Annonse


SPILLTEST: Actionloop

Actionloop virker umiddelbart kjent. Dette har vi spilt før, liksom. Konseptet er nemlig velbrukt, sist i form av flotte Zuma på Xbox Live Arcade.

Men rent kronologisk er Actionloop visstnok en oppdaterting av spillet PuzzLoop, som igjen inspirerte kloner som Zuma. Og Actionloop ble også tidligere sluppet på Nintendo DS i USA, som Magnetica. Litt forvirrende altså, men hvem bryr seg?

Det som tross alt betyr noe er at ActionLoop besitter de herlige, hypnotiske egenskapene som gjør et puzzlespill vellykket. Og slikt passer gjerne også best i håndholdt format.

Farger er nøkkelen

Konseptet er ukomplisert, slik det for så vidt bør være i puzzlespill. En rekke med fargerike kuler beveger seg langs en spiralformet bane mot et hull. Din oppgave er å skyte ut kuler som passer med fargene i denne spiralende rekke – har du en rød kule, skyter du på de røde kulene, og den limer seg fast inn i rekken. Tre kuler ved siden av hverandre forårsaker en eksplosjon. Din oppgave er rett og slett å sprenge kulene så fort du klarer, før de kommer for nærme. Og detter de inn i huller, er det over og ut.

Annonse


De to hovedvariantene i Actionloop heter Challenge og Quest. Den enkleste introduksjonen er Quest-modusen, der du rett og slett blir presentert med flere og flere brett (60 av dem totalt), med stigende vanskelighetsgrad, nye elementer og boss-brett som dukker opp med jevne mellomrom.

Totalt kaos

De første brettene er selvsagt temmelig ukompliserte. Men fremgangen blir raskt bremset ned takket være diverse faktorer som ødelegger for deg. For eksempel brytere som endrer retningen på kulerekken, røyk som legger seg over banen og gjør det umulig å se fargene, eller sorte hull som suger inn kulene du skyter ut. Heldigvis dukker det opp noen hjelpemidler også, som klokker som stopper rekkens bevegelse, eller bomber som sprenger alle kulene av en viss farge. Balansen er der, men vi skal ikke legge skjul på at vanskelighetsgraden stiger ganske fort. Actionloop er et spill som krever sine reflekser og rask tenkning.

Challenge-varianten er faktisk enda mer hektisk. Grunnideen er den samme, men i stedet for 60 separate brett som kan spilles fritt når du har låst dem opp, får vi 99 sammenhengende nivåer som må spilles gjennom. Fra nivå 50 oppover blir det komplett kaos, med raketter som dytter kulene fremover og andre hektiske utfordringer. Quest-modusen er bedre balansert og mer underholdende.

Til slutt får vi et utvalg logiske gåter (Checkmate-modusen), som krever at du tar ut kulene som er satt opp på en spesiell måte, og med et fåtall trekk. Denne varianten er uten stressende tidsfrist, og passer derfor bedre for planlagt tenkning enn raske avgjørelser.

Det er også muligheter for spilling mot andre DS-eiere, men dessverre ingen lokal flerspiller mot datamaskinen, noe som hadde egnet seg godt når man ikke har venner med spillmaskin i nærheten.

Enkel kontroll

Actionloop er nesten perfekt skreddersydd for Nintendo DS. Kontrollen er eksepsjonelt enkel, alt som kreves er at du gjør en bevegelse i den retningen du vil sende kulen i. Begge skjermene utnyttes godt, og i ett tilfelle får du også bruk for mikrofonen…

Interessant nok følger det en ekstra cartridge i pakken. Av typen GBA-størrelse. Hva kan det være? Jo, en så godt som helt unødvendig “rumble pack”, som altså gir spillet en ristefunksjon. Når kulene slår i hverandre kjenner vi en delikat vibrasjon. Det er på en måte litt kult, men gir likevel helt overflødig. Vi kan tenke oss mange flere spill som kunne hatt bedre bruk for en ristefunksjon enn Actionloop.

Actionloop har sine små problemer. Et perfekt puzzlespill er det ikke. Og definitivt ikke noe for deg som gir opp lett. Men for alle andre puzzleelskere med en DS på innerlomma finnes det vel knapt noe bedre akkurat nå. Vanedannende, underholdende og krevende, Actionloop tilfredsstiller på de fleste nivåer.

Spørsmålet er naturligvis om du ikke har fått nok av Zuma og andre varianter av konseptet. Hvis ikke, kjør på med Actionloop.

Annonse