Hellgate: London-utviklerne bærer på mye erfaring. Dette er de samme folkene som i sin tid stod bak de enormt populære Diablo-spillene. Siden den tid har Bill Roper og hans team brutt ut av Blizzard og startet sitt eget studio (Flagship), og satt i gang med Hellgate: London. Og mange beskriver spillet som en åndelig oppfølger til Diablo-serien, men denne gang sett fra et moderne førstepersonsperspektiv, med imponerende visuell ramme og elementer hentet fra MMORPG-sjangeren. Med andre ord har Hellgate: London potensiale til å tilfredsstille lange rekker av rollespillelskere, både online-fanatikerne og de som er ute etter en involverende enkeltspilleropplevelse.
Helvete er løs
Historien bak Hellgate: London forteller om et angrep av utenomjordiske monstre, som systematisk knuser all motstand og reduserer menneskeheten til en håndfull overlevende. Det er der vi kommer inn i bildet, vår helt er en del av en London-basert motstandsgruppe som gjemmer seg i byens enorme undergrunnssystem.
Og undergrunnen var definitivt godt synlig i versjonen vi fikk spilt. Mye av spillet foregår i disse mørke, skitne gangene, men det er også rom for flotte utendørsområder. Det unike er at hele spillets verden er konstruert av byggeklosser som kan genereres helt tilfeldig. Dette betyr at områdene har potensiale til å se helt annerledes ut hver gang vi spiller gjennom.
Fleksibelt
Hellgate: London gir deg kontroll over tre fraksjoner, Templars (riddere, dyktige på nærkamp), Cabalists (magibrukerne) og Hunters, som er flinkest på avstand. Du starter med 15 grunnleggende egenskaper du kan bygge videre på, og etter en stund kan du velge klasse innenfor din fraksjon og få tilgang til flere egenskaper du kan tilpasse videre. Mulighetene for modifikasjon av din karakter er altså omfattende. Og ikke nok med det er den visuelle siden av figuren din godt ivaretatt, men massevis av rustninger og andre effekter som gir deg et unikt visuelt preg.
Annonse
Kampmekanikken har definitivt røtter i “hack & slash”-tradisjonen, spesielt hvis du benytter deg av Templar-fraksjonen (som vi prøvde i hovedsak). Men også ved bruk av skytevåpen føles spillet mer intelligent og strategisk enn ditt vanlige skytespill.
Spillets oppdrag hentes inn ved å snakke med NPC-karakterer som forteller deg hva du skal gjøre, og utviklerne satser virkelig på å designe unike og interessante quests som skiller Hellgate fra de etter hvert mange rollespill der ute.
Enkeltspillerelemenetet loves å vare i rundt 40 timer, og det kun hvis du holder deg til hovedhistorien. Potensialet er der for mer enn 100 timer med eventyr, i følge utviklerne.
Lang levetid
Men dette er bare begynnelsen. Som sagt inneholder Hellgate: London et fullverdig flerspillerelement, ikke helt ulikt konseptet bak Guild Wars. Spillerne samles i fellesområder, og vandrer ut i spillets tilfeldig genererte verden sammen. Det bygger på det såkalte “instance”-konseptet, der det er kun deg og dine venner alene mot monstre, den eneste sosiale interaksjoner foregår i disse fellesområdene, hubbene, der du kan møte andre, planlegge raids og delta i auksjoner for det beste utstyret.
Det som derimot er usikkert er spillets prissystem. MMO-elementet kan komme til å kreve en månedlig avgift, men denne vil de som kun er opptatt av enkeltspillerdelen slippe å betale. Utviklerne er fremdeles usikre på hvordan dette vil håndteres, så vi får komme tilbake til prisproblematikken på et senere tidspunkt.
Én ting er klart: Hellgate: London er et av spillene som skal styrke PCens posisjon i spillverdenen i 2007. Det ser definitivt svært lovende ut, og med såpass mange år i utvikling, med noen utrolig talentfulle mennesker bak, virker det som om suksessen er sikret.
Hellgate: London lanseres sommeren 2007, til PC. Vi kommer tilbake med full anmeldelse da.
Annonse
