Nå er City Life riktignok ikke noe nytt spill i seg selv, den opprinnelige utgaven dukket opp i fjor sommer. Men Deluxe-tilnavnet innebærer en ny, oppgradert utgave, med en rekke ferske elementer, og da passer det jo seg med en ny anmeldelse.
Bysimulatorsjangeren er ikke akkurat overbefolket. De fleste av oss kjenner jo til Sim City-serien, men utenom det er det ikke nevneverdig mange tilsvarende spill der ute. Heldigvis er City Life et godt og ambisiøst alternativ til Sim City, som tar for seg problematikk andre titler gjerne ikke tør å kaste seg uti. Kanskje ikke så ekstremt rart at et fransk spill handler først og fremst om sosiale forskjeller?
Godt med plass
City Life gir oss et tradisjonelt overblikk over landet vi kan bygge byen vår på, men vi kan snu kameraet fritt rundt og zoome helt inn på førstepersonsnivå (og detaljene er fremdeles imponerende bra). Men før vi kommer i gang, må vi velge hvilket geografisk område vi vil starte med, og flere av områdene er låst frem til vi begynner å bli ordentlig flinke.
Hvert område er delt opp i flere mindre seksjoner, der kun én er tilgjengelig fra begynnelsen av, og de resterende koster penger. Det blir naturligvis nødvendig å gå til innkjøp når byen din begynner virkelig å ekspandere.
Annonse
Det første vi er nødt til å gjøre er å plassere byens rådhus på et fornuftig, sentralt sted. Deretter er det bare å sette i gang med å legge ut et nettverk av veier som kommer til å knytte bydelene sammen, og plassere bosetninger og infrastruktur.
Klassekamp
Hele spillets konsept er basert på samfunnsklasser. De tre fattigste er de som dukker opp aller først, og disse har de minste kravene. Men uansett må de tilfredsstilles, og det er derfor essensielt at dine første bydeler har nødvendige strukturer som helsetjeneste, butikker, elektrisitet og underholdningstilbud. Innbyggerne begynner raskt å flytte inn, og de krever å ha noe å gjøre. Arbeidsplasser er derfor nødvendige, og vi begynner med enkle kontorer og fabrikker, før vi avanserer til høyere statusyrker.
Når de grunnleggende systemene fungerer, og økonomien flyter mer eller mindre, er det på tide å begynne å friste de mer krevende innbyggerne. De trendy, de profesjonelle og de virkelig rike. Alle disse har sine, spesifikke krav, og forventer tilbud som er skreddersydd for dem. De trendy vil gå på gallerier og jazzklubber, de profesjonelle krever kontorbygninger med godt infrastruktur rundt.
Mye å passe på
Økonomi er selvsagt en integrert del av systemet. Det sier seg selv at du ikke kan bruke mer penger enn du har, og et av de viktigste punktene er å sørge for at budsjettet går i pluss, at strømmen leveres til hele byen og at forurensningen holdes under kontroll. Balanse er stikkordet. Du må hele tiden planlegge et par skritt fremover, men alt dette er jo kjent mark for de strategi- og simulatorinteresserte.
Det som gjør City Life unikt er spillets fokus på de nevnte klassene. Hovedutfordringen er å unngå at de lavtlønte gjør opprør mot de mer velstående eller politiet. Å sørge for at de forskjellige klassene er mer eller mindre separert ved å bo i sine egne bydeler er én løsning, men mer dramatiske skritt innebærer bygning av sosiale sentre som løser konflikter, politistasjoner og fengsler, og i verste fall, en SWAT-stasjon.
Men det skal sies at de virkelig storslåtte opprørene uteblir stort sett. Problemene begrenser seg for det meste til lokale slagsmål som løses rimelig kjapt.
Byen er naturligvis utsatt for andre problemer, som branner eller kriminalitet, men alle disse har også logiske løsninger som å bygge korrekte bygninger.
Landemerker
Den store fornøyelsen, som i de fleste tilsvarende spill, er selvsagt det å få tilgang til nye funksjoner, nye bygninger og nye muligheter. Det skal sies at utvalget av bygningstyper i det opprinnelige City Life var litt labert, men med 100 nye enheter er Deluxe-versjonen en hyggelig forbedring. Ikke nok med det, flere av de nye bygningene er herlige landemerker. Er du rik nok, kan du nå sette opp alt fra Eiffeltårnet, Frihetsgudinnen eller Sydney-operaen, til mastodonter som Petronas- eller Sears-tårnene. Disse superstrukturene er det ultimate tegnet på din bys rikdom, og er nydelig overproposjonerte.
Ikke nok med det, med en innebygd editor kan du designe egne bygninger og dele de med venner på nett.
Og for den mest behagelige opplevelsen kan du også velge å spille fri modus, der det er fritt frem for å leke seg, uten press fra kampanjens mål.
Pent, men litt uferdig
Teknisk er spillet både en fornøyelse og en plage. Grafikken er tross alt veldig skarp, og muligheten til å zoome helt inn til bakkenivå og vandre rundt i førstepersonsperspektiv er morsom, om lite nødvendig. Selv på lang avstand er det hele detaljert, fargerikt og skarpt, samtidig som ressurskravene er trivelige. Men menysystemet, for eksempel er direkte stygt. Dessuten er flere menyalternativene faktisk ikke oversatt fra originalspråket (fransk), og noen steder mangler det innhold fullstendig. Rett og slett dårlig kvalitetskontroll.
Musikken er også meget slitsom etter hvert, med gjentakende og ganske kjipe melodier. Heldigvis kan du bruke dine egne MP3-filer som lydspor.
City Life Deluxe er altså en over gjennomsnittet underholdende bysimulator, som fint klarer å konkurrere med Sim City – når enn neste inkarnasjon av denne serien dukker opp. Vordende byplanleggere vil garantert finne nok å sette tennene i her, selv om spillet kan være nokså lite nybegynnervennlig på grunn av manglende opplæringsmodus. Det er også interessant med et konsept som baserer seg på sosiale forskjeller i byene.
Så alt i alt, en anbefaling for alle strategientusiaster som trenger påfyll etter det opprinnelige City Life.
Annonse
