Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Et mareritt

SPILLTEST: NiGHTS på Wii er et fullstendig unødvendig spill.

OK. Hvor mange av dere spilte faktisk NiGHTS Into Dreams på Sega Saturn i 1996?

Ikke mange, nei.

NiGHTS Into Dreams var riktignok et populært spill i sin tid, på en mindre populær konsoll. Det er en kultklassiker som har sine fans den dag i dag.

Men – hvor mange av dere har sittet i 12 år og ønsket seg en oppfølger?

Ikke så mange, nei. Kultklassiker eller ikke, NiGHTS har aldri slått oss som et spill som har trengt fornyelse, en ny nestegenerasjons-utgave. I hvertfall ikke når det er så komplett uinspirert som dette.

Modernisert

For dette er kjipe greier. NiGHTS: Journey of Dreams, som denne Wii-eksklusive oppfølgeren heter, tar en den grunnleggende spillbarheten til originalen og legger til noen komplett irrelevante nye sekvenser. Og den grunnleggende spillbarheten til originalen er heller ikke noe å hoppe i taket for.

Hva slags spill er dette egentlig? NiGHTS forteller en historie om to barn som entrer en magisk drømmeverden i søvne. Begge disse har separate kampanjer du kan spille gjennom i valgfri rekkefølge.

Når det gjelder spillbarheten, er dette først og fremst et plattformspill. Et plattforspill som ikke nødvendigvis følger de tradisjonelle rammene, som tilbyr en litt annerledes opplevelse enn de fleste i sjangeren. Men annerledes betyr ikke alltid noe positivt.

Det første problemet med NiGHTS er at det i det hele tatt slippes eksklusivt til Wii. Nemlig fordi kontrollsystemet som benytter konsollens unike bevegelsesfølsomme styring er den absolutt dårligste måten å spille på. Du beveger figuren ved å peke i den retningen du vil at han/hun skal fly. Noe som er plagsomt og unøyaktig. Vi tror utviklerne har selv skjønt at deres implementasjon av bevegelsesstyring var svak, og lar oss derfor bruke både den klassiske kontrolleren og GameCube-kontrolleren. Og da blir kontrollen øyeblikkelig mer logisk, med fornuftig bruk av to analoge stikker.

Det andre problemet er at det er bare så usjarmerende. Sega prøver å skape et artig persongalleri med interessante figurer, men lykkes ikke. Selve hovedpersonen, som heter NiGHTS og som er en androgyn narr (de to barna blir på en måte ett med NiGHTS når de er i drømmene) er skikkelig ubehagelig å se på, og enda verre å høre på. Nei, Sega, overlat slikt til Nintendo, de kan det med å sjarmere oss med interessante personligheter.

Det tredje problemet er at det ikke er gøy.

Holder oss i rute

Mesteparten av brettene handler om at vi flyr langs forhåndsdefinerte ruter og samler inn diverse flytende objekter, utfører litt akrobatikk, jakter på spøkelser og spretter i ballonger og slikt. Og hvert brett avsluttes med en boss. For all del, det kan være litt kult innimellom, en del av brettene er temmelig stilige og kreative, og av og til er det mulig å kose seg. Frem til du dør altså – for da oppdager du at du må begynne hele brettet på nytt. Er dere seriøse, Sega?

Og ved siden av brettene der du flyr rundt som NiGHTS, finnes det også en rekke oppdrag der du styrer de to barna gjennom plattformlandskap med tradisjonell tredjepersons-kontroll. Disse brettene er enda verre, kontrollen er unøyaktig og det er bare dårlig designet. Ikke noe moro.

Og hele spillet varer bare i fem-seks timer. Du kan tulle rundt med noen flerspillermuligheter og litt ekstramateriale, men det hadde ikke vi giddet. Dette spillet gjør oss helt apatiske.

Joda, det er ganske pent rent artistisk, flere av drømmebrettene har et interessant visuelt design og er behagelige å se på. Teknisk derimot er det ikke spesielt imponerende, med mye grov og firkantet oppbygning av brettene og figurene. Og i tillegg klarer spillet å hakke med jevne mellomrom.

Kun for de mest dedikerte

Som vi sa, det er noen underholdende øyeblikk å finne i dette spillet. Det er mye fine farger, blå himmel og trivelig musikk, typisk Sega altså, og noen ganger kan vi se konturene av noe genuint underholdende og interessant. Men det er bare konturer. Skygger. I det store og det hele er dette en uinteressant oppdatering av et gammelt spill de færreste bryr seg om. Det finnes så mange spill på Wii som er så mye bedre. Dette her tror vi er kun relevant for knallharde Sega-fanatikere og nostalgiske Saturn-eiere.

Og når Sega først skal sette i gang med å lage oppfølgere til sine gamle serier, hva med noe ordentlig? Som Shenmue eller Panzer Dragoon? Vær så snill?

Stikkord: spilltester, testprodukt, wii