Hopp til navigasjon Hopp til innhold
facebook (Ill.: Facebook.com)

Ut med Facebook-«vennene»!

Å kaste ut venner er tungt, selv om du aldri har hørt om dem.

KOMMENTAR: Jeg har de siste ukene fått flere titalls nye venner. De aller fleste har jeg aldri hørt om. Veldig hyggelig, selvsagt, at så mange ukjente mennesker tenker på meg. Og at de til og med leser ITavisen, hører på podcastene våre og ser på Klikk-video.

Privat arena

Likevel: Jeg har bestemt meg for at Facebook skal være min private arena. Folk blir jo truet med sparken for å overdrive bruken av facebook på jobb. Og vi journalister blir beskyldt for å stå på altfor god fot med kilder som har lagt oss inn i Facebooka si. Like greit å holde slikt adskilt, da.

Facebook kan nær sagt brukes til hva som helst. Men for meg er det først og fremst en kjærkommen anledning til å holde kontakten med folk jeg av en eller annen grunn har drevet vekk fra. For eksempel på grunn av jobbskifte, flytting eller endringer i sivilstatus. Det er hyggelig når gamle venner plutselig melder seg. Venner som ikke har funnet det naturlig å ringe eller sende en mail – rett og slett fordi de ikke har hatt noe konkret å prate om.

Nødvendig avstand

Facebook er rett og slett mindre påtrengende enn både fysisk kontakt, telefon, sms og e-post. Du gir bare et signal om at du er der, tilgjengelig om venner trenger deg. Det er sympatisk, nyttig – og med avstanden som vi mennesker trenger for å ikke føle oss invadert.

Så får dere heller ha meg unnskyldt, alle dere ukjente der ute som har blitt avvist. Dere er sikkert flotte mennesker som det hadde vært en glede å bli bedre kjent med. Men jeg har allerede en så stor krets å ta vare på at jeg må velge. Ingen kan være kamerat med hele verden.

Men døra mi er selvsagt åpen for alle som måtte ha noe å fortelle meg om ITavisen. Gjennom forumet, i kommentarfeltet under artiklene eller direkte til meg via e-post. Og hvem vet – kanskje vi en gang blir Facebook-venner også?

Stikkord: facebook, internett