Et potensielt våpen?

Annonse


Cyber-krig i Estland

Etter at Estlands regjering valgte å flytte en statue fra Tallin sentrum ut til forstedene har det skjedd mye. Statuen hadde røtter tilbake til soviet-tiden og var et kjært krigsminne for mange innebyggere, og valget vekket sterke reaksjoner.

Etniske russere så på det hele som et angrep på deres arv og minoritetsrettigheter, og begynte å angripe regjeringen. Ikke med slag og never, men med malware og koder. Før de visste ordet av det var regjeringens nettsider overbelastede som følge av en rekke DDoS-angrep. Mange av angrepene var så kritiske at regjeringen var nødt til å stoppe tilgangen til nettstedene for de med IP-adresse utenfor Estland i flere dager.

En militær handling?

På grunn av påkjenningene Estland har måttet takle som følge av angrepene, har mange begynt å se på cyber-angrep på en annen måte.

– Hvis et lands kommunikasjonssenter blir angrepet med en bombe, kaller man det en krigshandling. Så hva gjør man når det samme senteret blir skadet som følge av cyber-angrep, spurte en Belgisk politiker i EU etter å ha blitt fortalt om angrepene.

Annonse


En talsmann for Estlands forsvarsdepartement sammenlikner angrepet de nettopp har vært gjennom med 11. september-angrepene i USA.

Retter en finger mot Russland

Mye arbeid har blitt lagt ned på å finne ut hvem som står bak alle angrepene, og hittil har de fleste bevis pekt mot Russland. Etterforskerne av saken hevder at de har sporet opp synderen, og mener at angrepene kom fra en IP-adresse i den russiske regjeringen.

Skeptikere har immidlertid gått i mot denne påstanden, og minner om at det er uendelig mange måter å lure slike sporinger. Et sikkerhetsselskap i Finland forteller at angrepene kan ha blitt gjort fra hvor som helst, og bevisføring i en slik sak er nesten umulig.

Kilde:
Ars Technica

Annonse