Hopp til navigasjon Hopp til innhold
crackdown shot

SNIKTITT: Crackdown

Vi prøvekjører en av de store 360-satsningene denne våren. Verdt å glede seg til?

Dave Jones er en smart kar. Mannen skapte tross alt både det aller første Grand Theft Auto-spillet, og den umiddelbare klassikeren Lemmings. Ikke noe dårlig CV, akkurat.

Det var kanskje derfor ikke så rart at han gliste fornøyd når vi møtte ham i Barcelona i fjor høst og diskuterte Crackdown, hans nye Xbox 360-prosjekt.

Og vi begynner å skjønne hvorfor han gliste, nå som vi har sittet en god del timer med en nesten ferdig versjon av spillet. For dette er langt morsommere enn vi hadde forventet.

Og vi hadde ikke forventet all verden i utgangspunktet. Nok en GTA-klone, denne gangen plassert i en grafisk ujevn, tegneserieaktig verden, nok en fortelling om rivaliserende gjenger, politi og masse skytevåpen. Vi har sett det før, har vi ikke det?

Men fortvil ikke. Crackdown er moro. Det har sine mangler. Det blir ikke nødvendigvis den nye GTA. Men det er moro.

Med superkrefter

I Crackdown spiller vi en genmodifisert superagent, hvis oppgave er å rydde opp i byen som styres av en rekke tungt kriminelle gjenger. Byen består av øyer, og hver av disse kontrolleres av de forskjellige gjengene. For å ta knekken på en gjeng, må du eliminere dennes boss, men veien dit er lang. For å i det hele tatt nærme deg bossen, må du nemlig først drepe flere underbosser, som skjuler seg i diverse tungt bevoktede bygninger. For hver underboss du tar, svekkes gjengen – men de blir samtidig sintere.

Dette er jo et GTA-inspirert spill, så det er naturligvis ganske mye mer å gjøre her enn å bare kronologisk ta ut disse bossene. Det unike er at det legges langt større vekt på frihet her enn i GTA, på mer enn én måte blir hele byen din lekegrind.

For det første er det relativt åpent hvordan du skal gå frem for å utføre oppgavene dine. Takket være agentens styrker kan du velge diverse taktikker for å få best effekt. Og best av alt står du fritt til å bruke objekter du finner underveis som både våpen og beskyttelse. Utover i spillet er det snakk om mange virkelig kreative løsninger.

crackdown shot 2

Opp i høyden

For det andre er vi imponert over hvor fabelaktig spillet utnytter mulighetene som byens bebyggelse gir. Vår superhelt har nemlig én herlig egenskap, og det er å kunne hoppe veldig høyt. Dermed kan vi fritt nå selv de høyeste hustakene, klatre til topps av de høyeste skyskraperne og sprette fra bygning til bygning. Det er en fantastisk følelse å problemfritt ende opp på toppen av en ordentlig høy skyskraper og skue utover hele byen. Tegneavstanden er svært lang, og det er ikke spor av hakking. Godt jobbet!

Til forskjell fra GTA starter du spillet med en valgfritt bil fra dine oppdragsgivernes stall. Bilene som er tilgjengelige der er kraftigere enn de vanlige kjøretøyene du finner i byen, og kan etter hvert oppgraderes. Men som i GTA-inspirerte spill flest kan du naturligvis kapre hvilke som helst biler du finner underveis i byens gater.

Crackdown inneholder rollespillelementer som lar deg jevnlig bygge opp karakteren ved å bruke hans egenskaper så mye som mulig. Jo mer du skyter, desto treffsikrere blir du, for eksempel. Dessuten svever det massevis av grønne kuler på omtrent samtlige hustak, og når du plukker de opp blir du mer atletisk og kan hoppe enda lenger.

Kontrollen virker også til å være svært solid. Både kjøringen og skytingen føles stort sett helt riktig, selv om den tidlige koden har problemer med å håndtere siktingen, eller rettere sagt låser sikten seg ofte på feil objekt.

crackdown shot 3

Vær stille!

Det er andre problemer her. For eksempel en utrolig irriterende «voiceover» som gjentar de samme frasene om og om igjen, selv om du allerede har utført oppgaven du blir bedt om. Dette håper vi blir fikset i ferdig versjon.

Visuelt tilfredsstiller spillet for det meste, og det interessante tegneserieuttrykket spillet bruker, gir Crackdown en unik visuell innpakning. Riktignok er det ikke alltid like detaljert, og det føles fryktelig tomt når man klatrer oppe i høyden (vi forventer jo ikke at det skal myldre av mennesker på hustakene, men litt mer tegn på liv hadde gjort seg likevel), men generelt er det et pent og stylistisk interessant spill.

I og med at det er en tidlig versjon av spillet vi sitter med, ville vi helst ikke ødelegge for oss ved å spille for mye. Men Crackdown virker langt mer underholdende enn vi hadde tross på forhånd, og våre forventninger til ferdigversjonen er plutselig langt høyere. Så nå er det bare å glede seg til 23. februar, når spillet slippes i butikk. Vi kommer selvsagt tilbake med full anmeldelse da.