muligheter for utforskning. Og de aller fleste av disse elementene er utrolig gjennomtenkte.

Flytende kamp
Kampsystemet, for eksempel, er i utgangspunktet veldig enkelt, men samtidig svært tilfredsstillende. Du bruker en knapp for angrep, en for kontraangrep og en for å forvirre fiendene. Nøkkelen er å rytmisk bruke disse knappene, fokusere på korrekt timing, slik at de omringende motstanderne blir effektivt slått ut før de skader deg for mye. Når du får det til å flyte ved å kombinere de forskjellige knappene, bygger du opp en «multiplier», samt åpner for bruk av ekstraangrep. Det er også viktig å unngå å bli skadet, da helsen ikke regenereres automatisk mens du slåss – men du får den tilbake når du har tatt ut samtlige fiendene i området.

Det finnes andre måter å slåss mot motstandere på. Batman er usedvanlig dyktig til å klatre, og du vil ofte kunne stille gli ned fra høyden og slå fiendene rett ut. Du kan også snike deg bak dem og ta dem ut. Dette er spesielt nyttig når motstanderne bærer skytevåpen. Da kommer snikemekanikken inn i bildet, da Batman selv er ubevæpnet og tåler ikke å bli skutt på spesielt godt. Det er altså lagt opp til at du i all stillhet plasserer deg bak fiendene og trykker på riktig knapp i tide. Dette blir selvsagt stadig mer utfordrende utover, med fiender som er mer oppmerksome og utstyrt med gadgets som advarer omgivelsene.

Utforskning
Det som bidrar stort er Batmans «detektiv modus», en måte å se omgivelsene på som gjør verdenen mer monokrom, men opplyser viktige elementer du bør være oppmerksom på. I denne modusen er fiendene også mye mer synlige, og merket med blått hvis de er ubevæpnet, og rødt om de har skytevåpen på seg. Denne modusen gjør altså snikingen enklere, men hjelper også med gåtene. For eksempel vil du flere ganger kunne skanne miljøet etter spor, for så å følge dem. Et godt eksempel: Vi skanner en whiskyflaske, og følger etter alkohol i lufta som vår forfylla motstander pustet ut. Smart og stilig.

Batman har flere gadgets. Batarang er en selvfølge, og kan brukes både til å ødelegge visse elementer i miljøet, og angripe motstandere. Med et trykk på høyre skulderknapp kan vår helt skyte ut en line og dra seg oppover i høyden, noe som er veldig akrobatisk og kult. Du vil også kunne sprenge visse vegger ved å spraye en eksplosiv pasta på dem, dra fiender og visse objekter til deg og skanne elektriske innretninger for å sprenge dem. Alle disse vertøyene er glimrende implementert, og du får genuint bruk for dem uten at de føles som gimmicks.

Bygg videre
De fleste gadgetene kan også oppgraderes. Du kan også oppgradere dine kampteknikker, samt øke helsenivået. Oppgraderingene gjøres ved å bruke erfaringspoeng som du igjen samler ved å vinne kamper og finne skjulte hemmeligheter. Hemmelighetene står The Riddler for, og noen av dem er virkelig skarpe gåter, mens andre kun innebærer at du klatrer inn i en sjakt og finner et lite, grønt spørsmålstegn. Disse mulighetene for utforskning er også meget godt implementert. Spillet er stort sett helt lineært (med noen få unntak), men du blir til enhver tid fristet til å titte litt rundt, for kanskje finnes det noe artig bak neste hjørne.

Arkham Asylum byr altså på kamp, sniking, gåter og mye annet. Det er ikke det første spillet i historien som kombinerer sjangere litt, men poenget er at Batman gjør alt så elegant. Ingen av spillets elementer føles påtvunget, alt glir elegant inn i hverandre, og alt sammen føles så fantastisk Batman-aktig.

Lekkert
I tillegg til dette er spillet så herlig stemningsfylt. Mørkt, dystert, deprimerende, forskrudd. Det er ikke uten grunn at det hele gjerne sammenlignes med Bioshock, Arkham Asylum har ikke rent få likhetstrekk med Rapture. Den fantastiske grafikken bidrar med sitt: Spillet bruker Unreal Engine 3 for alt det er verdt, og preges av lekre teksturer, topp animasjon og massevis av detaljer. Selve Batman er stor og dominerende, og spesielt imponerende er de mange fantastiske bossene du vil møte på jevnlig. Og enda bedre er det at rent teknisk er spillet på topp, med ingen hakking eller andre kjipe bugs. Det er ikke hver dag et spill har såpass bra spillbarhet, såpass god grafikk og er såpass gjennomført teknologisk.

Lydsiden er like bra, vi har allerede nevnt hvor bra stemmearbeidet til Joker er, og de øvrige skuespillerne leverer også glimrende.

Ved siden av hovedkampanjen med passe solid lengde kan du delta i en rekke separate utfordringer, men Arkham Asylum har dessverre ingen flerspillermuligheter.

Uansett. Det er sjelden vi opplever spill med så skyhøye produksjonsverdier, så solid og elegant spillbarhet, såpass god historie og som er så imponerende teknisk. Arkham Asylum er en glimrende start på spillhøsten, kanskje ikke minst fordi vi hadde aldri ventet at spillet skulle bli så bra. Det er ikke stort mer å si enn at det er anbefalt kjøp for alle action- og Batman-elskere.