Hopp til navigasjon Hopp til innhold

SPILLTEST: Ridge Racer 7

Vi har ingenting imot useriøse arkadebilspill. Men RR7 på PS3 resirkulerer for mye.

I bunn og i grunn er Ridge Racer 7 det samme spillet som Ridge Racer 6. Den store forskjellen er naturligvis at sekseren kom på Xbox 360, mens den ferskeste utgaven er kun tilgjengelig på PS3. PlayStation og Ridge Racer har gått hånd i hånd i alle år, så det skulle bare mangle.

Naturligvis, det nye spillet introduserer mye nytt, endrer på en del, men når de fleste banene er identiske med forgjengeren, blir det vanskelig å kalle dette for en fullverdig oppfølger.

Du vet hva du får med Ridge Racer. Vanvittige hastigheter, null ødeleggelser av bilene, ekstremt fargerike baner og menyer det er knapt mulig å forstå seg på. Og fryktelig, men merkelig fengende technomusikk.

Mye nytt?

La oss først gå gjennom hva som skiller RR7 fra RR6. Ganske så store muligheter for oppgraderinger og justeringer av bilene er kanskje den viktigste nyheten. Bilene fordeles på en rekke klasser, og innenfor hver klasse kan du oppgradere dem med nye motorer, dekk, bedre boost og lignende. Samt fikse litt på fargen og klistremerkene. Det er ikke noe teknisk eller direkte strategisk rundt oppgraderingene, det står tydelig forklart at ny motor betyr bedre hastighet, og det er det. Dette er ikke Gran Turismo, ikke en gang Need for Speed. Realisme teller ikke, alt som teller er om bilen din kan gå raskere nå.


Se videoklipp fra Ridge Racer 7

En noe mer teknisk nyhet er derimot den såkalte slipstream-funksjonen. Kort fortalt får du bedre akselerasjon og fart hvis du legger deg direkte bak en annen bil. Dette kan utnyttes til å strategisk nærme deg motstanderen, og på riktig tidspunkt bruke den ekstra farten til å komme deg forbi ham.

Boost-mulighetene er nøkkelen til effektiv kjøring i RR7. Det vet du allerede hvis du har spilt noen av de tidligere spillene, men altså: Når du sladder rundt svingene (og det vil du gjøre mye!), lades boostmåleren din opp. Den består av tre deler, hvor da du kan benytte deg av en og en, eller fyre av to eller tre samtidig, for ultimat fartsøkning. Det finnes også visse teknikker for å lade opp boosten enda raskere, for eksempel å gå inn i en sladd øyeblikket etter at du har brukt opp boost-beholdningen din. Så litt strategi kreves der også, hvis du ønsker å bli virkelig god.

Godt med innhold

Enkeltspillerdelen handler først og fremst om grand prix-løp, og disse må du komme deg gjennom for å få tilgang til de mest interessante bonusene. Grand prix-seiere gir deg nemlig tilgang til løp arrangert av diverse utstyrsprodusenter, som igjen gir deg mulighet til å kjøpe bedre oppgraderingspakker til bilene dine.

Som sagt, selve kjøreopplevelsen er komplett urealistisk, og få bilspill klarer å fremstille det like godt som Ridge Racer. Fartsfølelsen er formidabel i senere løp, og når sladdingen og boostingen virkelig sitter, er det veldig lett å la seg skikkelig rive med. Da er Ridge Racer i sitt ess. Da er det gøy.

Men problemet, som nevnt, er at det er såpass mye resirkulert her. De aller fleste banene er identiske med baner i Ridge Racer 6. Det er noen som er eksklusive for PS3, men 95% av tiden vil du føle at du spiller det samme spillet, hvis du har erfaring med den forrige tittelen.

Grafikken er også i hovedsak den samme som på Xbox 360. Nistuderer du detaljene, vil du kanskje finne noen skarpere teksturer her og der. Men noen dramatisk forskjell kan du se langt etter. Om ikke annet, er RR7 et av de spillene til PS3 som støtter full 1080p-oppløsning.

Og når vi er inne på grafikken, så er spillet definitivt pent, men mangler detaljnivået funnet i MotorStorm, GT HD eller til og med Project Gotham Racing 3. RR7 handler på mange måter om komplett fargeoverdose, enten det er blendende solskinn og idylliske skoger eller strender, eller krafitge neonlys som lyser opp natta. Alt sammen er nydelig skarpt, passelig detaljert og kjører i solide 60 fps, men blåser deg aldri av stolen med nestegenerasjonsinntrykk.

Morsomst online?

Et veldig stort pluss i våre øyne er faktisk onlinemodusen til Ridge Racer 7. Spillet får rett og slett et nytt liv der, enten du useriøst tullekjører mot kompiser, eller setter sammen lag som kjører mot hverandre, der fokuset er å samarbeide om å få høyere poengsum enn det andre laget. Opptil 14 spillere er det plass til i fri-for-alle-løpene, og det er rett og slett utrolig gøy, uten at det er lett å sette fingeren på hvorfor. Kanskje fordi datastyrte motstandere har tendenser til å kjøre så mye mer klinisk enn ekte mennesker. Ikke overraskende er det flest japanere online, og de er stort sett umulig flinke.

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

I tillegg oppdaterer spillet automatisk dine offline-resultater til globale poenglister, litt a la PGR3. Dessverre tar det gjerne opptil en time før dine resultater er synlige, men det gir likevel en god følelse av å delta i noe stort, selv om du spiller alene.

Det er også støtte for split screen-kjøring lokalt, om du skulle ønske å prøve det.

Vi hadde ikke nødvendigvis kjøpt oss Ridge Racer 7 hvis vi hadde spilt 360-versjonen. Det er ikke så mye nytt å snakke om, men de nyhetene som finnes er faktisk ganske underholdende. For ferske PS3-eiere, som ikke har noe forhold til Ridge Racer på 360, er det en annen historie, spillet klarer å stå på egne bein for dem. Men det er nå et veldig urealistisk og ganske så ukomplisert spill, ikke passende for hvem som helst. Husk det før du går til innkjøp. Vi hadde nok gått for MotorStorm først, men RR7 er fint for deg som trenger enda ett bilspill til PS3en.

Stikkord: playstation_test, spilltester, testprodukt