Hopp til navigasjon Hopp til innhold
DSC01449

SPILLTEST: Guitar Hero II

Rockespillet ankommer Xbox 360. Er det fremdeles verdt inngangsbilletten?

Det som er litt morsomt med Guitar Hero er at spillserien på et vis følger den tradisjonelle rockeband-utviklingen. Spillet gikk fra å være et undergrunns kultfenomen med begrenset distribusjon til å bli kjøpt opp av store Activision, få en MTV-avtale og en rekke annonserte oppfølgere. Plutselig er Guitar Hero blitt allemannseie, og det er tross alt ikke så lenge siden entusiastene hvisket om spillet bak disken på Spider Man, og brukte store summer på å importere det fra USA.

Guitar Hero II på Xbox 360 er ikke noe dramatisk steg videre, imidlertid. Det er i essensen det samme spillet som kom til PlayStation 2 før jul, men samtidig er nyhetene såpass interessante, at selv eksisterende eiere bør vurdere å anskaffe seg tittelen på nytt.

Mer konkurranse

Og nyhetene i 360-versjonen baserer seg i veldig stor grad i konsollens innebygde styrker. For oss i alle fall er halve moroa med 360-versjonen muligheten til å låse opp achievements, sjekke status på våre venner via leaderboards, og laste ned nye sanger fra Marketplace. Dette kan man foreløpig kun gjøre på Xbox 360, og det gjør spillet uendelig mye mer konkurransepreget enn før. Vi sjekker poengsummen vår stadig vekk, og sammenligner den mot alle våre kompiser på vennelista, og vi får genuin lyst til å få låst opp flest mulig achievements, mye mer lyst enn i de fleste andre spill. Guitar Hero belønner virkelig dine ferdigheter, og få andre titler gir oss den samme tilfredsstillelsen i å oppnå noe.

Vi kan kanskje nok en gang gå gjennom hva som gjør GH så morsomt, for de som eventuelt ikke kjenner til spillet fra før.

Du får altså med en plastikk-gitar med en rekke fargekodede knapper, som kobles til USB-porten på konsollen. Du kan spille enkeltsanger, eller gå inn på karrieremodusen som er nødvendig for å låse opp ny musikk og andre hemmeligheter. Du kan også velge hvilken figur som skal representere deg og hvilken gitar vedkommende skal bruke.

Derfra er det bare å spille seg gjennom sang etter sang, med stigende vanskelighetsgrad, diverse sjangere, forskjellige tempoer. Som i et tradisjonelt rytmespill må du trykke på fargeknappene samtidig som korrekte symboler dukker opp på skjermen. Prinsippet er utrolig enkelt, gjennomføringen genial. Dette er et spill hvem som helst klarer å komme i gang med.

Vanskelig å mestre

Men så finnes det flere og flere avanserte teknikker utover, du må holde styr på flere og flere knapper samtidig, og tempoet øker betraktelig på høyere vanskelighetsgrader. Du må lære deg å bruke «star power» effektivt, da denne teknikken gir deg betydelig høyre poengnivå, og du må også lære deg å være strategisk med multipliers som flerdobler poengene dine. Hvem som helst kan plukke opp Guitar Hero og kose seg, men bare de tålmodige blir virkelig flinke.

Musikkutvalget er nøkkelen til Guitar Hero, og selv om sangene her er noe svakere totalt sett enn utvalget i det første spillet, er det likevel mer enn nok å sette tennene i. Fra de ukompliserte riffene tidlig i spillet, til vanvittig krevende Freebird. Xbox 360-versjonen har også en del nye sanger å by på i forhold til PS2-utgaven, selv om de fleste av de ikke fenger vår oppmerksomhet nevneverdig. Et hederlig unntak er Iron Maidens The Trooper. Gøy.

Et av de største plussene i 360-versjonen er imidlertid muligheten til å laste ned nye sanger. Per i dag er ingen tilgjengelige, men utviklerne lover både sanger fra det første spillet (fordelt på pakker som inkluderer tre og tre sanger), og muligens nytt materiale. Det vil naturligvis forlenge levetiden til spillet betraktelig.

Ikke bare alene

Flerspillermulighetene inkluderer dessverre ikke onlinespilling mot andre, antakeligvis på grunn av lag-problematikk, som kan ødelegge et så presist spill. Men det er full støtte for lokal spilling med eller mot kompiser, akkurat som i PS2-utgaven. Du kan både spille kooperativt, der to stykker deler på å spille samme sang, gjerne splittet opp i bass- og gitarspor, eller konkurrere mot en kamerat, der dere kan spille de samme notene mot hverandre, eller at hver person spiller forskjellige sekvenser fra samme sang. Naturligvis blir dette en dyr opplevelse, da innkjøp av to gitarer koster litt (og nei, du kan ikke bruke de gamle PS2-gitarene). Men deg er verdt det, synes vi. Den ultimate vorspielopplevelsen for alle som er litt lei av SingStar.

Selve gitaren er også fysisk annerledes enn PS2-utgavene; hvit, og litt råere utformet (basert på Gibson Explorer). Xbox Guide-knappen er også tilstede, men av større interesse er nettverksporten plassert på undersiden. Denne skal visstnok brukes i fremtiden til utvidelser – som for eksempel effektpedaler. Interessant.

Litt penere

Det er også på sin plass å nevne at den visuelle siden av spillet er noe oppgradert. Naturligvis ser det hele bedre ut i klar HD-oppløsning, og vi merker at figurene og arenaene har fått seg noen nye lyseffekter og litt skarpere teksturer. La oss være ærlige, spillet er fortsatt ganske stygt (på en sjarmerende måte), men i alle fall penere å se på enn på PS2.

DSC01449

Guitar Hero II på 360 er absolutt den mest komplette utgaven av spillet. Nye sanger, muligheten til å sammenligne resultater over Live og låse opp achievements, nedlastbart materiale og andre små endringer gjør at alle GH-elskere bør anskaffe seg denne versjonen. Men når alt kommer til alt er det bare en port av PS2-spillet, og sånn sett blir vi ikke blåst av gårde. Dermed glipper sekseren, som vi tross alt gav til begge PS2-spillene. Konseptet er rett og slett ikke nytt lenger. Med Guitar Hero II er et fantastisk partyspill som får et nytt liv på Xbox 360.

Stikkord: spilltester, testprodukt, xbox360_test