SNIKTITT: Warhawk

Det er litt morsomt at Warhawk var faktisk det aller første spillet vi prøvde på en PlayStation 3. Stedet var E3, maskninene var uferdige devkits, og hele messen var fremdeles noe skeptisk til det hele etter den kontroversielle pressekonferansen noen dager tidligere. Men bevares, Warhawk virket ganske kult da, selv om det ikke sjokkerte oss med grafisk detalj eller banebrytende spillbarhet.

Men tidene er forandret. Spillet fikk seg en grundig overhaling på et tidspunkt, og fremstår nå som en underholdende, flerspillerorientert actionfest.

Interessant nok blir fullversjonen av spillet gjort tilgjengelig til nedlastning via PlayStation-nettverket, i tillegg til at det kommer på fysisk disk på et senere tidspunkt.

Vi har hatt tilgang til en pågående betatest av spillet en liten stund nå, og har hatt god tid til å sette oss inn i spillets mekanikk.

Bare online

Warhawk har 100% fokus på flerspiller, og har hentet inspirasjon fra mange moderne suksesser innenfor onlinespilling. Vi skal innrømme at det smaker litt Battlefield av konseptet, men mens Battlefield-serien er blitt stadig mer oppblåst og komplisert, holder Warhawk det lett tilgjengelig. Det skal vært gøy fremfor komplekst.

Betatesten gir oss tilgang til en håndfull kart, samtlige med fokus på åpne områder og strategisk plassering av baser og tilsvarende. Åpent skal det være, i og med at spillet i stor grad handler om å betjene flyvende maskiner.

På bakken og i lufta

Men vi starter på bakken, til fots, som en vanlig soldat. Og bevæpnet kun med en pistol og noen granater. Spillet er nemlig fleksibelt nok til å tillatte både kamp til fots, i kjøretøy som tanks og jeeper, og fly. Som i Battlefield (slik det var i utgangspunktet, i det minste) er det ekstremt enkelt å sette seg inn i hvilket som helst kjøretøy og kontrollere det. Styresystemet er mer eller mindre likt uansett. Kjøretøyene har også flere plasser du kan innta, du kan både kjøre jeepen, for eksempel, sitte ved siden av føreren, eller betjene maskingeværet.

Vi må innrømme at vi ikke synes kontrollen til fots er helt ideell. Det føles rett og slett noe upresist. På den andre siden, mens du beveger deg på to bein (i tredjepersons-perspektiv), får du tilgang til en rekke artige våpen, som flammekaster og mektig bazooka.

Men uansett, med en gang vi entrer noe kjørbart, blir det dobbelt så gøy. Det er på en måte ikke så mye ekstremt nytt her, det finnes etter hvert nok av onlinespill som lar deg hoppe inn i diverse biler og suse rundt åpne, store brett. Men Warhawk gjør det hele med et glimt i øyet, det føles rett og slett genuint underholdende. Av en eller annen grunn bringes tankene til det første Mercenaries-spillet, det er noe av den samme følelsen her.

Det er definitivt flyene som uansett er den store stjernen her. Det er disse Warhawk handler om. Når du hopper i et sånt, er flyet satt til et mer saktegående “flyte”-modus, der du kan henge i luften eller bevege deg med begrenset hastighet. Ved å trykke på trekant skrur du på jetmotorene, og får mulighet til å utføre diverse stunts med høyre stikken, som er nyttige når du har fiender i hælene.

Overalt på brettene henger det ikoner i lufta som du kan plukke opp – disse er nye våpen og funksjoner til flyene. I utgangspunktet skyter du med maskingevær og raketter, men du kan hente inn interessante verktøy som usynlighet, miner som henger i lufta og venter på intetanende motstandere, bomber og kraftigere raketter.

Lufta er for alle

Det er uten tvil luftkampene som er den morsomste delen av spillet. De krever noe tilvenning, men når følelsen for flyene virkelig sitter, blir spillet til en hektisk, underholdende affære. Det er ikke i det minste rart at det til og med finnes en egen modus der du bare kan spille i fly, uten muligheter for å bevege deg på bakken. Hvis du for øvrig husker det herlige Crimson Skies til Xbox, vet du omtrent hva vi mener. Følelsen er ikke helt ulik.

Brettene som er tilgjengelige i betaen viser også mye av designernes kreativitet. Spesielt ett brett som består av skyskrapere som stikker opp gjennom skydekket, er imponerende designet, men også de andre ser veldig bra ut. Tropiske øyer og forblåste ørkenbyer er blant temaene brettene er designet rundt, og det er mye artig å finne på her, med skjulesteder, isolerte, små øyer, og annet snadder.

Riktignok er selve grafikken ikke verdens mest imponerende, spesielt ikke når du befinner deg på bakken. Det ser helt ok ut, men langt unna standarden som er satt av de peneste spillene den siste tiden. Når du beveger deg i lufta, er derimot det visuelle inntrykket langt bedre, med flott tegneavstand og ingen antydning til hakking, selv i denne tidlige versjonen.

Potensiale

Det er mye mer vi kunne ha sagt om Warhawk, vi kunne dypdeanalysert spillvariantene og dissektert styrkene og svakhetene til de forskjellige kjøretøyene – men slikt sparer vi til fullverdig anmeldelse. Poenget er at Warhawk er et herlig hektisk onlinespill, som har sjarm i massevis, en lang rekke gode ideer og mye kreativitet under panseret. Vi skal ikke hevde at spillet pløyer helt ukjent mark, for mye av dette har vi sett før. Men inngangsterskelen er lav, det er lett å komme i gang, og ingenting slår heftige luftkamper med alle de morsomme våpnene du får tak i.

Vi ser definitivt frem til å spille fullversjonen da den kommer i august, eksklusivt til PlayStation 3. Følg med for anmeldelse nærmere lansering.