Hopp til navigasjon Hopp til innhold
INGEN ADGANG: heller ikke pornobransjen er spesielt interesserte i at barn skal få tilgang til porno på nettet. Nå opfordrer de internettleverandørene til samarbeid. (Ill.: Illustrasjon: Per Ervland)

Politisk korrekt Internett

KOMMENTAR: Får vi et særnorsk Internett med formålsparagraf, nynorskvote og statsautorisasjon?

Datakrimutvalgets utredning ble lagt fram i går. Et mindretall på to – inklusive utvalgets leder – har konkludert med at Norge trenger nye lovbestemmelser som luker ut nettsider Norge ikke liker.

I og for seg lyder det fornuftig at nettsteder som formidler materiale som allerede er forbudt etter norsk lov også skal sperres teknisk for norske nettbrukere. Og som professor i rettsinformatikk Jon Bing beroligende sier til Dagbladet:

– Påtalemyndighetene er nødt til å treffe vedtak i hver eneste tilfelle og de kommer ikke til å gjøre dette systematisk.

Kina-spor skremmer

Kinesiske myndigheter har helt siden Internett begynte å bli utbredt i det veldige landet satset tungt på å holde poltisk betent informasjon vekk fra innbyggerne. I beste mening, selvsagt. Hensikten er jo å holde landet stabilt. Vi så jo hva som skjedde i 1989.

Norge er langt fra et sentralistisk diktatur, heldigvis. Bare de mest paranoide kan mistenke den sittende regjering for å ville detaljstyre hva som sies og menes i det offentlige rom.

Det er tankegangen som provoserer her. At Norge forvalter den absolutte sannhet om hva som bør være lov å se for norske borgere. Og at resten av verden helst bør dele samme syn.

Sunne og gode verdier alle er enige om…

Man kan nesten mistenke utvalgets mindretall for å ønske seg et Internett der de sunne, norske verdiene vi alle liksom er enige om blir ivaretatt, som et bolverk mot alt det fæle der ute.

Det fæle og forbudte kan den ene gangen være et gladvold-nettspill som ikke er egnet til å forarge andre enn gamle tanter, den neste en for de fleste med et normalt forhold til sex nokså uskyldig pornoside.

Om diskusjonen i Norge om slike nettsteder er avsluttet og har endt med forbud, skal altså norske borgere skjermes mot det rund baut – som et slags lokalt antiglobaliseringstiltak.

Til Sverige for å surfe

Avskyelige handlinger skal selvsagt være forbudt, både på nettet og andre steder. Ytringsfrihet er ikke det samme som frihet til å bedrive kriminalitet.

Utestenging av uønsket informasjon for en hel befolkning og til og med en kriminalisering av den tekniske brudbringeren av den samme informasjonen, er ikke kriminalforbygende virksomhet. Det blir som å polstre hele Norge fordi noen kan falle og slå seg og samtidig straffe postmannen fordi han rent teoretisk kan komme til å legge en brevbombe i statsministerens postkasse.

Resultatet kan bli at de delene av nettet som blir sperret for nordmenn kan ses om man tar seg en tur over svenskegrensa med laptopen. Da minner det plutselig om holdninger og systemer Europa gjorde seg ferdig med i det samme året da kineserne betalte med sitt blod for å si hva de mente.

Stikkord: internett